Annonse
Justisminister Monica Mæland på pressekonferanse om koronasituasjonen. (Foto: Eirin Larsen, SMK)

Koronaloven mangler et beredskapsperspektiv 

​​​​​​​I stedet for å styrke beredskapsperspektivet i koronaloven, kan justis- og beredskapsminister Monica Mæland ha latt seg påvirke av motstanden  fra deler av det juridiske miljøet i Norge.

Når koronaloven nå foreslås forlenget, kan det derfor settes spørsmålstegn ved at regjeringen ikke vurderer å innarbeide den i sivilbeskyttelsesloven.

Ikke uventet har regjeringen sendt ut forslag om å forlenge koronaloven på høring. Loven gir regjeringen fullmakt til å fravike, utfylle og endre eksisterende lover uten en tradisjonell lovgivningsprosess for å avhjelpe konsekvensene av koronaviruset. Det var viktig for rettsstaten at Stortinget satte tydeligere rammer for regjeringens fullmakter etter den nye loven. Deler av motstanden mot koronaloven bar likevel preg av manglende kontekstuell forståelse og kunnskap om både innholdet og håndhevelse av norske og internasjonale beredskapsregler.

For å kunne håndtere uønskede hendelser av det omfanget som vi nå opplever er det ikke bare nødvendig med gode kriseplaner for bruk av landets ressurser. Erfaringene fra blant annet tsunamien i 2004 viste også at juridiske hindringer resulterte i at mange personer kunne ha vært reddet tidligere hvis den nødvendige hjelpen hadde kommet raskere frem. Som et resultat av disse erfaringene utarbeidet det internasjonale Røde Kors, FN-organet OCHA og Den internasjonale parlamentariske union derfor en modell for nasjonale katastrofelover slik at stater bedre skulle kunne håndtere juridiske utfordringer i kriser. Denne loven legger også opp til at utøvende myndighet bør ha anledning til både å fravike og vedta nye lover hvis det er nødvendig for å oppfylle bestemmelsene i loven. 

I Norge gir sivilbeskyttelsesloven fra 2010 oppdaterte bestemmelser om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og om den statlige organisasjonen Sivilforsvaret. Dette er en sektorovergripende lov som åpner for inngripende tiltak i fred, krise og krig for å beskytte blant annet liv, helse og miljø uavhengig av om den uønskede hendelsen er natur- eller menneskeskapt. Det forhold at loven forholder seg til generiske situasjoner eksempelvis ved fare for liv og helse, miljø osv, er lovens åpenbare styrke. Dermed er det ikke behov for ytterligere lover og forskrifter for ulike typer uønskede hendelser. Flere av tiltakene som nå er iverksatt, herunder det mye omtalte hytteforbudet, handler også om å sikre god beredskap i hele landet. Siden coronaviruset ikke bare handler om å hindre smitte, bør myndighetene nå vurdere om de skal ta i bruk sivilbeskyttelsesloven for å håndtere den største krisen Norge opplever siden 2. verdenskrig.  

Beredskapsutvalget anbefalte i sin innstilling i juni 2019 å innføre en egen fullmaktslov hvor regjeringen både kunne fravike, utdype og oppheve eksisterende lovverk. Koronaloven som ble foreslått av regjeringen bygger på dette forslaget. Dessverre foreslo ikke beredskapsutvalget at regjeringens fullmakt i kriser skulle plasseres i sivilbeskyttelsesloven. Dette ville ha gitt regjeringen tydeligere rammer for når regjeringen kunne bruke fullmakten til å fravike eksisterende lover. Dette ville i så fall ha vært mer i samsvar med anbefalingene fra Røde Kors, OCHA og parlamentarikerunionen. Når koronaloven nå foreslås forlenget, kan det derfor settes spørsmålstegn ved at regjeringen ikke vurderer å innarbeide den i sivilbeskyttelsesloven.

Gode beredskapsplaner handler ikke om, men når en krise inntreffer. Mens både myndigheter og frivillige organisasjoner er vant til å håndtere blant annet naturkatastrofer i Norge, har vi vært skånet fra nasjonale kriser som den vi står i med koronaviruset. All erfaring fra større kriser i både krig og i fredstid viser at det er nødvendig at nasjonal beredskapslovgivning gir utøvende myndighet nødvendige fullmakter for å sikre rett hjelp til rett tid. For at disse inngrepene ikke skal gå lengre enn det som er nødvendig er vi avhengig av å ha jurister som kan gjøre avveininger av ulike juridiske hensyn i kriser basert på klok samfunnspolitisk og etisk forståelse ved offentlig myndighetsutøvelse. Dette krever at også jurister har tilstrekkelig kunnskap om operativ krisehåndtering hvor tidsmomentet er kritisk.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse