Annonse
Svensk-norske samer fotografert i Tromsdalen tidlig på 1900-tallet. (Foto: Nils Thomasson / Saamiblog)

Kong Carl Johan, samene, Norges og Sveriges urinnvånere

I den offentlige debatt har det gjennom lengre tid vært fremsatt gjentatte påstander om at begrepet finner i de eldste norrøne tekstene ikke betyr samer. I den grad samene i det hele tatt måtte finnes, har de innvandra fra Sverige og Finland på 16-1700-tallet. Samene er dermed ikke urfolk verken i historisk forstand, eller i hht. begrepsbruken i ILO-169 – indigenous.

Mange tror på Gud, noen tror t.o.m. på djevelen. Andre tror like fullt og fast på at det er samiske muldvarper som har forleda kongen, regjeringa og Stortinget til å tro at samene har en minst like lang forhistorie i Norge som nordmenn, og at samene er et urfolk etter definisjonen i ILO-169, etc.

Ut fra en grunnleggende respekt for folks tro og tilhørende trosforestillinger vil jeg ikke gjøre forsøk på å bevise noe som helst. Min erfaring er nemlig at når det gjelder tro, har rasjonelle argumenter liten virkning. Det må likevel være tillatt å peke på enkelte historiske opplysninger som gjør det noe mindre sannsynlig at hele det øverste maktapparatet i Norge er blitt utsatt for en omfattende og vellykka desinformasjonskampanje.

La oss begynne med den fremtredende norske akademikeren Gerhard Schøning som i 1751 skrev historieboka - Forsøg til de nordiske Landes, særdeles Norges, gamle Geographie: hvorved Finmarkens og hosliggende Lapmarkers gamle Grændser og Strekning, Indbyggernes Oprindelse, Landenes Ælde, samt andre saa vel geographiske som politiske Omstændigheder undersøges.

Der går han også nøye inn på Ottars beretning fra slutten av 800-tallet. Han er ikke i tvil om hvem den håløygske høvdingen traff på seilasen langs kysten nordover og østover, fra Senja og helt inn i Hvitehavet. Schøning skriver at landstrekningen var bebodd med lutter Finner, som levede af Fiskerie, Fugle-Fangst og Jagt.  Han la til at ingen kunne vel nekte for at dette var Finnmark og den russiske lappmark frem til Hvitehavet (s.40). Han definerte også begrepet Finnmark. Årsaken til navnet var at regionen lenge ble bebodd av lutter Finner, og ikke af Nordmænd, som paa andre steder i Norge.

For sikkerhets skyld drøfter han også begrepet finner og skriver blant annet at Lapperne kalde sig selv Sabmi eller Sami, og naar Finnerne paa deres eget Sprog skal betegne Finland eller det Finske Sprog saa bruge de det Navn Samiædna (s. 41).

Militærjuristen, major Peter Schnitler, som i første halvdel av 1700-tallet gjorde grundige undersøkelser av grenseforholdene fra Hedmark til Varanger, betegner samene som en egen nasjon og et eget folk som var blitt undertvunget av nabofolkene:

Den Lappiske Nation har i ældgamle Tider været et frit Folk, indtil Naboerne, de Norske, Svenske og Novgordske Russer have tvunget dem til at være sig Skatt- Skyldige (Jf. Major Peter Schnitlers Grenseeksaminasjonsprotokoller 1742 – 1745. Bind III, v/Hansen, Lars Ivar og Schmidt, Tom. Oslo 1985, s. 10).

Schnitler la et meget viktig grunnlag for grensefastsettelsen mellom Norge og Sverige i 1751, og for tillegget til denne, om de grenseoverskridende samenes rettigheter – Lappekodisillen.  Ifølge de øverste juridiske embetsmennene i det danske kongeveldet skulle dette dokumentet sikre fremtiden for den Lappiske Nation (NOU 1984: 18, s. 187). Kodisillen skulle også ha samme kraft som grensetrakten selv. Den var både en bilateral konvensjon og intern lov i begge land (NOU 1984:18, punkt 6.2.3.6. og 6.2.8.2). Dette var for øvrig også den første formelle anerkjennelsen på mellomstatlig nivå i Skandinavia av at samene var et eget folk, eller Nation.

Sorenskriver Hans Paus, selv finnmarking, skrev i 1769 en meget interessant beskrivelse av Finnmark, som bekrefter høvdingen Ottars opplysninger ni hundre år tidligere. Ifølge Paus var FinnerneLandets ældste beboere, som fra umindelige Tider af have besadt Findmarken, og givet den sit navn, ja om man end icke af Historien vidste, at dette folk havde beboet Landet for næsten 2000 Aar siden, saa viiste dog Finnernes Natur og Levemaade, der saa nøye passer sig paa Landets Beskaffenhed, at de ere Findmarkens ægte Børn og Indbyggere, ligesom ogsaa Landet og Clima selv synes at erkiende Finnerne for sine ægte Børn og Nordmænderne ligesom for Stedbørn». (Jf. Hans Paus, Indberetning av 1769 om Finmarkens økonomiske tilstand med forslag om dens forbedringer, Vadsø 1908, s.6.)

Årsaken til at Paus skriver at samene hadde bebodd landet for nesten to tusen år siden, finner man i et annet av hans skrifter. Der heter det at samene allerede på Tacitus´ tid, 1700 år tidligere, var en saa gammel Nation, at selv denne berømmelige skribenten ikke kjente til opprinnelsen deres (Jf. Paus, Hans: Samling til Finmarkens Beskrivelse. Ca. 1750. Avskrift i Kildeskriftfondets samling, nr. 272, s. 13)

Ennå på 1830-tallet var oppfatninga i lærde kretser at samene var Skandinavias eldste innbyggere. P.A. Munch skriver i 1838 i Norges, Sveriges og Danmarks Historie til Skolebrug, at i de allerældste Tider hadde det vært vilde Mennesker i det sørlige Sverige og Danmark. De livnærte seg av jakt og fiske. Fønikerne kjøpte fisk og pelsvarer av dem. Som betaling fikk de tinn, glassperler og andre slike ting som europeerne på Munchs egen tid brukte i handelen med vilde Nationer. Trolig hørte de til den store menneskestamme som romere og grekere kalte skytere, og vi helst Finner. De var for øvrig små av vekst som de nuværende Lapper i Finmarken (s. 2).

Den dagjeldende kunnskap om at samene trolig var det eldste befolkningselementet i tvillingriket Sverige-Norge var også kjent i kongelige kretser. Ved Nils Vibe Stockfleths audiens hos kong Karl Johan i 1840, uttalte kongen sin Naade og bevaagenhed for det lappiske folk. Kronprinsen ga også uttrykk for sin velvilje og deltakelse for disse urbeboere av Norge og Sverige, og kongen stemte i at det var lett å gjøre disse urinnvånere urett. Men – den rette politikk tillot ingen urett. (Jf. Tvete, Baard: Skolebøker for samebarn i Norge fra Thomas von Westen til i dag. Hovedoppgave i pedagogikk. Universitetet i Oslo. 1955. Utrykt, s. 86).

Jeg prøver ikke å frarøve noen deres tro. Derfor er disse linjene bare ment som forsiktige indisier på at begrepene finn og same henger sammen, at samene finnes og nok har en noe lengre historie enn fra 16-1700-tallet. Og - at begrepet det samiske folk og urfolk ikke er noen ny oppfinnelse. De som måtte være uenige i det, bør iallfall kunne forklare hvilke samiske muldvarper som la ordene i munnen på ledende historikere og jurister på 1700-tallet, og Norges og Sveriges konge, Carl Johan og hans kronprins, i 1840.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse