Annonse
På Stortinget er det stemning i opposisjonen for å styrke Hæren, men i den senere tid har vi hørt lite om Sjøforsvaret, som Bruun-Hanssen også foreslår å styrke. Flere forhold tilsier at vi må få en sterkere tilstedeværelse i nord, skriver Christian Bugge Hjort. Foto: Marius Vågenes Villanger, Forsvaret

Krevende å gjenoppbygge et forsømt Forsvar

Det vil ta mange år før Forsvaret blir i stand til å møte dagens utfordringer. Det blir krevende å gjenoppbygge et forsvar som gjennom en årrekke har vært forsømt av politikerne.

Forsvaret trenger flere fly, fartøyer og hæravdelinger, men det blir vanskelig å få til vesentlige volumendringer de nærmeste to til fire år, understrekte forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i en samtale med Norges Forsvarsforening nylig.

Tirsdag legger forsvarsjefen frem sitt fagmilitære råd for regjeringen. Det er på det rene at han vil presentere fire ulike alternativer for utviklingen av Forsvaret, hvorav minst ett vil tilfredsstille NATOs krav om å bruke to prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar.

Men det ligger ikke an til at volumøkningen vil bli så omfattende de nærmeste årene som mange håpet. Selv om det satses på såkalt hyllevare, vil det ta tid å anskaffe nye kapasiteter. For det første fordi det skal forhandles og bestilles, og ikke minst fordi det tar tid å rekruttere og utdanne de offiserer og det befal som kreves for å betjene nyanskaffelsene. Også oppgavene knyttet til etablering av bygg- og anlegg, som skal huse materiell og soldater, blir en utfordring. Det å kalle inn alminnelige mannskaper til førstegangstjeneste vil imidlertid representere et mindre problem.

Konsekvensen av dette vil være at uansett hvilket av forsvarssjefens fire alternativer politikerne velger, så vil volumøkningen – og dermed også de økonomiske banene – bli tilnærmet de samme de første to til fire årene. Det vil ta mange år før Forsvaret blir i stand til å møte dagens utfordringer. Det blir krevende å gjenoppbygge et forsvar som gjennom en årrekke har vært forsømt av politikerne.

Hæren og marinen styrkes

Det er grunn til å tro at både Hæren og Marinen blir vesentlig styrket hvis forsvarssjefen får det som han vil. Det er ikke bare Hærens tilstedeværelse i Finnmark som må forsterkes, admiral Bruun-Hanssen foreslår også å bygge ut landforsvaret i sør. I dag er Hærens begrensede størrelse et resultat av nedbyggingen etter den kalde krigen, og Hæren er i dag så liten at den har problemer med å levere et kompani til internasjonale operasjoner over et lengre tidsrom.

På Stortinget er det stemning i opposisjonen for å styrke Hæren, men i den senere tid har vi hørt lite om Sjøforsvaret, som Bruun-Hanssen også foreslår å styrke. Flere forhold tilsier at vi må få en sterkere tilstedeværelse i nord.

Spørsmålet er hvem som skal kontrollere norske havområder. Dersom Marinen ikke får flere fartøyer og blir bedre i stand til å overvåke havområdene i nord, så er det andre som vil gjøre det.

– Jeg tror at vi, som Russlands nabo, og som har et legitimt og akseptert nærvær i de nordlige områder, bør søke å gjøre dette på vegne av alliansen, sa admiral Bruun-Hanssen i samtalen med Norges Forsvarsforening i sommer. Han mener dette vil være minst provoserende overfor Russland.0

Forsvarsledelsen advarer

Det er en samlet forsvarsledelse som nå går ut og advarer mot at Forsvaret er blitt for lite i dagens spente internasjonale situasjon. Foruten forsvarssjefen gjelder dette spesielt sjefen for Fellesoperativt hovedkvarter, generalløytnant Rune Jakobsen og sjefen for Hæren, generalmajor Eirik Kristoffersen.

Det alternativ forsvarssjefen vil gå inn for, vil innebære etablering av en ny bataljon i sør. Han ber videre om flere fregatter og flere undervannsbåter enn i den nåværende langtidsplanen. Dette er primært med bakgrunn i utviklingen i nordområdene.

For enhver pris

Den russiske storøvelsen utenfor norsk territorialgrense i sommer viser på en tydelig måte at Norge er en del av Russlands strategi i en eventuell konflikt med USA. Russland har store arsenaler av atomvåpen på Kolahalvøya som de for enhver pris vil beskytte. Dette kan gjøres ved at Russland etablerer en fremskutt forsvarslinje i det såkalte GIUK-området, nærmere Grønland, Island og Storbritannia. Da vil Norge komme bak den russiske forsvarslinjen.

Et av trekkene er at Russland gjennom de senere år har anskaffet stadig flere avanserte ubåter. De er mer stillegående og vanskelig å oppdage, og utstyrt med atommissiler med en rekkevidde på flere tusen kilometer. Flere av disse har sin base på Kolahalvøya, men for å utgjøre en trussel for vesten må de passere farvann Norge tradisjonelt har overvåket. For en tid tilbake dukket en av disse ubåtene opp utenfor Boston, noe som ikke gikk upåaktet hen i USA.

Økt handel og transport

Også når det gjelder handel og transport anses nordområdene for å være av vesentlig betydning. Kina viser stor interesse for en slik utvikling og ser for seg en mulig fremtidig arktisk silkevei. Kina får i dag ingen nevneverdig plass i norsk sikkerhetspolitikk, men ligger der likevel som en «skygge». Russland vil fortsette å bygge ut infrastruktur for den økte skipstrafikken som er ventet å øke etter hvert som stadig mer is forsvinner.

Med dette som bakteppe fokuseres det mer og mer på norske havområder og dersom ikke Norge har en tilstrekkelig stor marine og kapasiteter som i større grad gjør det mulig for Norge selv å kontrollere og overvåke havområdene i Norskehavet og Barentshavet, så vil andre gjøre det.

Toprosentmålet

I forsvarssjefens fagmilitære råd peker alt i retning av at det legges opp til et forsvar som tilsier at Norge vil nå toprosentmålet, ikke i 2024, slik NATO vedtok på toppmøtet i Wales i 2014, men i 2028, fire år senere. I dette perspektivet blir det viktig at vi gjør de riktige tingene allerede nå, og det er først og fremst å sørge for norsk tilstedeværelse. Hvis vi ikke kan være tilstede så er evnen til å reagere klart det nest beste. Den må styrkes.

Hvis Stortinget vedtar denne strukturen blir det interessant å se hvilken regjering som skal virkeliggjøre planene. Å få til vesentlige volumendringer i Forsvaret krever uansett at partiene på Stortinget går sammen om et felles løft.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse