TO KONGER: Kapteinen på Bodø/Glimt, Harald Berg, mottar kongepokalen etter seieren i cupfinalen i 1975. Foto: NTB

Kongen av fotball, kongen av Nord-Norge

Kong Harald Berg er den gudbenådede spilleren som samlet en hel landsdel .

September 1979. Bislett. Glimt møter VIF og det hagler med skjellsord fra benken bak oss: «Fy fan, det lukter fisk, fisk, fisk, fisk».

Det hele er i ferd med å bli litt ekkelt, men så plutselig er alt vi trenger gjøre å kaste et arrogant blikk bakover og peke ut på banen: Et perfekt mottak sender motstanderen én vei, og legger ballen død på motsatt side. En lett vriding av kroppen og et tilslag som får ballen til å fly. Førti meter og rett ned på venstrefoten til Ove Andreassen.
 

Harald Berg har presentert seg, og det blir dørgende stilt fra byfjøsen bak oss. Senere gir en annen legende, Odd Iversen, VIF en ufortjent seier, men det betyr mindre. Vi forlater uansett Bislett med mye rakere rygg, alle vi fiskluktende nordlendinger.

Det skulle gå 25 år til VIF igjen slo Glimt på Bislett. Det visste ikke jeg da, like lite som jeg ante hva resten av livet skulle bringe. Som at jeg i to perioder skulle gjøre Bodø til hjemby. Harald Bergs by.
At jeg skulle stikke hodet innom Berg Sport, i håp om at han var der. Og skulle jeg være så heldig å få snakke ham, måtte jeg alltid renske halsen først. Ikke fordi det var noe galt med stemmebåndene, men for å samle det nødvendige mot, og forsikre meg om at ordene kom i riktig rekkefølge.
 

Slik er det fremdeles, og vi er mange. Sånn sett tror jeg ikke der er mulig for Harald Berg å forstå hva han har betydd for meg og min generasjon nordlendinger.
Oktober 2010. Haag. Foran hovedinngangen til Kyocera stadion står en staute av Ad Mansveld, rett bortenfor oss på tribunen har Lex Schoenmacher sin faste plass, med eget navneskilt. Lagkamerater med Harald Berg på slutten av 60-tallet. Klubblegender.
 

Vi spør en av journalistene fra lokalavisa om Harald Berg. Selv så han ham aldri spille, men blant eldre fans et han fremdeles et navn man snakker om: Den gylne gutten fra nord.
Mannen som ble kåret til banens beste, selv når Johann Cruyff sto på motsatt banehalvdel. Mannen som scoret hattrick i sin debutkamp for ADO den Haag. Få har klart det i nederlandsk Æresdivisjon. Ikke van Basten. Ikke Gullit. Ikke van Nistelroy Ikke Robben. Men Harald Berg.
 

Det skulle gå 43 år før noen gjorde det igjen, Jürgen Locadia for PSV i 2012. Og mens Harald Berg fortsatte med å scoret fire hattrick til i sin debutsesong, ble det med det ene for Locadia
Januar 1991. Slottsplassen. Norge får sin femte konge som heter Harald. Nord-Norge fikk sin første 16 år før; fotballkongen som samlet en hel landsdel. Ikke minst gjennom cupfinaleseieren i 1975.

Tiden da folk reiste landsdelen på langs for å se Harald Berg, fra Bjørnevatn i nord til Bindalen i sør. Det ble satt opp egne busser og de mest iherdige ble i Bodø måneder i strekk for å se kampene.
Jeg kan fremdeles møte beinharde TIL-supportere over en viss alder, som innrømme at de har bevart en liten plass i hjertet for Glimt også. Og for Harald Berg.
Det er sikkert vanskelig å skjønne for dagens unge, men fram til 1963 var Fotball-Norge to nasjoner. Ingen lag fra Nord-Norge fikk delta i den nasjonale serien eller cupen. Avstandene var for store, og lagene ikke ansett som gode nok. I 1963 fikk de første nordnorske lagene være med, men bare i cupen. Serien ble ikke landsdekkende før i 1972.
 

Glimt gikk til fjerde runde den gang, der de møtte et av datidens storlag på bortebane, Rosenborg. Det sto lenge 2-2, så scoret Glimt to til og sikret seg en sensasjonell seier. Målscorere? Harald Berg og Arne Hansen. Selvfølgelig.
November 2018. Svolvær. Harald Berg mottar Agenda Nord-Norges ærespris. Som den fjerde i rekken, etter Arthur Arntzen, Ole Henrik Magga og Kari Bremnes. Et bevis på at også fotball kan være kunst, i hvert fall når den utøves av en spiller som Harald Berg. Men også et bevis på hva Harald Berg, og Bodø/Glimt, har betydd for nordnorsk selvfølelse og stolthet.
 

Det er en særdeles velfortjent heder. Det har vi mente lenge, alle oss som lider av denne merkelige feberen kalt fotball. Men Harald Bergs betydning går langt ut over fotballbanens og tribunenes verden. Han kom til oss i en tid der Nord-Norge fremdeles ble sett på som en eksotisk utkant, bebodd av mennesker som aldri kunne bli like kronisk norske som de sørpå. Og som alt for ofte så på seg selv i det samme nedlatende lys.
 

Så kom det en spiller som var bedre enn de sørpå, i det meste. Som av selveste Eusebio ble utpekt til «verdens beste amatørspiller». Mannen som scoret to mål mot Barcelona på Camp Nou, da Lyn nesten slo Barcelona lut av europacupen. Mannen som stoppet kjeften på nedlatende søringer, ikke bare på Bislett, men på alt som finnes av baner der sør. Mannen som aldri skryter av hva han har gjort eller oppnådd. Derfor får det være opp til oss andre: denne prisen har du fortjent mer enn de fleste andre Harald; kong Harald, kongen av fotball, kongen av Nord-Norge.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse