SAMER PÅ TV: Etter min mening er det viktig med en åpen arena der også samer diskuterer seg imellom, om alle temaer i det samiske samfunnet, herunder også om reindrift. Det bør lages flere og forskjellige TV-serier med samisk innhold. På bildet: Per Kitti. Foto: Fridtjof Kjæreng

​​​​​​​Kritikerne får Kitti til å fremstå som svakere enn han er

På meg som filmskaper virker det innimellom som om at uansett hvilke miljøer jeg lager film fra, også de nordnorske miljøene, blir jeg møtt av generaliseringer og dogmatiske holdninger til hvordan verden ideelt skal se ut.

«Reindrømmen bygger opp under mytene om samene» skriver nestleder i Kystsamene, Kurt Magne Stormo i et debattinnlegg. Han mener at slik Per Kitti fremstår i serien bygger opp under de gamle forestillingene om samene som primitive.

Jeg er uenig med Kurt Magne Stormo, og en slik framstilling hadde jeg aldri laget. Per Kitti klarer fint å fremføre sine synspunkter i serien. Han forteller om sin egen reindrift, og reindriften som drives av den andre siida-enheten på Kvaløya. Det har vi fått bekreftelse på at publikum forstår. Gledelig nok også fra publikum i utlandet, blant annet under Prix Europa i Berlin. Der var responsen at de klart forstod Per Kittis synspunkter og hadde sympati med han.

Reindrømmen er et av de mest populære TV- programmene på lineær- TV på mandagene. Over 30% av TV- seerne følger reindriftsutøverne på Kvaløya fra uke til uke. Dette er meget bra.

De reaksjonene jeg har mottatt fra den samiske befolkningen er positiv. De følger spent med i helårsdriften på Kvaløya, nær storbyen Tromsø, en driftsform som er ukjent for de fleste av dem.

Nettdebatten på diverse sosiale medier viser også en forståelse for Per Lars Kittis synspunkter om reindriften. Men dessverre kommer også noe av det norske storsamfunnets fordommer frem.

For å oppsummere hva som er utgangspunktet for dokumentarserien: En kystsame, Elsa Kåsa Granath synes ikke at fetteren, kystsamen Per Lars Kitti, driver god nok reindrift på Kvaløya, slik hun ser det. Ingen av dem har etterkommere som kan ta over driften. Hun ser seg derfor om etter yngre krefter som har erfaring med reindrift, med barn i familien. Valget faller på Reiulf- og Risten Turi Aleksandersen fra Kautokeino.

Hvordan dette stigmatiserer kystsamene er vanskelig å forstå. Av 4 hovedpersoner i serien er 3 samer. Etter Kurt Magne Stormos oppdeling av samekultur er da: 2 kystsamer, 1 same fra innlandet og en nordmann med erfaring fra reindrift.

Serien er en skildring fra individers liv i nåtiden. Den oppleves med kamera i nåtid. De medvirkende beskriver selv hvordan de opplever hverdagen og hverandre. Dette er ikke en historisk serie.

Det er også gjenkjennbart for mange i samiske siidaer, at de eldre reindriftsutøverne har vanskelig for å slippe yngre krefter til.

På meg som filmskaper virker det innimellom som om at uansett hvilke miljøer jeg lager film fra, også de nordnorske miljøene, blir jeg møtt av generaliseringer og dogmatiske holdninger til hvordan verden ideelt skal se ut. Og om hvilke historier det er korrekt å fortelle. Dette har jeg støtt på tidligere, blant annet under serien Snøballkrigen. Stort sett har dette kommet fra Akademia. Men kun i Nordnorge. Aldri fra de akademiske miljøene miljøene i resten av landet.

Det er uvanlig at det produseres en TV-serie med samisk innhold, hvor de medvirkene utveksler tydelige og tildels divergerende meninger. Det synes jeg er synd, og jeg vil utfordre Kurt Magne Stormo til å se en annen side av dette. Det er ikke å sette grupper opp mot hverandre.

Jeg er av den mening at det viktige er å få fortalt mange historier, med et mangfold av synspunkter, fra en hvilken som helst kultur. Kun da tror jeg man blir trygg på seg selv og sitt ståsted.

Etter min mening er det viktig med en åpen arena der også samer diskuterer seg imellom, om alle temaer i det samiske samfunnet, herunder også om reindrift. Det bør lages flere og forskjellige TV-  serier med samisk innhold.

Når det gjelder begrepet «Kystsame», så omhandler dette også det vi idag kaller “Svensksamene”. Elsa Kåsa Granath og Per Lars Kitti kommer fra en slik bakgrunn. Tidligere tilhørte store deler av Tromskysten «Svensksamene». «Svensksamene» hadde tidligere frihet til å flytte nomadisk til sommerbeitene på kysten, slik reindriftsamene fra innlandet idag gjør. Utpå høsten flyttet de tilbake til vinterbeitene i Sverige.

Men etter hvert som  grensetrekkingen mellom nasjonalstatene ble gjennomført ved flere reindriftsavtaler ble denne rettigheten frarøvet dem. Noen få av «Svensksamene» forsøkte å overleve med reineflokken sin på helårsbeite på øyene ved kysten av Troms.

Dette er en urett som viser de imperialistiske sidene ved fremveksten av nasjonalstatene.

Det er forståelig om denne uretten føles som vondt og en sårhet. Dette kan gjelde for enkelte av de medvirkende i serien, og blant enkelte av seriens publikum. Dette kan være et godt tema for  for en historisk TV- serie.

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse