Annonse
Den gamle Trevarefabrikken i Henningsvær er bygd om til et kreativt verksted som skaper attraksjon og nye arbeidsplasser og i Lofoten.

Kreativitet, kunst og ny næring  

​​​​​​​Mennesker og bedrifter som jobber med kunst og kreativitet er viktig for samfunnet. De inspirerer, stiller kritiske spørsmål, sprer kunnskap og bidrar til nyskaping og bolyst.

Vi snakker her om innovasjon og verdiskaping basert på estetiske og symbolske uttrykk, fra det som kalles kulturell og kreativ næring. Det er det sterkest voksende næringssegmentet globalt, og bidrar med over fire prosent av verdiskapingen i Europa.

Som første by i Nord-Europa fikk Hammerfest elektrisk gatelys i 1891. Om noen den gang hadde spurt kvinnen på gata hvor mange elektriske produkter hun trodde ville være tilgjengelige om hundre år, hadde hun ristet på hodet over spørsmålet. At det skulle komme el-butikker på størrelse med fotballbaner med hyllene fulle av ulike tilbud var naturligvis utenkelig. Like umulig er det i dag å forestille seg hva kommende generasjoner vil møte av nye varer, tjenester og opplevelser knyttet til design, arkitektur, musikk, film, VR, 3D, spill, dans, teater, bevegelse, sansing, selvutvikling, levesett, reklame, media og fortellerkunst. 

Vi snakker her om innovasjon og verdiskaping basert på estetiske og symbolske uttrykk, fra det som kalles kulturell og kreativ næring. Det er det sterkest voksende næringssegmentet globalt, og bidrar med over fire prosent av verdiskapingen i Europa.

I et prosjekt vi har kalt UNIKe Nord samarbeider UiT Norges arktiske universitet med flere nettverk innen kreativ næring, med støtte fra Samfunnsløftet til SpareBank 1 Nord-Norge. Målet er et tverrfaglig samarbeid for å øke forståelsen av og verdiskapingen i de kreative næringene i Nord-Norge.

Snu befolkningsutviklingen

Høy andel av kreative bedrifter forbindes gjerne med storbyer. Utviklingen av slike bedrifter i Lofoten er imidlertid et eksempel på at koplinger mellom kulturell og kreativ næring på den ene siden og naturopplevelse på den andre kan gi svært positiv effekt i distriktene, bare man spiller kortene på rett måte og ikke lar det gå på bekostning av bærekraften. Hele Nord-Norge trenger denne typen kunnskap dersom man ønsker å snu befolkningsutviklingen og finne nye leveveier i fremtiden. 

De kreative bedriftene vi ser rundt oss kan i dag virke små og ubetydelige sammenliknet med annet næringsliv. Det kan snu seg. Klimaendringer, andre miljøutfordringer og ny teknologi er i ferd med å endre premissene for overlevelse og bærekraft. Kreative ferdigheter er mer robust enn annen kompetanse og kan vanskelig erstattes med automatisering. Når algoritmer og kunstig intelligens tar over, vil kreative ferdigheter og kritisk tenkning bli enda viktigere. Metoder som subjektiv utforskning er kjent fra kunstverden, der intuisjon og taus kunnskap får samspille med rasjonell tenking og eksplisitt kunnskap. Kreativitet handler om evnen til å se situasjoner på radikalt nye måter, og det handler om evnen til å formidle gjennom sansing, det være seg ord, bilder, musikk, sang eller bevegelse.

Motor for vekst

Høy tetthet av kreative bedrifter har vist seg å være en motor for økonomisk vekst. Mennesker og prosjekter koples sammen på kryss og tvers, og mangfoldet av ulike forbindelser vokser over tid. De positive resultatene er tydeligst for bedrift-til-bedrift samarbeid, det vil si samarbeid med leverandører eller kunder i kulturelle næringer. Kreative nabobedrifter viser seg dessuten å vokse sammen, og ikke på bekostning av hverandre.

Også internt i bedrifter og i team viser studier at mennesker med estetisk og humanistisk kompetanse spiller en viktig rolle i innovasjonsprosesser. Det er gjerne de, og ikke teknologene, som forstår de livsnære problemstillingene som skal løses og som har de beste tilnærmingene for å gjøre det. Det er dessuten ofte de som er dyktigst på ledelse og kommunikasjon – de myke ferdighetene som er avgjørende for å fremme bærekraftig utvikling.

I økende grad har man blitt klar over at kulturell og kreativ næring kan bidra med ulike former for prosesskompetanse knyttet til kreativitet og innovasjon. Interaksjon som nevnt over må basere seg på en godt utviklet delingskultur, som igjen krever transparens og tillit. Innen store deler av kunst- og kulturfeltet har delingskultur vært høyt verdsatt og en nødvendig forutsetning for å lykkes.

Lære av de kreative

Mens man hittil har fokusert på at kulturaktører må lære seg næringslivets tankesett for å bli bedre forretningsfolk, ser vi en vridning den andre veien – hvor næringsaktører i større grad må lære av de kreative utøvernes arbeidsmetoder.

Et velkjent eksempel på dette er Design Thinking som har bredd om seg til andre nærings- og samfunnsområder. I stedet for å akseptere et problem som gitt, utforskes problemet i sine omgivelser med sikte på å redefinere settingen slik at en løsning fremstår. Metoden er tverrfaglig, og kobler design, estetiske fag, teknologi, økonomi og etikk. Et annet eksempel er tjenestedesign, der designkompetanse er videreutviklet fra fysisk formgiving til prosess, logistikk og service. Det dreier seg om tjenester som er bærekraftige, som inspirerer og som inviterer til aktiv samskaping.

En dreining mot estetikk og kreativ kompetanse aktualiserer kunstutdanningene. Kunst- og kulturutdanninger bidrar til å skape engasjerte og kritiske mennesker. Det bidrar til utvikling av kunnskap, ideer og kreativitet i samfunnet, det bidrar til helse og det bidrar til en subjektiv velfølelse. De kunstneriske profesjonsutdanningene er grunnleggende og viktige. Men vi tror også at samfunnet ville være tjent med at kunst og estetikk integreres i flere utdanning. Det vil bidra til å styrke kognitive ferdigheter, motivasjon, selvtillit, evne til kritisk tenkning, problemløsing og kommunikasjonsevne.

Jo flere oppgaver som automatiseres, dess viktigere blir kreativiteten, estetikken og etikken. De stedene og de bedriftene som har sett det, blir fremtidens vinnere.

  • Bjørn Eirik Olsen, forsker og prosjektleder, Handelshøgskolen, UiT Norges arktiske universitet
  • Hanne Hammer Stien, visedirektør for utdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid ved Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag, UiT 
  • Michelle Widerøe, daglig leder, NODA Nordnorsk Design- og Arkitektursenter
  • Kristian Wengen, daglig leder, Tinkr AS

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse