Annonse
TAPER: Mye tyder på at KrF-leder Knut Arild Hareide vil gå på et tap når partiets landsmøte fredag skal avgjøre hvilken retning KrF skal ta. Før landsmøtet er stillingen 99-90 i favør av de blå. Foto: Terje Pedersen (NTB scanpix)

Hvis Norge skifter regjering, kan det bli på grunn av anonym medynk med Hareide

Tidspunktet - selve timingen - for retningsvalget vil bli stående som Hareides fatale feilgrep.

Det som ikke skulle bli et spørsmål om partilederens fremtid; kan likevel bli nettopp det. Knut Arild Hareide vil trolig varsle at han ikke kan leve med et nederlag, i et siste desperat forsøk på å vippe tvilerne over i sin retning.

Da Knut Arild Hareide ga startskuddet til partiets retningsvalg, er det grunn til å anta at det var fordi han følte seg trygg på å vinne.

Sammen med sine nærmeste rådgivere må Hareide ha lagt til grunn detaljerte analyser av KrFs velgerbase og medlemsmasse. Med hjelp fra den øvrige ledelsen burde jo dette kunne gå veien med god margin?

Men hjelpen uteble. Allerede samme dag som Hareides retningsvalg ble offentliggjort på landsstyremøte, fikk vi et forvarsel om hvor galt det ville gå. De to nestlederne Bollestad og Ropstad nektet å stille seg bak ham.

Etter hvert har den blå siden blitt så sterk at det har blitt helt legitimt å ikke hjelpe partilederen. Kjell Ingolf Ropstad har tvert imot for mange vokst frem som et foretrukket alternativ til Hareide.

Det Hareide skulle vinne på voterings-teknikk, sjarm og de aksjene en partileder til enhver tid har hos sine egne, er også i ferd med å ryke.

Den blå siden er i tillegg i ferd med å lykkes på et annet viktig punkt; det har nærmest blitt ukristelig for delegatene å bryte med det de har fortalt fylkesårsmøtene at de skal stemme på Gardermoen kommende fredag.

Hareides fløy jobber nå knallhardt med å snu de gule. Samtidig danner mange felles front mot den hemmelige og ansiktsløse avstemningen, der delegater kan si ja til å skifte regjering i Norge på grunn av anonym medynk med Hareide. KrFs grunnleggende ærlighet kan ødelegge muligheten til å manipulere utfallet. 

I et historisk perspektiv vil timingen bli stående som Hareides store feilgrep. I løpet av fem uker har han kastet eget parti ut på dypt vann uten redningsvest.

Prosessen står til stryk. Han gjør nå det han burde gjort før stortingsvalget i 2017. Når han ikke gjorde det, har han blitt dommeren som forsøker å endre resultatet etter at kampen er over.  

Når fløyta gikk etter 90 minutter, og valgdagen i september i fjor var over, viste det seg at valgtaperen Hareide ville fortsette å dømme kampen, lenge etter at velgerne over hele landet hadde sagt sitt.

Jonas Gahr Støre og en ganske liten krets i Ap ser også ut til å ha spilt en avgjørende rolle for å lede Hareide mot stupet. Her vil det nok bli en god historie å fortelle for politiske journalister. Vi skal ikke se bort fra at nærmere undersøkelser vil vise at det har vært et dypere samspill enn mange er klar over.

Det gjelder både mellom partilededelsen, mellom enkeltpersoner i ungdomspartiene, og ikke minst har Tankesmien Agenda spilt en sentral rolle. Fra sidelinjen har gamle kulturradikalere og hovedstadens rød-grønne pressestøtteaviser lagt ned en imponerende jobb som heiagjeng.

Når KrFs storfamilie likevel går i oppløsning skyldes det at Hareide har hatt et familiært forhold til Solberg, men vært politisk “utro” med Støre. Utad har han holdt fasaden, men uten å informere resten av KrF-familien om sine stjålne øyeblikk med Støre.

Hareide ser ut til å ha latt seg forføre av dialog-Jonas, og Kristen-Jonas som lytter på morgenandakt og søndagsgudstjeneste.  

Men det Hareide ikke har tatt inn over seg, er at også på dette området er Støre lite representativ for Ap. Hareide har feilberegnet Ap, for når det gjelder forholdet til KrF er svært mange i Støres parti et ganske annet sted enn partilederen selv. 

Det kommer godt til uttrykk i Tromsø, der den tidligere Ap-byråden Ragni Løkholm Ramberg denne uken har tatt et kraftoppgjør med Aps flørt med det mange i Ap oppfatter som et moralistparti.  Hun sier høyt det store deler av partiets grunnfjell og fagbevegelsen tenker.

Skulle Hareide og Støre vinne frem, er realiteten at Ap, Sp og KrF kommer til å danne en av Norgeshistoriens minst populære regjeringer, på ryggen til et sønderknust KrF. Det blir et prosjekt på leirføtter som gjør Støre til statsminister, men samtidig vil gjøre en nødvendig gjenreisning av norsk sosialdemokrati til en mye vanskeligere oppgave enn nødvendig.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse