"Offentlig svindel" med opprinnelsesgarantier i Kvænangen

SV-politikeren Tryggve Enoksen i Kvænangen hevder at ordningen med opprinnelsesgarantier er offentlig svindel. Det er mulig han har rett, men han vet åpenbart ikke at i så fall er det Kvænangen kommune som begunstiger seg på andres vegne.

Opprinnelsesgarantier for elektrisk kraft er en finansiell ordning hvor sluttbrukere frivillig kan betale for å få en garanti på at strømmen de kjøper er fornybar. Dette er nyttig for produsenter av varer til markeder som er er opptatt av hvordan varen er produsert. Eksempler på kjøpers interesser kan være om varen er besudlet med barnearbeid, sprøytemidler, dyremishandling, forurensing eller andre uhumskheter i produksjonskjeden. Nylig eksempel er folk som ikke vil (eller vil) bruke klær fra Stormberg på grunn av meninger om ulv.

Strømmen norske kunder henter ut har teknisk sett 98 % fornybar opprinnelse, men fra en finansiell markedsvinkel er andelen bare 16 % . Den finansielle ordningen er uavhengig av linjer og kabler, men Statnett og NVE teller, fordeler og kontrollerer at norske opprinnelsesgarantier er reelle og bare selges en gang. I motsetning til el-sertifikatene skiller ikke denne ordningen mellom ny-fornybar og «gammel»-fornybar. Alle produsenter av fornybar kraft kan selge opprinnelsesgarantier. Det gjelder også kraftverkene i Kvænangen.

Det er utlendinger som kjøper de aller fleste norske opprinnelsesgarantiene. De ekstra pengene havner som inntekt hos kraftprodusenten, men pengene er ikke øremerket noe formål slik at eieren kan disponere dem fritt. Derfor kan kjøpere av denne ekstratjenesten bare håpe på at eierne bruker ekstrainntekten til å investere i mer fornybar kraft.

Hos oss er kraftverkene i all hovedsak offentlig eid. Altså er det representanter for kommuner, fylker og staten som disponerer de ekstra inntektene. Ordningen med opprinnelsesgarantier er kritisert blant annet fordi offentlige eiere (les: politikere) sies å være mer opptatt av utbytte enn investeringer. Det er et poeng man bør tenke gjennom før man bestemmer seg for å kjøpe.

I Tryggve Enoksens tilfelle betyr det uansett at utenlandske produsenter av ymse varer bidrar med ekstra penger til kommunekassa i Kvænangen. Det kan vel ikke være så ille.

  • Artikkelforfatter Bjørn Blix er leder av TEFT, en gruppe eksperter på fornybar energi. Medlemmene er forskere, konsulenter og næringsutøvere.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse