Annonse
Hadde et fullt ut operativt Olavsvern i dag vært til nytte i jakten på russiske atomubåter? Det er kanskje tvilsomt, men salget av basen like ved Tromsø blir nok uansett stående som et varig symbol på den hodeløse nedbyggingen av egne forsvarskapasiteter i årene etter den kalde krigens slutt. Bildet viser lysbrytere i fjellanlegget på den nedlagte basen. Foto: Forsvaret

Krigsspillet i mørket under overflaten

Bare det siste året skal det ha vært flere eksempler på at russiske ubåter har gjennomført operasjoner og seilingsruter som ingen av NATOs overvåkningssystemer har klart å plotte.

Det var ikke USA eller NATO som befalte Norge å avhende alliansens nordligste ubåtbase, Olavsvern. Det sørget det norske Forsvaret selv for, med et flertall på Stortinget i ryggen. Attpå til ble transaksjonen et helt oppsiktsvekkende billigsalg. Dette salget har blitt behørig omtalt i store amerikanske media, til dels med hoderystende kommentarer. Olavsverns skjebne er til og med bakteppet for en av historiene til den berømte thriller-forfatteren Tom Clancy, som har skrevet et utall internasjonale suksessromaner om ubåtjakt og halsbrekkende militære konfrontasjoner mellom USA og Russland. I boka «Commander in Chief» fra 2015 lar forfatteren den russiske presidenten stå og beundre sin nyeste superubåt i Borei-klassen, «Knyaz Oleg», den russiske marinens stolthet, idet den legger ut på et farlig tokt rettet mot USA. En spent og fornøyd president tenker at denne operasjonen kunne Russland aldri gjennomført hvis ikke nordmennene hadde vært så utrolig dumsnille at de la ned Olavsvern. Så langt fiksjonen.

Virkeligheten viste at bare ett år etter at Forsvaret solgte Olavsvern til private interessenter, begynte Russland å seile sine ubåter stadig oftere ut i Barentshavet og sørover i Norskehavet. Nå er den russiske ubåtaktiviteten så stor at USA har trappet opp seilingen av sine egne atomubåter i det samme området, åpenbart bekymret for den store russiske aktiviteten. Det er ikke bare hyppigheten av de russiske ubåtene i nordlige farvann, men det faktum at de nyeste russiske ubåtklassene har en teknologi som gjør dem nærmest «usynlige», som skaper usikkerhet og bekymring. Disse nye fartøyene er så stillegående at NATO har store problemer med å oppdage dem.

Bare det siste året skal det ha vært flere eksempler på at russiske ubåter har gjennomført operasjoner og seilingsruter som ingen av NATOs overvåkningssystemer har klart å plotte. Blant annet dukket det opp en russisk ubåt i den engelske kanal, et fartøy som ingen vestlige ubåtjegere ante hvordan hadde kommet seg dit. Derfor foregår det nå en hektisk aktivitet fra USAs side for å detektere de russiske atomubåtene og kartlegge rutene de går.

Jakten på russiske ubåter er av strategisk betydning for USA og NATO. Hvis man ikke klarer å oppdage de russiske atomubåtene i det relativt grunne Barentshavet og disse kommer seg usett ut i de mye dypere havområdene som starter vest av Nordkapp, blir jobben enda vanskeligere. Det er disse oppgavene som bl.a. de norske P3 Orion-flyene som er stasjonert på Andøya skal ta seg av. Jobben til Orion er av vesentlig betydning for at NATO og USA får en korrekt situasjonsforståelse av hva som skjer under havoverflaten i nord. For USAs aller største og verste mareritt er at Russlands flåte av atomubåter kan ta seg usett ned gjennom den nordlige delen av Atlanterhavet og helt ned mot USAs østkyst.

Men nå har planene om å nedlegge flystasjonen på Andøya bidratt til at de operative kapasitetene til den maritime overvåkningen som Norge har ansvar for, har blitt svekket. Derfor har nå amerikanske P8 Poseidon-fly blitt stadig oftere observert på visitt på Andøya og i luftrommet i nord. Det er tydelig at amerikanerne er lite fornøyd med den jobben Norge har levert i det siste på området maritim overvåkning, når USA selv trapper opp engasjementet med egne fly og mannskaper.

USAs krav til norsk overvåkning av havområdene i nord legger tunge føringer på hvordan Norge bruker sine militære kapasiteter. Det er ikke uten grunn at forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen må gå til det skritt å foreslå at alle NH90-helikoptrene skal prioriteres til fregattene, på bekostning av Kystvakten som må seile uten helikoptre. I sin anbefaling til forsvarsdepartementet 1. februar i år om prioriteringen av NH90 til fregattene, skriver forsvarssjefen: «Dette er fordi helikopteret er en våpenplattform som er avgjørende for fregattenes evne til å oppdage og bekjempe ubåter. Dette er en oppgave som er svært viktig for forsvaret av våre havområder, og som ikke kan løses gjennom alternative sivile systemer».

Alle vet at Norge trenger en kystvakt som verner om de store fiskeressursene i nord, og i tillegg er helt nødvendig for beredskapen med hensyn til søk og redning på havet. Til det trenger Kystvakten helikoptre. Men USAs strategiske interesser veier tyngre. Og det bør ikke komme som noen overraskelse. Lillebror Norge må bidra til NATO-alliansen etter de føringene som ikke minst USA mener er påkrevet. Det er prisen et lite land må betale for å beholde den goodwillen fra USA som trengs for at Onkel Sam skal komme oss til unnsetning i en lei knipe. Slik er i hvert fall tenkningen som norske politikere og militære ledere fastholder som et ufravikelig dogme.

Et ufint spørsmål i denne sammenheng er hvorvidt vi oppgir vel mye av vår suverenitet hvis vi alltid og bestandig skal hoppe når USA sier hopp? En Gerhardsen-regjering satte i sin tid ned foten da amerikanerne ønsket å forhåndslagre atombomber i Norge. Den daværende regjeringens nei til atomvåpen på norsk jord ser i ettertid ut til å ha vært en klok beslutning. Etter hvert innså nok også amerikanerne dette faktum. Men USA innrømmer sjelden feil offentlig.

Hadde et fullt ut operativt Olavsvern i dag vært til nytte i jakten på russiske atomubåter? Det er kanskje tvilsomt, men ekspertene får trekke sine konklusjoner. Salget av basen like ved Tromsø blir nok uansett stående som et varig symbol på den hodeløse nedbyggingen av egne forsvarskapasiteter i alle årene etter den kalde krigens slutt og frem til 2014 og annekteringen av Krim. Konsekvensene vises også nå, når Forsvarets evne til å løse sine maritime overvåkningsoppgaver svekkes. Det er en betydelig hodepine for norske myndigheter, en potensiell svekkelse av vår suverenitet og bør i høyeste grad anspore til en større satsing på Forsvaret enn det regjeringen til nå har lagt opp til.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse