Annonse
"SURVIVAL OF THE FITTEST": Willy Tore Mørch skriver om den nye Uliketsmeldingen og relaterer norsk politikk til det ideologiske tankegodset i sosialdarwinismen. "Hvor realistisk er det å redusere forskjellene i Norge gjennom enkeltstående kompenserende politiske tiltak, når grunnfilosofien med nødvendighet skaper større forskjeller?" skriver han. Foto: Ole Åsheim

Konkurranse som politisk dyd

Forbedrede prestasjoner gjennom konkurranse kan sikkert forekomme, men det gjør ikke samfunnet nødvendigvis bedre.

Forskjellene i Norge øker rapporterer Ulikhetsmeldingen. De rikeste drar ifra, mens resten blir hengende etter. Meldingen viser at siden 2013 har de ti prosent rikeste husholdningene fått høyere inntekter. Resten av oss er blitt stående omtrent stille. De 20 prosent med minst har faktisk fått mindre i samme periode. Venstresiden i norsk politikk hevder at slik vil det være også i fremtiden med dagens politikk. En av årsakene til det er konkurransesamfunnet hevder man. Konkurranse, altså beste prestasjon, ansees som kjent å være en nødvendig øvelse i vårt liberale kapitalistiske samfunn. La oss se på hvor dette tankegodset kommer fra.

I 1859 utga Charles Darwin sin mest kjente bok: ”Artenes opprinnelse” eller som dens fulle tittel var: ”Om artenes opprinnelse gjennom det naturlige utvalg, eller begunstigede rasers opprettholdelse i kampen for tilværelse”. Hovedbudskapet i boka var at arter utvikler seg gjennom naturlig utvalg. Prinsippet er egentlig ganske enkelt. Det vil alltid oppstå naturlig variasjon av egenskaper og trekk i en art, f.eks. ved mutasjon. Mutasjon er spontane varige forandringer i en arts gener. For eksempel ble noen ursjiraffer født med lengre hals enn de andre individene i arten. Hvis denne egenskapen gjorde at individene fikk tak i blader som hang høyere opp i trærne kunne disse ”nye” individene overleve. Hvis individene med kortere hals også hadde tilgang til tilstrekkelig med mat ville vi fått to arter, én med kort og én med lang hals. Hvis individene med kort hals, av en eller annen grunn, fikk vanskeligere tilgang til mat, ville de langhalsede individene formere seg mer mens det ville ble færre av de korthalsede og vi ville stå igjen med én ”ny” art. Ny i anførselstegn fordi slike forandringer tar meget lang tid, kanskje titusener av år. Darwin mente at dette gjaldt alle arter, også mennesket.

Men hva har dette med overskriftens spørsmål å gjøre? Hva er sammenhengen mellom konkurranse som liberal økonomisk dyd og Darwins teori om det naturlige utvalg? Jo, misbruk av Darwins vitenskapelige funderte teori om artenes utvikling til å bli en sosialpolitisk ideologi, sosialdarwinismen. Strengt tatt hentet ikke sosialdarwinismen sin legitimitet fra Darwins utviklingslære men fra Jean Baptiste de Lamarck. Lamarck var før Darwin ute med sin utgave av utviklingslæren. Det de hadde til felles var at de var overbevist om at artene utviklet seg, men de var uenige om hvordan. Lamarck mente at gener forandret seg som følge av prestasjoner. Eksemplet med sjiraffens hals blir av Lamarck forstått som at de sjiraffer som strakte hals og bestrebet seg på å nå de øverste bladene på trærne endret sine gener slik at avkommet kunne nyte godt av forfedrenes prestasjoner. Lamarcks teorier om artenes utvikling smittet over på det sosiale og politiske området. Teorien var på en måte mer liberal og positiv enn Darwins. Man kunne gjøre noe med sin skjebne ved å arbeide hardt og neste generasjon tjente på det. Darwin ble tolket som at alt er avhengig av gener og at ens skjebne dermed var beseglet.

Prestasjoner ville gjøre samfunnet bedre. I dette bildet antok man at konkurranse førte til fremskritt. Konkurranse stimulerte til bedre prestasjoner og samfunnet ville bli bedre fordi de som tapte gikk til grunne og kvaliteten på de som vant ble bedre. The survival of the fittest på bokstavelig måte. Lamarcistene videreførte konkurranse fra individnivå til å gjelde fri konkurranse mellom bedrifter og senere mellom stater og arter. Ideologien om den sterkestes rett ble brukt som vitenskapelig alibi for undertrykking av de svake. Den russisk-amerikanske forfatteren Ayn Rand rendyrket dette i sitt forfatterskap. I følge hennes filosofiske teori er alle prestasjoner resultater av individuelle evner og prestasjoner. Teorien hevder videre at rasjonell egoisme er en dyd, mens altruisme er et onde. Den høyeste moral er egeninteressen. Flere norske politikere på høyresiden har sagt at de ha latt seg fasinere av Ayn Rand.

Men Lamarcks teori er som kjent gal. Etterkommernes ytelser blir ikke bedre fordi de har overtatt foreldrene gener. Forbedrede prestasjoner gjennom konkurranse kan sikkert forekomme, men det gjør ikke samfunnet nødvendigvis bedre. Påstanden om at Darwins teori utelukker innvirkning fra kontekst på utvikling over generasjoner er også feil. Barn som vokser opp i velstående familier har større mulighet til å gjøre det bedre i livet, ikke fordi de har arvet gode gener men fordi de vokser opp i et miljø med flere og større muligheter enn barn fra underpriviligerte familier.

Høyresiden i norsk politikk har konkurranse og valgfrihet som søyler i sin ideologi. Rester av sosiallamarckistisk tankegods hefter selvfølgelig ved denne ideologien. Det ligger i kortene at det er risiko for økte forskjeller når konkurranse alltid skal styre næringspolitikken. I Norge har vi en dannet høyreside, i hvert fall i det moderate høyre. En human politikk som lager sikkerhetsnett for de som taper i konkurransen er ikke nødvendigvis uforenlig med lamarckistisk ideologi. Ideen om at mennesket forbedrer seg gjennom konkurranse betyr ikke nødvendigvis å la de som faller utenfor dø ut, men heller om å gjøre dem mer konkurransedyktige, ofte ved å stille krav. Man må yte for å nyte må vite.

Så hvor realistisk er det å redusere forskjellene i Norge gjennom enkeltstående kompenserende politiske tiltak, når grunnfilosofien med nødvendighet skaper større forskjeller? Så langt har historien vist at forskjellene blir større.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse