Annonse
Jeg undrer meg hvilke konsekvensutredninger som ble utført i forkant av Helse Nords tredeling av det intensivmedisinske tilbudet i 2008, skriver Mona Lahm Høgbakk. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Krever “litt” respiratorbehandling bare “litt” kompetanse?

Som intensivsykepleier med interesse for faget har jeg fulgt med i debatten om sykehusstrukturer som har pågått i Norge over flere år. Det handler om kamp for bevaring av fullverdig lokalsykehus.

Jeg lærte i seksualundervisningen på skolen i åttende klasse at enten blir du gravid eller så blir du ikke det. Det er ingen som kan være litt gravid. Det samme gjelder i akuttberedskapen. Enten har du kompetansen eller så har du den ikke.

Nord-Norge, med spredt bosetning, lange avstander og ustabilt vær i vintermånedene, er avhengig av fullverdige lokalsykehus for at befolkninga skal sikres rask og livreddende helsehjelp. Den siste tida har vi vært vitne til svikt i ambulanseberedskapen, noe som viser at uten nærhet til lokalsykehus kan det bli fatalt. 

I 2008 ble det bestemt i Helse Nord at ansvaret for intensivmedisin skulle tredeles. Nivå 3, som er det høyeste nivået, skal behandle pasienter som er akutt, kritisk syk med svikt i flere organer. Her behandles også de spesielle innleggelser slik som for eksempel traumepasienter og akutt syke barn. Tromsø og Bodø er definert som nivå 3 sykehus og hvor bemanningen er 2-3 intensivsykepleier pr. pasient. Nivå 2 som befinner seg i Hammerfest, Harstad og Mo i Rana. Disse sykehusene tilbyr behandling til pasienter med svikt i de fleste organsystemer hos voksne, slik som hjerte-, lunge-, og nyre-svikt. Bemanningen er 1-2 intensivsykepleiere pr. pasient. De resterende intensivavdelingene er lagt under nivå 1. Disse behandler pasienter med kortvarig behov for respiratorbehandling (pustehjelp via en maskin) og overvåking. Bemanningen er 0,5-1 intensivsykepleier pr pasient. Nivå 1 skal kunne starte akutt behandling av kritisk syke eller skadde intensivpasienter, og foreta stabilisering før videresending til nivå 2 eller 3 sykehus.

Jeg undrer meg hvilke konsekvensutredninger som ble utført i forkant av denne omorganiseringen? Er det virksomhetsregistreringen som startet opp noen år i forkant? Denne registreringen dokumenterer hvor syk pasienten er ved innleggelse. Det var flere intensivavdelinger i landet som ikke hadde startet opp med denne virksomhetsregistreringen. Det var mye uavklart i starten hvem som skulle registrere? Var det satt av midler til dette i en ellers presset hverdag? Og er denne omorganiseringen evaluert i løpe av de siste elleve årene. Jeg har ikke klart å finne noe evaluering på dette.

Den siste måneden har det vært flere oppslag i iFinnmark (19.11.19) om nye Kirkenes sykehus. Anestesioverlege Hilde Wara tar “bladet fra munn” og trykker på knappen for en diskusjonen omkring organiseringen av intensivavdelingene. Kirkenes er definert som nivå 1, men har drevet intensivavdelingen mye opp mot nivå 2. Bemanningen er fremdeles ut fra nivå 1. Wara setter fokus på underbemanning, en utslitt bemanning og faglig forsvarlighet.

Hva innebærer egentlig faglig forsvarlig sykepleie? Fra en intensivsykepleiers ståsted skal handlingen vi utfører styres av et samfunnsoppdrag som er regulert i nasjonale lover og forskrifter. I lovene er faglig forsvarlighet et overordnet juridisk begrep der målet er en trygg, forsvarlig og omsorgsfull praksis. Helsepersonelloven presiserer kravet om forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Pasient- og brukerettighetsloven gir pasienten og pårørende retten til dette.

Hovedhensikten bak forsvarlighet er å beskytte pasienten og samfunnet mot handlinger og unnlatelser som innebærer unødvendig skaderisiko. For intensivsykepleierne er målet å tilby pasienten en kvalitativ god sykepleie ut fra pasientens behov og med utgangspunkt i det som til enhver tid blir definert som god praksis. En god praksis er en standard som ofte ligger høyere enn kravet om faglig forsvarlighet. Faglig forsvarlighet er altså alltid en minstestandarder.

Kirkenes sykehus og flere andre sykehus i Nord Norge som er definert som nivå 1 sykehus, har drevet intensivavdelingene opp mot nivå 2. Men med en bemanning ut ifra nivå 1, og som utgjør 0,5-1 intensivsykepleier pr. pasient. Da jeg tok min videreutdanning i intensivsykepleie ble vi lært opp at det ikke var lov å forlate en respiratorpasient. Dette er et regnestykke jeg ikke får til å gå opp. Hvis en intensivsykepleier skal ha to pasienter ja, da må hun jo forlate den første pasienten for å kunne gi pleie og omsorg til pasient nummer to. Forklar meg den som kan?

Vil den strikse inndelingen i nivå 1, 2, og 3 gjøre det mulig å opprettholde nødvendig kompetanse på for eksempel respiratorbehandling på nivå 1? Dersom man skal innlede respiratorbehandling før videresending med ambulansefly, hvilke utfordringer skaper en slik situasjon? Krever “litt respiratorbehandling bare “litt” kompetanse? Hvilke konsekvenser har dette for intensivsykepleierens kompetanse? Intensivsykepleie er en faglig virksomhet basert på praktisk og teoretisk kunnskap, og hvor utøverne har behov for repetisjon, opplæring og kompetanseutvikling, særlig med tanke på beredskapskompetanse for å møte de utfordringene avdelingen befinner seg i.

Læring og kompetanseutvikling på intensivavdelingene er avhengig av adgang til ulike pasient- og faglige situasjoner, mens redusert mulighet til pasientfaglige situasjoner vil hemme muligheten til læring. Kompetanse handler om å være i stand til å løse eller håndtere problemer på det aktuelle området adekvat. Det knytter visse forventninger til intensivsykepleiernes kompetanse der det å sikre faglig forsvarlig sykepleie på den aktuelle arena, er et lovpålagt mål. Intensivsykepleiernes kompetanse kommer til utrykk gjennom kunnskaper, holdninger og ferdigheter som den enkelte sykepleier tilegner seg gjennom utdanning og yrkeserfaring.

Det er nå gått elleve år siden omorganiseringen, og det er på tide å gjøre en evaluering. Som sagt tidligere skal nivå 1 stabilisere akutt syke pasienter før de videresendes til et høyere nivå. Men hva gjør vi når ambulanseflyene star på bakken med tekniske problemer, eller uværet herjer og flyet ikke kan ta av? Nivå 1 kan også få beskjed at det er fullt på et høyere nivå slik at den kritisk syke ikke kan overflyttes. Da skal personalet på nivå 1 plutselig “snu seg rundt på femøringen” og operere som nivå 2. Og ja, vi gjør det om og om igjen, for vi bryr oss om pasienten. Vi kan ikke si til pasienten dessverre du er kommet til et feil nivå.

Til deg Bent Høie har jeg et budskap: Jeg lærte i seksualundervisningen på skolen i åttende klasse at enten blir du gravid eller så blir du ikke det. Det er ingen som kan være litt gravid. Det samme gjelder i akuttberedskapen. Enten har du kompetansen eller så har du den ikke.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse