Annonse
Også i Tromsø er nedgangen i behandling av kreftpasienter markant. Universitetssykehuset i Nord-Norge gjennomførte 117 kreftpakkeløp i mars, 71 i april og kun 57 i mai, skriver Per Helge Fagermoen. (Foto: UNN / Frode Abrahamsen)

Koronakrisen må ikke skli over i en kreftkrise

Antall kreftpasienter falt sjokkerende raskt under koronakrisen. Det betyr dessverre ikke at færre har kreft, men at færre har fått hjelp. Skal vi unngå at koronakrisen blir en kreftkrise, må Universitetssykehuset i Tromsø og resten av helse-Norge tenke utradisjonelt og handle raskt.

Pasientene er tjent med at vi har et godt samarbeid mellom offentlige og private sykehus. Som kan inspirere, lære av og hjelpe hverandre. Ikke minst hjelpe hverandre.

Pasientenes frykt for smitte og en helsetjeneste med fult fokus på koronapasientene er trolig årsaken til den urovekkende nedgangen vi nå ser i antall kreftpasienter til behandling.

På landsbasis er det flere hundre som trolig ikke har fått behandling, ifølgeHelsedirektoratets statistikk over kreftpakkeforløp. Også i Tromsø er nedgangen markant.

Universitetssykehuset i Nord-Norge gjennomførte 117 kreftpakkeløp i mars, 71 i april og kun 57 i mai.

Direktoratet understreker at disse dataene justeres fortløpende og derfor må tolkes med en viss forsiktighet. Det kan likevel ikke være noen tvil om at de siste månedene har satt dype spor i helse-Norge.

Mens sykehusene rustet seg for å håndtere koronapandemien, ble vanlig pasientbehandling satt på vent. Det har gitt voksende helsekøer og vi står igjen med et etterslep av ventende pasienter.

I løpet av våren er nærmere 300.000 pasientavtaler utsatt. Mange på ubestemt tid. Pasienter i Tromsø, Troms, Finnmark og hele resten av landet er sendt tilbake i helsekøene, og pasientombudene, Legeforeningen, og senest nå Kreftforeningen, roper alle varsku. Helsekøene er i ferd med å vokse seg uhåndterlig lange. Regjeringen, sammen med Fremskrittspartiet, har selvfølgelig sett dette og derfor blitt enige om å fordele 600 millioner kroner til helseforetakene for å ta opp kampen mot helsekøene i kjølvannet av koronapandemien. Helseforetakene er bedt om å prioritere etterslep knyttet til kreftbehandling, røntgen og MR.

Det er bra. Men det er også helt nødvendig.

«Vanlige pasienter» har blitt nedprioritert. Mange har allerede ventet lenge. For å gjøre en hjerteutredning, fjerne en cyste eller en svulst. For å sette inn et kunstig skulderledd eller en kneprotese. For å få kreftbehandling eller en nevrologisk utredning. Venting og helsekøer betyr ofte forverring av sykdom, redusert livskvalitet og tapte behandlingsmuligheter for pasientene. Noen risikerer lengre sykmelding, eller å falle ut av arbeidslivet for alltid.

Pandemien tvinger oss til å finne løsninger der vi ellers ikke leter etter løsninger. Helseministeren har i så måte vært både løsningsorientert og handlekraftig. Han har invitert legemiddelsektoren til rådslagning. Han har invitert medtek-sektoren til rådslagning. Sammen har de funnet løsninger i skjæringsfeltet mellom offentlig-privat. Det har gitt pasientene tilgang til testutstyr og viktige legemidler. Helsepersonell har fått tilgang til nødvendig smittevernutstyr.

Vi har invitert helseministeren til rådslagning med oss. Vi tror at vi i fellesskap kan finne de gode løsningene. Pasientene er tjent med at vi har et godt samarbeid mellom offentlige og private sykehus. Som kan inspirere, lære av og hjelpe hverandre. Ikke minst hjelpe hverandre.

Alle pasienter like viktige. Folkehelseinstituttet har advart om at det kan komme ny smittebølger til høsten. Pengene som er foreslått bevilget til sykehusene, også de 600 millionene til helseforetakene, må derfor brukes klokt. Det gjør vi ved å bruke den samlede kapasiteten i de offentlige og private sykehusene på best mulig måte. Slik kan vi sikre gode tjenester til pasientene. Slik kan vi redusere venting og helsekøer.

Om ikke kan vi få en situasjon der koronapasienter oppfattes som viktigere enn «vanlige pasienter». Arven etter korona kan da bli helsekøer og kreftkriser. Dit må vi ikke komme.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse