Konspirasjoner om kraftpolitikken

I et innlegg nyttårsaften om norsk kraftpolitikk løfter skribent Odd Handegård konspirasjonsteorier til nye høyder.

I 26 punkter kommer han med en rekke feilaktige påstander. Å gå inn på hver av dem vil ta for mye spalteplass, men for å ta tak i fire av dem: Norge kommer ikke til å eksportere minst halvparten av vannkraften til Europa. Det aller meste av kraften vår vil fortsatt bli brukt i Norge. Strømprisen kommer ikke til å bli flerdoblet. Utbyggingen av vindkraft skjer ikke for å kompensere for “et planlagt kraftunderskudd”. Smarte strømmålere (AMS) installeres ikke av hensyn til vindkraft. De vil heller ikke tvinge husholdningene til å lage mat sent på kvelden, men bidrar til at vi unngår å bygge mer kostbart strømnett enn nødvendig.

 I 2018 ble det produsert snaut 146 terawattimer (TWh) kraft i Norge. Av dette ble rundt ti TWh eksportert. Det aller meste av kraften ble altså brukt i Norge. Slik vil det fortsatt være. De to kraftkablene til Storbritannia og Tyskland som er under bygging vil øke eksportkapasiteten med i underkant av ti prosent av totalproduksjonen. Samtidig øker mulighetene for å importere strøm når vi trenger det, som tilfelle var i fjor sommer.

Vannkraften står for rundt 96 prosent av den samlede kraftproduksjonen i Norge. Vindkraft står for rundt to prosent. Om noen år vil den utgjøre rundt ti prosent av totalproduksjonen. Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, arbeider for tiden med en nasjonal ramme for vindkraft. Formålet er å styre lokaliseringen av vindkraft til de mest egnede områdene, og å skjerme sårbare og særlig konfliktfylte områder. Den er ikke en utbyggingsplan med tallfestet mål.

Handegård skriver at Norges vannkraftressurser har tjent arbeidsliv og husstander på en fortreffelig måte i hundre år. Det er helt riktig, og skyldes at ressursene har blitt forvaltet på en klok måte. Tidligere beslutninger tok hensyn til datidens utfordringer. Nå må vi ta hensyn til dagens realiteter. Vi bruker strøm på nye måter når elbiler og ferger skal lades. Nye teknologier kommer på banen og energisystemene i landene omkring oss endrer seg når klimagassutslippene skal reduseres. Å sikre at kraftressursene våre forvaltes like klokt i årene som kommer er nettopp det energipolitikken legger opp til.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse