Annonse
Usynliggjøringen av en smertefull kulturarv vitner om glemselens politikk, der krigsminner blir oppfattet som skrot, skriver Marianne Neerland Solheim. Bildet til høyre viser en minnestøtte som er tatt ned på krigskirkegården på Øvergård i Balsfjord. (Foto: Marianne Neerland Solheim)

Krigsminner og glemselens politikk

Men norske myndigheter har ingen klar plan for hvordan krigsminnene skal kartlegges, dokumenteres og hvilken verdi de tillegges.

Før den sovjetiske offensiven mot Kirkenes startet høsten 1944 ble store mengder sovjetiske krigsfanger tvunget sørover av tyske styrker. Sovjetiske krigsfanger som etter hvert befant seg i Troms, ble sendt ut på marsjer på 30–50 kilometer om natten, og blant dem var det avdelinger som hadde vært på marsj fra Finland og Finnmark i over to måneder. Flyttingen av dårlig utstyrte og utslitte fanger foregikk om natten, fordi tyskerne ville unngå at sivilbefolkningen skulle se fangene marsjere gjennom Nord-Norge. NTBs korrespondent i Narvik rapporterte at de som ikke hadde sett disse kolonnene med halvdøde subbende mennesker, kunne ikke forestille seg det grufulle synet. Under forflyttingen til Narvik måtte krigsfangene ligge ute i bitende kulde. En morgen ankom 800 fanger Salangsdalselva, der de oppholdt seg i flere dager under åpen himmel og i bitende frost. På riksveien nord og sør for Narvik døde mange sovjetiske krigsfanger under marsj. I løpet av sommeren 1945 ble det funnet en del sovjetiske massegraver, og særlig på strekningen Lyngen–Salten var det mange utslitte fanger som mistet livet. I Troms ble det etter en transport funnet fem døde sovjetiske krigsfanger. De var blitt skutt fordi de ikke maktet å holde følge.

Sovjetiske krigsfanger som mistet livet i tysk fangenskap, ble etter krigen funnet gravlagt på krigskirkegårder og ordinære kirkegårder, ved militære anlegg og i utmark, i myrlendt og vanskelig tilgjengelig fjellterreng. Bare noen måneder etter frigjøringen diskuterte sovjetiske myndigheter hvorvidt de skulle fremme forslag om å samle gravene til de sovjetiske borgere som falt i Norge, til større tettsteder. Gravene i Nord-Norge ble til slutt samlet under «Operasjon asfalt» i 1951 til krigskirkegården på Tjøtta i Sandnessjøen og svært mange steder manglet det dokumentasjon som kunne gi eksakte antall over de døde krigsfangene. Lensmennene i Troms rapporterte om en rekke ukjente graver og ingen av de døde var registrert med navn eller fødselsdata. Lensmannen i Lyngen rapporterte om den beryktede «dødsleiren» i Kitdalen, hvor flere hundre sovjetiske krigsfanger ble drept. På svært brutalt vis ble fangene mishandlet til døde, sultet ihjel eller henrettet. Kun et fåtall av disse ofrene er i dag identifisert ved hjelp av opplysninger fra fangekort og russiske arkiv. Syke og døende krigsfanger ble flyttet fra disse leirene etter frigjøringen til det tyske lasaretttet på Øvergården som ble opprettet i januar 1945. Opplysninger fra den norske Krigsgravtjenesten viser at 97 døde sovjetiske krigsfanger ble gravd opp og flyttet til Tjøtta i 1951.

I dag er det svært vanskelig å finne spor etter krigskirkegården på Øvergård i Balsfjord og ingen minnesmerker er igjen ved andre kirkegårder i kommunen da disse ble fjernet under flyttingen. Såkalte standard minnestøtter over sovjetiske krigsfanger ble plassert over hele landet etter at gravene var flyttet i 1951. Minnestøtten på Øvergård er ikke synlig i dag og dermed finnes det ingen minnesmerker over de sovjetiske ofrene i Balsfjord kommune. Riksantikvaren har i 2020 påpekt at det er viktig å ta vare på de gjenværende kulturminnene fra krigen. Krigsgraver og fangeleirer er en del av dette. Men norske myndigheter har ingen klar plan for hvordan krigsminnene skal kartlegges, dokumenteres og hvilken verdi de tillegges. Dette er i dag opp til de enkelte kommunene eller fylkene å avgjøre, noe som har gitt en uoversiktlig og til dels vilkårlig behandling. Denne usynliggjøringen av en smertefull kulturarv vitner om glemselens politikk der disse krigsminnene blir oppfattet som skrot.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse