Kommunereformen er død, leve folkestyret!

Fylkesmannen vår har forsøkt å begrunne kartet med politisk synsing og tendensiøs bruk av statistiske prognoser eller spådommer om framtida som han kaller fakta.

Regjeringen ved JanTore Sanner tok initiativet til en kommunereform og stortinget vedtok denne som en genuin politisk prosess med to viktige forutsetninger. Sammenslåinger skulle baseres på lokale forutsetninger og prosesser og de skulle være frivillige. Dvs. at kommunesammenslåing eller ikke var (og er)  helt og holdent opp til befolkninga og politikerne i den enkelte kommune, Eventuelle sammenslåinger blir vedtatt  av stortinget våren 2017.

Fylkesmenn kan mene hva de vil som privatpersoner, men i embets medfør er de ikke en del av beslutningsprosessen.
Kommunestyrene  over det ganske land ba om befolkningens mening i folkeavstemminger. Konsekvensene for de kommunene som mister administrasjonen, kommunale institusjoner osv. er svært ødeleggende på et samfunnsmessig nivå.

Resultatet var  klart. Befolkninga i de aller fleste kommuner avviste sammenslåinger og dermed kommunereformen. Fristen for de lokale prosessene, satt av regjeringa var  1. juli 
Fristen og folkeavstemmingene la reformen død 1. juli.

Et bestillingsverk

Sanner var ikke fornøyd med resultatet og valgte å fortsette prosessen – som en byråkratisk prosess,
Embetsmennene – i dette tilfellet fylkesmennene ble beordra ut i distriktet for å riste i grensene –  med et egentegna kart dor kommunesammenslåing – på tross av stortingets vedtak og folkets avvisning.

Kartet som fylkesmannen vår tegna var mao. et bestillingsverk for sammenslåing (fra en politiker uten respekt for stortingsvedtak og folkets beslutning - som var villig til å misbruke fylkesmannsembetet og dets autoritet for å nå egne politiske mål). Fylkesmannen vår har forsøkt å begrunne kartet med politisk synsing og tendensiøs bruk av statistiske prognoser eller spådommer om framtida som han kaller fakta.

Fylkesmannen vår lot seg villig vekk misbruke i et politisk spill. Han har til og med uttalt at han vil tilrå tvangssmmenslåing av Senjakommunene og Lenvik for stortinget. Han kjenner stortingsvedtaket og resultatet av de lokale prosessene. Han vet at ei evt tilråding fra han er ei død sild. Utsagnet er selvfølgelig utelukkende beregna på å påvirke lokale politikere og lokale politiske prosesser. Og lokale sammenslåingsentusiaster har utnyttet fylkesmannens utspill for alt det er verdt også tilrådingsbløffen.

En demokratisk erkjennelse

En annen fylkesmann – Lars Sponheim i Hordaland – har gjort ei interessant vending i denne saka. Etter å ha «forsøkt å tvinge» Jondalen kommune til sammenslåing mot befolkningas og lokalpolitikernes vilje, fikk han mye kjeft for det. Når Sponheim presentete sitt kommunekart for Hordaland – som Sanner hadde pålagt han, var det  bare de kommunene som sjøl hadde vedtatt sammenslåing som han foreslo sammenslått. Han opptrådte ikke som Sanners løpegutt, han bega seg ikke inn på den politiske banehalvdel.

I forbindelse med framlegginga av kartet uttalte han følgende: «Vi har lagt vekt på frivillighet og vi har ikke funnet grunnlag for løsninger basert på tvang.» Bakgrunnen er at Fylkesmannen i Hordaland har en grunnleggende respekt for demokratiske spilleregler. «Kommunereformen kan ikke gjennomføres med tvang når stortinget entydig har slått fast at ref ormen skal baseres på frivillighet». Også fordi tvang setter en helt feil tone i dialogen mellom staten og kommunene som vil virke mot sin hensikt. La oss kalle det ovennevnte resonementet for  «Sponheims demokratiske erkjennelse». (Man kan også si at Sponheim nektet å la seg misbruke i et politisk spill mot småkommunene.)

Fylkesmannen i Troms har tegna sitt kart og begitt seg ut på den politiske banehalvdel - fullstendig uten respekt for sin rolle som statens øverste embetsmann i Troms, for stortingets vedtak og for demokratiske spilleregler. Kartet hans er uttrykk for en udemokratisk og autoritær tankegang og handling og kan derfor snarest leveres til det utmerkede interkommunale samarbeidsselskapet – Senja Avfall IKS. Fylkesmannen bør komme seg inn på sin banehalvdel  eller på sitt kontor  til han har tatt til seg «Sponheims demokratiske erkjennelsee» Hvis han ikke når dit, bør han avsettes.

Flertallet i kommunestyret i Tranøy har valgt å overse resultatet i folkeavstemminga og inngått en intensjonsavtale med Lenvik. Ut ifra en demokratisk tankegang og i lys av de langsiktige og ødeleggende følgene av en kommunesammenslåing - spesielt i Sør-Tranøy - ville en ny folkeavstemming etter intensjonsavtalen være en selvsagt ting. Det ville være å respektere befolkninga og deres meninger. Men det tør de nok ikke. Intensjonsavtalen er et eventyr som ikke tar for seg følgene og utfordringene for bygdene i Tranøy etter en evt. sammenslåing.

Et eventyr

Hele prosessen ligner et eventyr:

Det var en gang en konge i Finnsnes by som het Sivert. Han og hans menn, spesielt bladfykene, ville gjerne ha en stor og ordentlig by. Som f.eks. New York. Derfor ville de ha en manhattensk skyline – kjempehøge hus – på Lundhaugen. Ordentlig store byer har kjempehøge hus og skyline. Og store byer har masse folk.

Mens de drømte om den store byen, ville det seg slik at en storkonge sørpå lovet at hvis man la ned småkongedømmene ville de store bli mye større. Hurra! sa Kong Sivert og lærte seg en sang han fikk av storkongen sørpå. Den syns han var veldig fin. Den het “Vi er store, vi er så robuste”. Han sang den for småkongene i Tranøy. Jens og Jons som var konger der og som likte alt storkongen sørpå sa og kunne det utenat. De syntes sangen var  nydelig. Sammen laget kong Sivert og Jons og Jens en sang de kalte for “Intensjonssangen”. Den lød: “Alt blir som før uansett hva vi gjør”. De sang den i kongestyremøte, og de fleste mennene til Jons og Jens syntes sangene var nydelig.

Etter en sangaften sa en liten gutt: “Det blir jo ikke som før. Om 10 – 12 år vil 60 – 70 kompetansearbeidsplasser være fjerna fra bygdene her. Stonglandseidet og Sør-Senja blir avfolka, Vangsvik vil være tømt for (offentlige) arbeidsplasser – hvorfor synger dere ikke om det?»

“Uskikkelig gutt”, sa kongene. “Nå har vi det så hyggelig, ikke sant. Syng! Syng med”, sa de og overdøvde alle med sangen sin.

Kongene reiste til Berg og Torsken og sang sangene det fineste de kunne. Noen i kongerådet der, som også kunne alt storkongen sørpå sa, syntes det var så flott at de hadde lyst til å danne kor. Jaaa! sa kong Sivert, Jons og Jens. Så avtalte de å møtes for å øve.

Da Kong Sivert kom hjem, smilte han i skjegget og sa:  “Kor nå, men jeg liker best å synge solo. Eller duett med Hagerup”.

Snipp, snapp snute - så var bygdene på Senja ute. Hvis ikke politikerne lærer seg «Sponheims demokratiske erkjennelse» eller folket tar dem i nakken.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse