Annonse
Mæland argumenterer med at større enheter skal gi bedre og mer effektive tjenester, selv om tilgjengelig kunnskap heller tyder på at det ikke er noen klar sammenheng mellom kommunestørrelse og kvalitet på tjenestetilbudet, skriver Sandra Borch (Sp). Foto: Terje Pedersen, Scanpix

Kommunereform gir mer byråkrati

De siste dagene har vi sett at kommunalminister Monica Mæland og regjeringen fortsetter kommunereformen med uforminsket kraft.

Det er ikke kommunegrensene som bestemmer kvaliteten på eldrehjemmet, brannvesenet eller barnehagen.

Trass i stor motstand, både blant velgere og folkevalgte i lokalsamfunnene, har Høyre og Frp bestemt seg for å presse gjennom flere kommunesammenslåinger. Så langt virker det som om én ting er sikker: Det blir flere kommunalbyråkrater. Fra 2015 til 2017 økte tallet på kommunalt ansatte byråkrater i sammenslåingskommunene med 3 prosent mer enn andre kommuner. Klassekampen meldte 9. juli at kommunereformen et halvår før sammenslåingene er et faktum ikke leverer på ett av sine hovedmål – mindre byråkrati.

Avisa rapporterer at «Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser […] at kommunene som skal slås sammen fra 1. januar neste år, har hatt en kraftig økning i antallet byråkrater. Fra 2015 til 2017 økte tallet på kommunalt ansatte byråkrater i disse kommunene med 9 prosent, mot bare 6 prosent i landet for øvrig. […] I alt ble det skapt 1352 nye byråkratstillinger i sammenslåingskommunene fra 2015 til 2017.» Hammerfest/Kvalsund topper lista når det gjelder vekst i byråkratiet med 100 nye årsverk i administrative stillinger.

Kommunalminister Mæland bortforklarer det åpenbare paradokset med at man i en overgangsperiode trenger flere byråkrater for å sikre at kommunene er «i stand til å levere». Men hun har åpenbart ingen konkret plan for når og hvordan overgangsperioden skal avsluttes.

Erfaringer fra Danmark (som hadde en stor kommunereform for en del år tilbake) tyder også på det samme – administrasjonskostnadene vokste i de sammenslåtte kommunene.

Mæland argumenterer med at større enheter skal gi bedre og mer effektive tjenester, selv om tilgjengelig kunnskap heller tyder på at det ikke er noen klar sammenheng mellom kommunestørrelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Med andre ord: Det er ikke kommunegrensene som bestemmer kvaliteten på eldrehjemmet, brannvesenet eller barnehagen.

Faktum er at det er at mange av de små kommunene topper lista på brukertilfredshet på barnehage, skole, helse, pleie og omsorg, økonomi og vann og avløp. Det er derfor ingenting som tyder på at de små kommunene som sådan leverer et dårligere tilbud til innbyggerne, selv om jeg er sikker på at alle kommuner – uansett størrelse – har rom for forbedring.

Heller ikke når det gjelder økonomisk effektivitet er det størrelsen som avgjør. Dovre med sine 2700 innbyggere er på topp når det gjelder totalvurdering av tjenestenivå og drift i kommune-Norge. Målingen tar utgangspunkt i seks utvalgte sektorer; skole, pleie- og omsorg, barnevern, barnehage, økonomi og kostnadsnivå. Dette viser at velferdstjenestene ikke nødvendigvis blir bedre av at kommunene blir større.

Vi ser også at regjeringa mener at kommunesammenslåinger skal gjøre det lettere å rekruttere kompetente ansatte i distriktskommunene. Dette bygger på myter. Det raser ikke inn flere søknader til en sykepleierstilling i Kvalsund om kommunen bytter navn til Hammerfest. Arbeidstakeren skal jobbe på akkurat det samme eldresenteret, ha like oppgaver, de samme arbeidskollegaene og akkurat like stort kompetansemiljø. Den eneste forskjellen er at den stedlige ledelsen er flere mil unna. Dette, som resten av reformen, skaper bare større avstander mellom folk.

Vi i Senterpartiet vil fornye samfunnet og styrke kommunene. Det gjør vi gjennom å gi kommunene større inntekter slik at de de lokalt folkevalgte kan bruke sitt gode skjønn og forbedre tjenestene sine, enten det handler om å skole eller omsorg, samferdsel eller næringsutvikling. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse