Deponeringen av gruveslam i Repparfjorden mellom 1972 og 1978 kan fremdeles spores kjemisk i overflatesedimentene i indre del av Repparfjorden. Det er mer enn 40 år siden utslippet opphørte, og den gang ble det dumpet mindre enn en tidel av det som kan deponeres med dagens tillatelse, skriver Havforskningsinstituttets Jan Atle Knutsen. Foto: Finnmark Dagblad

Konsekvenser av gruvedeponi

Bunndyrsamfunnene påvirkes av gruveavfall. Flere forhold avgjør hvor lang tid det tar før det er gjenetablert en god miljøtilstand i fjorder med deponi. 

Gruveselskapet Nussir skal i løpet av driftsperioden deponere 25 millioner kubikkmeter gruveavgang i et område som dekker opp mot åtte kvadratkilometer i Repparfjorden. Når man gjør det, endres det naturlige miljøet i fjorden. Derfor er ikke debatten om gruvedrift i Repparfjorden en diskusjon om naturen skades eller ikke, men heller om hvor store påvirkninger man kan eller skal akseptere i forbindelse med gruvedriften. Det er det ikke havforskere som vedtar, men politikerne.
Havforskningsinstituttets rolle er å bidra til at beslutningene tas på faglig korrekt grunnlag.

Hva er god miljøtilstand?

Havforskningsinstituttet har en uavhengig rolle i faglige spørsmål.  Samfunnsoppdraget vårt er å skaffe kunnskap som sikrer en bærekraftig utvikling i våre kyst- og havområder – herunder forskning på konsekvensene av gruvedeponi i norske fjorder.

Hvor lang tid det vil ta for bunnfauna å komme tilbake etter endt deponering er avhengig av hvilke kjemikalier som er brukt ved selve utvinningen og prosessering av avgangsmassene, samt sammensetningen av mineraler i fjellet som blir malt ned. Dette vil variere fra fjord til fjord og fra gruve til gruve.

Repparfjorden og Jøssingfjorden

I teorien kan det komme bunndyr tilbake i et deponi relativt raskt etter endt aktivitet. Men dette alene betyr ikke at miljøtilstanden i fjorden er gjenetablert. Deponeringen av gruveslam i Repparfjorden mellom 1972 og 1978 kan fremdeles spores kjemisk i overflatesedimentene i indre del av Repparfjorden. Det er mer enn 40 år siden utslippet opphørte, og den gang ble det dumpet mindre enn en tidel av det som kan deponeres med dagens tillatelse.

I Jøssingfjorden er det mer enn 30 år siden deponeringen av slam fra Titania A/S opphørte, men det er ennå lenge igjen før bunnfaunaen er slik den var før deponeringen begynte. Blant annet lekker det metan ut av sedimentene som et resultat av mikrobiell nedbrytning av kjemikalier som ble tilsatt avgangsmassene den gangen. Kun et fåtall arter kan leve i slike omgivelser. At disse artene finnes i sedimentene må ikke tolkes som at miljøtilstanden er god.

Nyere forskning viser at det er klare tegn på at faunaen i Jøssingfjorden er i ferd med å gjenetablere seg, men det vil ta flere tiår før livet på fjordbunnen er like mangfoldig som før. Fortsatt forhøyde verdier av kopper i fjorden påvirker artssammensetningen på bunnen, blant annet fordi organismer som ikke tåler kopper ikke kommer tilbake. Vi ser det samme mønsteret i deponiene i Repparfjorden.

Fiskebestander kan bygges opp igjen

Fiskeressursene i Repparfjorden er sterkt redusert i forhold til 1950- og 1960-tallet, men det er ingenting i veien for at de kan bygge seg opp igjen. I etterkigstiden har flere fiskebestander vært på et lavmål av ulike årsaker, blant annet norsk vårgytende sild og nordsjøsilda. Disse bestandene er kommet sterkt tilbake og gir i dag store inntekter – takket være god forvaltning som blant annet bygger på solid havforskning. Jo mindre miljøet i Repparfjorden endres, jo større er mulighetene for at fiskebestandene tar seg opp igjen.

Konsekvenser for gyting og oppvekst

Våre undersøkelser i Repparfjorden viser at torsken siden 2015 gyter både ved grensen til deponiet, i selve deponiet og også innenfor deponiområdet. Hvor gytingen eksakt skjer i fjorden varierer litt fra år til år. Hvordan utslipp av gruveslam vel ti ganger så stort som utslippet på 1970-tallet vil påvirke torskens gyting, egg og larver, er foreløpig ukjent. Men i konsekvensutredningen er det angitt «middels/stor negativ» konsekvens for gyteområdet og «middels negativ» konsekvens for oppvekstområdet for fisk i Repparfjorden.

  • Artikkelforfatter Jan Atle Knutsen er leder for Havforskningsinstituttets kystprogram

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse