Annonse
Landgang i Bjerkvik. I stedet for et direkte angrep mot Narvik gikk de allierte styrkene i land ved Bjerkvik, der tyskerne bare hadde et lett forsvar.

Krigshistorien og Bjerkvik 13. mai 1940

Det er her nærliggende å stille spørsmålet om hvor mye de allierte brydde seg om sivile tap.

I innlegg i Fremover og Nordlys spør flere fra Bjerkvik om hendelsene den 13. mai 1940 da Bjerkvik ble bombardert av allierte styrker. Mange sivile ble drept og etterlatte og andre som ble rammet spør fortsatt: Hva skjedde? Hvorfor ble denne bygda utsatt for dette og er det noen som har ansvaret for det som skjedde?

Spørsmålene rettes delvis til UiT Norges arktiske universitet som er i startfasen av to større historiefaglige prosjekter om andre verdenskrig, ikke minst også med fokus på nord. Felttoget ved Narvik er hovedtema for en nylig påbegynt doktorgradsavhandling som har arbeidstittelen: Krig og historie. Felttoget ved Narvik 1940. Her er det naturlig at bombardementet av Bjerkvik blir studert nærmere. Denne hendelsen er beskrevet i mange framstillinger, men er som det blir påpekt lite forsket på, iallfall med utgangspunkt i kilder som nå er tilgjengelig.

Foranledningen til bombardementet, som var en del av den første allierte landgangen mot en befestet kyst i den andre verdenskrigen, var ønsket om å opprette en ny sektor som kunne avlaste og fremskynde fremrykningen fra nord. De sivile skal etter sigende ha blitt varslet om at noe var på gang og forlot Bjerkvik, men da ingenting skjedde trakk de av forståelige grunner tilbake til gårdene, blant annet for å kunne stelle husdyrene. De allierte hadde nemlig utsatt angrepet på Bjerkvik og i ettertid vet vi at Bjerkviks befolkning ikke fikk noen nye varsler.

Da landgangen fant sted hadde de tyske styrkene begynt å trekke seg ut av Bjerkvik. Ut fra den økte skipstrafikken forstod de at noe var i ferd med å skje. Det var fortsatt flere hundre mann igjen og disse klarte å slå tilbake det første landgangsforsøket. De britiske skipene skal ha fått ordre om å ødelegge ethvert hus og maskingeværrede. Det er her nærliggende å stille spørsmålet om hvor mye de allierte brydde seg om sivile tap. De samme skipene hadde jo også skutt mot mål i Narvik.

I innlegget reiser innsenderne en rekke gode og relevante spørsmål om denne hendelsen. Hvordan var samarbeidet blant de allierte og mellom de allierte og norske styrker? Hvilke etterretninger lå til grunn for planleggingen av landgangen og var det noe som sviktet i kommunikasjonen mellom ulike militære aktører og til sist også sivilbefolkningen? Hvorfor stoppet ikke bombardementet da en fikk vite at det kun var sivile i husene?

Disse og flere andre spørsmålene vil vi forsøke å finne svar på i forskningsprosjektene som ledes fra Institutt for historie og religionsvitenskap og der Narviksenteret er en av samarbeidspartnerne. Særlig vil det bli forsket på dette i tilknytning til den nevnte doktorgradsavhandlingen. Vi tror vel ikke at bombardementet av Bjerkvik, bakgrunnen for dette og de sivile tapene, er forhold som på noen måte har vært «fortiet». Heller er det vel slik at kilder har vært lite tilgjengelige og at denne hendelsen spesielt ikke har vært fokusert verken av forskere eller andre som har skrevet om felttoget ved Narvik. Vi håper å kunne rette på dette i de nærmeste årene.  

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse