INDUSTRIVENNLIG: Nestleder Ola Borten Moe la fram dokumentet "Norsk verdiskapning på norske ressurser" på Senterpartiets landsmøte på Hamar lørdag. Foto: Johannes Viken

Kraftsosialisme fra bondelandet

På forhånd var det varslet et klimaopprør på Senterpartiets landsmøte. Det kom aldri.

I stedet fikk partiet en dose kraftsosialisme fra senterpartisten med sitt eget oljeselskap, Ola Borten Moe.

Man kunne tro vi var vitne til selveste Martin Tranmæls gjenoppstandelse. Det er tradisjoner for kraftsosialisme på Borten Moes hjemtrakter i Trøndelag.

Borten Moe innledet med å sitere Knut Hamsun om “den lange sti innover skogen, og hvem som har tråkket den opp”. Borten Moe tror nemlig bonden Isak på Sellanrå var et symbol på motsetningene mellom by og land i 1920, og at disse lever videre i vår egen samtid. Forstår egentlig byfolk at naturen ikke er til pynt?

Nå kan nok Borten Moe ha feilberegnet en smule. For en av landets fremste Hamsun-kjennere, professor Henning Wærp ved Universitetet i Tromsø, mener nobelprisvinneren fremførte «det man i dag vil kalle en grønn kritikk av konsumentsamfunnet». Og industri hadde jo Hamsun ikke annet enn forakt til overs for.

Men det har ikke Senterpartiet. Det gamle bondepartiet kan ikke få nok industri, i alle avskygninger. Ikke før har partiet tatt eierskap til selve episenteret i norsk politikk, sentrum-periferi, så klatrer de til toppen av enda en konfliktakse. Den som handler om vekst kontra vern.

De har altså tatt på seg Arbeiderpartiets gamle klær. Bortsett fra at lite minner om gjenbruk av slagordet “by og land - hand i hand”. Hvordan vil det gå hvis Senterpartiets oljemagnat Borten Moe blir sendt inn på Folkets Hus til Oslo Arbeiderparti?

Da vil Senterpartiet få store problemer med det urbane Ap, fordi de er for industrivennlige. Det er nesten så man må klype seg i armen. Norsk politikk er i ferd med å bli snudd på hodet.  

Det skal sies at samiske stemmer fra Finnmark på landsmøtet advarte forsiktig mot at gruvedrift og vindkraft kan fortrenge reindriften og samisk kultur. Men ellers var det halleluja for utnyttelse av alt som er tilgjengelig av norske naturressurser, til havs og på land.

Borten Moe gjorde narr av den urbane eliten som har gjort drøvtyggerne til en klimasynder. Og at stadig flere mener vi redder verden med færre sauer og kyr på beite, og begrense vår egen matproduksjon.

Det er et budskap som går rett hjem i et land der Senterpartiet nå har fanget opp all frustrasjon i periferien, og omsetter det i politikk. For partiet føler seg trygge på at nordlendinger, trøndere, hedmarkinger og vestlendinger ikke ønsker å bo i et naturreservat.

Senterpartiet jager på med budskap som trolig er en giftpille for urbane velgere i Norge. Ikke bare i Oslo, men i Bergen, Trondheim og Tromsø. Der de unge velgerne flokker seg om et helt annet samfunnssyn, i partier til venstre for Arbeiderpartiet. Støre vet ikke helt hvordan han skal manøvrere i dette landskapet, det ser vi blant annet i oljepolitikken.

I dette vakumet er Senterpartiet i ferd med å gjøre Arbeiderpartiets gamle fanesaker til sine egne. I den gamle tradisjonen der utnyttelse av rike naturressurser er det som skaper grunnlag for vekst. Og et instrument for fordeling av velferd. Men rommet for naturbasert verdiskapning har blitt trangere i takt med fokuset på det grønne skiftet. Og Borten Moe synes det bekymringsfulle med Norge i dag, er at vi har glemt at verdier ikke kan fordeles før de skapes.

En rask nedbygging av norsk oljeproduksjon kan for eksempel virke fornuftig, men det kan ha en bakside. For det kan i verste fall også være synonymt med en rask nedbygging av velferdsstaten. Men i  dagens politiske debatt har disse synspunktene nesten blitt sidestilt med klimafornektelse.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse