Lovforslaget om konsultasjoner føyer seg inn i en god tradisjon med å utøve langsiktig ansvarlighet og etablere bred konsensus i utviklingen av samepolitikken. Det er altså ikke noe hastverksarbeid som ligger bak forslaget.Sametingspresident Aili Keskitalo. Foto: Sara Beate Eira Persson/Sámediggi

Konsensus om konsultasjoner

Det å systematisk legge til rette for deltakelse og å oppnå enighet om reguleringer og tiltak, også fra samene når de blir berørt, er faktisk å utvide og styrke det lokale folkestyret.

Regjeringen la 14. september fram lovforslag om konsultasjoner i sameloven. Forslaget har kommet til etter en omfattende og grundig behandling gjennom 10 år, tre valg, to regjeringer og tre sametingsråd. 

Forslaget føyer seg derfor inn i en god tradisjon med å utøve langsiktig ansvarlighet og etablere bred konsensus i utviklingen av samepolitikken. Det er altså ikke noe hastverksarbeid som ligger bak forslaget.

I 2008 bestemte regjeringen Stoltenbergs rød-grønne regjering å sende Samerettsutvalgets utredning med forslag om en konsultasjonslovgiving på over ett års høring. Samerettsutvalgets forslag bygget på prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget som regjeringen Bondevik II fastsatte ved kongelig resolusjon i 2005. Fornyings-, kirke- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap) satte i gang konsultasjonslovarbeidet i februar 2011 etter et åpent møte med sametingspresident Egil Olli (Ap), og i juni 2012 forela departementet for Sametinget et grunnlagsdokument med vurderinger for et lovforslag. Dette dokumentet la regjeringen Solberg til grunn når den valgte å følge opp arbeidet fra 2015. I april 2018 oppnådde og kommunal- og regionalminister Monica Mæland (H) og jeg (NSR) enighet om utkast til lov.

Forslaget som nå ligger til behandling i Stortinget bygger på et eksisterende regelverk og er resultat av et arbeid alle partier på Stortinget har praktisert og deltatt i (unntatt mdg og Rødt). Selv om forslaget ble fremmet overfor Stortinget i september har utkastet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet vært offentlig siden mai. Og det er dette offentlige utkastet Sametinget har gitt sin tilslutning til. De fleste vil forstå at en konsultasjonslovgiving uten tilslutning fra Sametinget ikke vil gi mening og forutsetninger for det som er hele målsettingen med loven – å søke å oppnå enighet om lover og tiltak som kan påvirke samene direkte.

Sametinget, mer enn noen, vet at utviklingen av samepolitikken ikke skjer uten motstand og konflikt. Folkerettsregulert urfolks- og minoritetspolitikk skal alltid balanseres mot en mer tradisjonell politisk logikk der flertallet bestemmer.

Etter krisen som Altasaken skapte rundt 1980 har imidlertid samepolitikken blitt utviklet ut fra premisset om at samene er et folk og et urfolk med den samme rett til å utvikle seg som majoriteten. Det er dette premisset som ligger til grunn for konsultasjonslovforslaget, og dette premisset gjelder selvsagt like mye på lokalt og regionalt, som på statlig beslutningsnivå.

Les også: Sametinget bør velge sine kampsaker med omhu

Forslaget etablerer derfor et lovmessig grunnlag for at det også lokalt og regionalt etableres mekanismer som sikrer samisk involvering og deltakelse i samsvar med folkeretten og anerkjennelsen av samene som urfolk. Dette er heller ikke noe helt nytt. Noen kommuner har ordninger som sikrer lokal samisk deltakelse i den kommunale beslutningsprosessen. Flere kommuner og fylkeskommuner har samarbeidsavtaler med Sametinget, og Sametingets innsigelsesmyndighet etter plan- og bygningsloven fra 2009 sikrer gode prosesser der en har ulike syn på hvordan samiske hensyn skal ivaretas i arealplaner. Det å systematisk legge til rette for deltakelse og å oppnå enighet om reguleringer og tiltak, også fra samene når de blir berørt, er faktisk å utvide og styrke det lokale folkestyret.

Grunnlaget for politiske beslutninger er ikke bare interessekamp og flertallsmakt. Det er i tillegg avveining av ulike hensyn og plikter, prøving av argumenter og bygging av felles forståelser. Noen ganger er det også å søke etter løsninger som forener ulike interesser. Innenfor de rammer som har vært på høring etter forvaltningsloven og utredningsinstruksen er det dette konsultasjoner handler om. Det er altså ikke noe «hemmelig» som foregår i konsultasjoner, men hvis parter med sin beste vilje skal bygge tillit og finne sammen er det ikke mulig at alle vurderinger og drøftinger alltid foregår i full offentlighet. Dette legger forslaget til rette for og resultatene av konsultasjonene er selvsagt alltid offentlige.

Den sjeldent breie politiske konsensusen som ligger bak lovforslaget gir forventninger om en ryddig og rask behandling i Stortinget. Fristelser om kortsiktige lokale og partipolitiske markeringer må ikke få skygge for den langsiktighet og ansvarlighet som samepolitikken krever og fortjener.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse