At proposisjonen om konsultasjonsplikt ender opp som en "demokratidødare", en utgiftsbombe for kommunene og bremsekloss for verdiskapning og næringsutvikling, sier seg selv. De politiske aktivistene i sametingssystemet vil lete med lys og lupe for å finne «det samiske perspektivet» i de saksområder og temaer som kommunene i henhold til lovproposisjonen, er forpliktet til å forhandle om, skriver Karl-Wilhelm Sirkka.

Konsultasjonsplikt er ikke en god vei for noen, Vidar Andersen

At proposisjonen om konsultasjonsplikt ender opp som en "demokratidødare", en utgiftsbombe for kommunene og bremsekloss for verdiskapning og næringsutvikling, sier seg selv.

Lederen for Tromsø sameforening/NSR, Vidar Andersen skriver i «Nordlys» på Nordnorsk Debatt om «konsultasjoner i samiske saker» som «en god vei for alle». Andersen tåkelegger, desinformerer og avsporer. Han nevner ikke at en lovproposisjon fremmet av Regjeringen om plikt for kommuner og fylker til å konsultere og bli konsultert av Sametinget og samiske organisasjoner (lag, foreninger, interesser og nettverk i kommunene), ligger til behandling i Kommunal- og forvaltningskomiteen.

Slik jeg leser uttalelsen fra Tromsø Senior Høyre, gjengitt i «Nordlys» på Nordnorsk debatt, er det lovproposisjonen Seniorhøyre i Tromsø har uttalt seg om. Spørsmålet om hvordan Høyre i kommunen stiller seg til forslaget om konsultasjonsplikt, kan sikkert besvares av partilederen og partiets ordførerkandidat.

25. oktober var det åpen høring i Stortinget om lovproposisjonen. Det var kun delegasjonen fra Sametinget som lovpriste proposisjonen (sametingsrådet og Norske Reindriftssamers landsforbund (NRL) har i lukket rom deltatt under KMDs arbeide med lovproposisjonen!). Med forskjellig begrunnelse ba samtlige organisasjoner som deltok under høringen, om at proposisjonen ble sendt ut på høring til kommuner og fylker. (NB: Sametinget har som eneste instans, fått anledningen til å avgi høringsuttalelse etter at KMD, sametingsrådet og NRL, etter år med konsultasjoner, i april i år ble enige om innholdet i proposisjonen!!).

Andersen skriver at «den økende samiske befolkningen i byen har rettigheter på ulike områder» i byen «i deler av, eller hele livsløpet». Hvilke rettigheter på ulike områder mener Andersen skal nedarves i generasjoner? Samer og de av samisk avstamning som bosetter seg i Tromsø og som har lyst til å lære samisk, har full anledning til det i dag. Slik sikres samisk kulturarv. I kommunestyret finnes det representanter som er innmeldt i Sametingets valgmanntall. Har NSR-lederen ikke tillit til disse folkevalgte?

Regjeringens forslag om at kommunene må konsultere Sametinget og samiske organisasjoner, fører til at politikerne og administrasjonen i kommunene må forhøre seg i sametingsystem om saker som skal opp til politisk behandling i kommunen, berører samiske interesser, om hva disse kommunale saker måtte romme av «samiske saker». Og det før saksbehandlingen kan ta til i kommunen. Deretter må det konsulteres om innstillinger til vedtak.

Men det stopper ikke her for Tromsø kommunes vedkommende. Vakthund-artikkelen (artikkel 15) i Samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Tromsø kommune sikrer at Sametinget og/eller f.eks Tromsø Sameforening/NSR, alt etter «samisk» sak, kan kontrollere kommunens gjennomføring av tiltak: «Administrasjonen på ledernivå møtes en gang i året for gjennomgang av oppfølging og status for avtalen. Administrasjonen innen de ulike fagfelt forutsettes å ha løpende samarbeide om oppfølging av avtalen og avvikler møter ved behov».

At proposisjonen om konsultasjonsplikt ender opp som en “demokratidødare”, en utgiftsbombe for kommunene og bremsekloss for verdiskapning og næringsutvikling, sier seg selv. De politiske aktivistene i sametingssystemet vil lete med lys og lupe for å finne «det samiske perspektivet» i de saksområder og temaer som kommunene i henhold til lovproposisjonen, er forpliktet til å forhandle om, nemlig:

 «musikk, teater, litteratur, kunst, media, språk, religion, kulturarv, immaterielle rettigheter og tradisjonell kunnskap, stedsnavn, helse- og sosialtjenester, barnehager, utdanning, forskning, eiendoms- og bruksrettigheter, arealinngrep- og arealdisponeringssaker, næringsutvikling, reindrift, fiske, landbruk, mineralvirksomhet, vindkraft, vannkraft, bærekraftig utvikling, kulturminnevern, biomangfold og naturvern».

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse