Annonse
LOKALT DEMOKRATI: Ofte foregår nominasjonsprosessen slik at alle partiene har et «ungdomsalibi. Kandidaten står på sikker plass og kommer ofte inn. Problemet er at svært mange av dem forsvinner fra politikken etter en stund, skriver gjestekommentator Jonas Stein. Fra et kommunestyremøte i Tromsø. Arkivfoto: Nordlys

Kommunene kan ikke bare styres av gretne gamle gubber

I norske kommunestyrer er menn mellom 45 og 70 år sterkt overrepresenterte. Partiene, potensielle kandidater og velgerne bør være bevisste på dette når nominasjonsprosessene nå starter.

Tall fra SSB viser at i norske kommunestyrer (2015-2019) er det fire ganger så mange menn mellom 45 og 70 år som det er menn og kvinner mellom 18 og 35 år. En slik skjevhet kan føre til at noen meninger blir sterkt overrepresentert i debatten om hvordan lokalsamfunnene skal utvikle seg og at noen saksområder, typisk de områdene som menn mellom 45 og 70 år er mest opptatt av, blir sterkt overrepresentert i kommunestyret. Det er synd for både kommunen som organisasjon og for de som bor der.

Årsaken til at gruppen «menn mellom 45-70 år» dominerer norske kommunestyrer kan være det man fagspråket kaller kohorte-effekt. På 60- og 70-tallet, da denne gruppen var unge, var politikken stort sett forbeholdt menn. Heldigvis er det ikke slik lengre, men denne skjevheten dras med videre gjennom livet. Det er lettere å stille til valg (og bli valgt) hvis man har gjort det flere ganger før. Det er dermed ikke sagt at når dagens 40-åringer blir 60-åringer, så vil denne skjevhet mellom kjønnene fortsatt eksistere.

I aldersgruppen 18-45 år er det omtrent like mange kvinner som menn som sitter i kommunestyrene. Norske partier er stort sett svært flinke til å være bevisste på kandidatenes kjønn. Mange partier, spesielt på venstresiden, har også vedtatt retningslinjer for minimumsrepresentasjon av begge kjønn og rangeringen av kandidatene på valglisten er slik at det er annen hver mann eller kvinne. Spørsmålet er om man er like bevisste på alder?

Ofte foregår nominasjonsprosessen slik at alle partiene har et «ungdomsalibi» fra ungdomspartiet. Kandidaten står på sikker plass og kommer ofte inn og blir stort sett alltid satt til å jobbe i komiteen som har med skole å gjøre («du har vært skoleelev så dette bør du kunne»). Problemet er at svært mange av dem forsvinner fra politikken etter en stund. Mye av dette skjer av naturlige årsaker. Unge mennesker ønsker å bruke tid på å studere, starte karriere i arbeidslivet eller finne den store kjærligheten og stifte familie. For den enkelte er dette rasjonelle valg, men for kommunestyrene er dette et problem.

I alle organisasjoner er det sunt at det kommer inn nye perspektiver og at det finnes forskjellige måter å se på problemene på i styrende organer. Ikke alle, men for mange av de som har vært med i kommunestyret i mange perioder, har en tendens til å henge seg opp i sine egne kjepphester og fastgrodde synspunkter. Man kan selvsagt håpe at ting vil endre seg om 20-30 år, men det aller beste er på gjøre noe med skjevhetene allerede nå. Det er selvsagt også viktig at dette perspektivet er representert i kommunestyret, men det bør ikke være overrepresentert.

Det betyr at nominasjonskomiteene ikke bare må tenke på å få med seg den ene ungdomskandidaten fra ungdomspartiet, men også må stille spørsmål om ikke kvinne (42) eller mann (31) også burde spørres om de vil stå høyt oppe på listen. I tillegg bør innbyggere i aldersgruppen 18-45 år som har lyst til å gjøre en innsats for lokalsamfunnet sitt, ta kontakt med det partiet de er minst uenig med og stiller seg til disposisjon for partiet og kommunen sin. Tilslutt må velgerne som skal gi sine personstemmer ved valget være bevisst på å bruke makten sin til å få frem nye stemmer i kommunestyret.

I USA snakker man ofte om at politikere utøver «public service» og på mange måter er det en slags samfunnstjeneste som de folkevalgte i kommunestyret holder på med. Sammen med dyktige byråkrater i kommunen bidrar de folkevalgte til at det blir tatt beslutninger om store, små og bittesmå problemer i lokalsamfunnet. I sin iver klarer de til og med noen ganger å ta beslutninger om ting som ikke er et problem. Uansett er dette et viktig arbeid for lokalsamfunnet som bør fordeles jevnere både mellom kjønn og alder.

  • Jonas Stein er tidligere byråd for Venstre i Tromsø kommune, nå dokorgradsstipendiat i statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse