Annonse
Helsedirektoratet har gitt ni pilotkommuner, de som hadde flest overdosedødsfall, midler til å kartlegge overdoser og overdosedødsfall, og etablere tiltak for å forebygge overdoser. Tromsø deltar i pilotnettverket. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Kompliseres sorgen for etterlatte etter narkotikarelaterte dødsfall?

Hva så når noen vi mister kan anklages for å ha påført seg sine belastninger selv? Hvilken omsorg og støtte utløses da fra omgivelsene?

Dessverre føler mange pårørende skam ved å miste sine kjære, når døden delvis er selvpåført gjennom rusmiddelbruk og ved overdose. Etterlatte i denne situasjonen trenger støtte, ikke fordømmelse. 16. november arrangeres det en nasjonal konferanse for etterlatte etter narkotikarelaterte dødsfall i Bergen. Konferansen markerer også starten på et større forskningsprosjekt ved Høgskolen på Vestlandet, der man har fokus på situasjonen for etterlatte som erfarer at deres nærstående dør som følge av overdose etter medikament- eller narkotikabruk (det såkalte END-prosjektet). Prosjektet er ledet av professor Kari Dyregrov. I første del av forskningsprosjektet ønsker en å komme i kontakt med etterlatte. Dette for å få informasjon om deres situasjon, hvilke eventuelle hjelpetiltak de savner, og hvilke de har fått tilbud om.

Sorg og tap kan ramme deg overraskende eller varslet. Noen ganger får vi anledning til å ta farvel med dem vi skal miste, og da kanskje gjennom et svært belastende sykdomsløp. Andre ganger rammer det overraskende og plutselig, slik som ved ulykker. Tap er belastende for pårørende uansett, og den sosiale støtten er ofte avgjørende, for at til-heling kan skje. Noen behøver også profesjonell hjelp for å reetablere livet uten viktige andre. Hva så når noen vi mister kan anklages for å ha påført seg sine belastninger selv? Hvilken omsorg og støtte utløses da fra omgivelsene?

Norge har de siste årene hatt blant de høyest registrerte forekomstene av narkotikautløste dødsfall per innbygger i Europa. Rundt 260 personer dør av overdose hvert år i Norge. Overdosedødsfall vurderes som et alvorlig folkehelseproblem. I 2015 ble det registrert 289 narkotikautløste dødsfall blant bosatte i Norge. I Tromsø var antallet døde seks i samme periode. Omtrent 80 prosent av overdosedødsfallene i Norge skyldes ulykkesforgiftning. Fire av fem dødsfall skyldes inntak av rusmidler med sprøyte. Omtrent 80 prosent av de som dør av overdose i Norge er menn.

I tidligere tider var det slik at de som valgte å avslutte livet selv, ikke fikk gravlegges inne på kirkegården. Selvmord var forbundet med stor skam, og ble sosialt straffet med en utestengelse fra fellesskapet, selv i døden. Dette rammet først og fremst de etterlatte(?). I tillegg til å ha mistet en av sine kjære, måtte de bære skammen over at dødsfallet ikke var «anerkjent» av omgivelsene. Et paradoks var at mordere ikke var utestengt fra kirkegården på samme måte. Heldigvis er dette endret i dag, men fremdeles er det for mange forbundet med stor skam å miste en av sine kjære, når døden er delvis selvpåført gjennom misbruk av rusmidler og ved overdose. De pårørende kjenner seg stigmatisert og merket. Og i tillegg til å gjerne ha hatt store belastninger gjennom et misbruksforløp, blir sorgen ofte komplisert og vanskelig å dele med andre. Noe av skylden for dette må vi rundt dem bære, for debatten rundt rusmiddelavhengiges livsvilkår er fremdeles preget av dyp moralisme, og slik rammes også de etterlatte når noen taper sitt liv for denne sterke avhengigheten.

Storsamfunnet har et bankende hjerte for foreldre som mister barn. Det er naturstridig at barn går foran sine foreldre inn i døden. Banker samfunnets hjerte like sterkt hvis det skyldes en påstått selvpåført lidelse? Vi har lite kunnskap om hvordan etterlatte etter narkotikarelaterte dødsfall ivaretas gjennom hjelpeapparatet. Det er behov for mer kunnskap på feltet, og det er behov for et offentlig ordskifte som kan ta skambrodden bort, og heller bidra til støtte og omsorg til de det gjelder.

Rundt 90 prosent av de som dør av overdoser har hatt kontakt med hjelpeapparatet i forkant av dødsfallet. Likevel dør mange. Hjelperne trenger kanskje nye og bedre måter å arbeide på? Helsedirektoratet har gitt ni pilotkommuner, de som hadde flest overdosedødsfall, midler til å kartlegge overdoser og overdosedødsfall, og etablere tiltak for å forebygge overdoser. Tromsø deltar i pilotnettverket. Målet er at kommunene sammen skal utvikle og dele kunnskap, for å redusere alvorlig helseskade som følge av overdoser. Samtidig ønsker en å bedre hjelpetilbudet til etterlatte og nærstående som har behov for bistand etter narkotikarelaterte dødsfall. Det behov for økt forskning på den kompliserte sorgen og ettervirkninger som mange etterlatte opplever etter at en nærstående er død i overdose.

FAKTA:

  • De narkotikautløste dødsfallene deles inn i tre hovedgrupper:
  • Overdoser (forgiftninger)
  • Selvmord (forgiftning med intensjon)
  • Dødsfall knyttet til mentale og atferdsmessige forstyrrelser/avhengighet (dødsfall hvor narkotikabruken er kjent og sannsynlig dødsårsak, og hvor det ikke er påvist overdose eller annen sykdom som dødsårsak). Overdosene utgjorde hovedtyngden av dødsfallene (78 prosent). Variasjon i sosioøkonomisk status viser at slike dødsfall også rammer andre enn personer i den marginaliserte gatepopulasjonen.
  • Selvmordene utgjorde 11 prosent og mentale forstyrrelser/ avhengighet 10 prosent i perioden 2003 til 2013.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse