Annonse
MILLIARDPAKKE: Finansminister Jan Tore Sanner og næringsminister Iselin Nybø presenterte torsdag den statlige milliardpakken til næringslivet. Foto: Terje Bendiksby, NTB scanpix

Det må følge krav med milliardene

Skal krisepakken bli stående som et historisk vellykket prosjekt, må Stortinget sørge for at det settes skarpere krav til de som skal nyte godt av den.

Man ikke betale aksjonærene fete summer med den ene hånden, mens man henter store penger fra felleskassen med den andre.

Det var en etterlengtet krisepakke til næringslivet regjeringen presenterte torsdag kveld. Når staten nå skal ta en del av regningen for inntektsbortfall og tap for norske bedrifter på grunn av koronakrisen, må det være en selvfølge at systemene og kontrollen er så god som mulig. Useriøse aktører må lukes vekk. I så måte er det bra at det er Skatteetaten som skal føre etterkontroll med pengebruken.

Men krisepakken er utarbeidet på rekordtid, og iverksettelsen må også gå hurtig, fordi situasjonen krever det. Da vet vi av erfaring at det kan finnes utilsiktede smutthull i ordningen.

Pakken er blitt godt mottatt i næringslivet. Det er et omfattende arbeid som er utført på kort tid i Finansdepartementet, for dette er en hastesak. Det gjør at Stortinget, som skal godkjenne ordningen, også har det travelt.

Dette er nødhjelp til bedrifter som sliter tungt, ikke minst alle de som, etter ordre, måtte stenges ned på dagen. Det handler om overlevelse og arbeidsplasser, slik at ansatte har en jobb å gå tilbake til, når denne krisen er over. Ordningen må også sies å være raus, bedrifter som har mistet minst 30 prosent av inntektene på grunn av koronakrisen, har rett til å få kompensert inntil 90 prosent av sine faste kostnader, gjennom en enkel søknadsprosess.

Men når næringslivet nå får tilgang på så store summer av fellesskapets kasse, må det også følge noen strenge betingelser med. Det er en selvfølge at selskaper som skal ta del i dette, er registrerte, har betalt skatt og avgifter, og ikke har dommer for misligheter på dette området.

Det bør også være et selvfølgelig krav at bonuser og utbytte ikke utbetales i år. Argumentet om at eventuelt utbytte er et resultat av fjoråret, holder ikke. Det er nå det er krise, da kan man ikke betale aksjonærene fete summer med den ene hånden, mens man henter store penger fra felleskassen med den andre.

Vi tror i tillegg det er riktig at man tar hensyn til permitteringsreglene i denne sammenheng, slik at brudd på reglene medfører sanksjoner i form av straff og krav om tilbakebetaling. Vi ser allerede tendenser til at noen ønsker å tøye permitteringsreglene, ved å argumentere for at ansatte også kan jobbe litt for arbeidsgiver, når de er permittert og mottar lønn fra det offentlige.

Krisepakken til en så stor del av næringslivet er historisk. Skal den bli stående som et historisk vellykket prosjekt, må Stortinget sørge for at det settes skarpere krav til de som skal nyte godt av den.

 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse