Annonse
Nordområdestrategien og Arbeiderpartiets landsmøte hadde likelydende utsagn siste uke om at de vurderer å opprette et kompetansesenter for hav og arktiske spørsmål i Tromsø. Vi i Tromsø sier at dere må erstatte ordet vurdere med vi vil etablere. Og så ønsker vi Havsenteret velkommen til Tromsø, skriver varaordfører Jarle Aarbakke (Ap). Foto: Yngve Olsen Sæbbe

Vi ønsker Havsenteret velkommen til Tromsø

Begge hovedaktører i norsk politikk satser på Tromsø som et viktig urbant virkemiddel for nasjonal og internasjonal utvikling av Arktis. Den posisjonen vil vi i Tromsø ta.

Statsråd Jan Tore Sanner la 5. april i år frem Prop 84 S (2016-2017) “Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå” . Han hadde klare forslag til regioninndeling for landet med unntak av Nord- Norge. Om oss her nord heter det : “I avtalen om regionreform blir regjeringa bedt om å gjennomføre en egen prosess der det blir brukt litt tid på finne inndeling i Nord-Norge for å få til ett eller to fylker med frist  til 2018”.

Sanners proposisjon argumenterer etter min mening godt for å ha bare en region/fylke i Nord-Norge med en sterkere samfunnsutviklerrolle. Dette er  i tråd  med kommunestyrets vedtak i Tromsø høsten 2016. Begrunnelsen for en stor region ligger i at den kan fronte oppgaver som krever nasjonalt konkurransedyktig politisk tyngde . Regionen  vil også måtte ta hånd om en rekke oppgaver som i dag tilligger fylkeskommunene. Med de store avstander i Nord-Norge må en region i nord slik jeg ser det  ha  en distribuert forvaltning og tjenesteyting både langs de gamle fylkeslinjer og i økende grad til større kommuneoverskridende byområder.

Selv om Sanner argumenterer godt,  har det vist seg at regjeringen har  lite å by på fra den politiske verktøykassen. Avsnittet i proposisjonen om Nordområdene spenner forventingene når  regionmeldingen  gjentar norsk politikk sitt mantra siden 2005: “Nordområda er Noregs viktigaste utenrikspolitiske interesseområde. Nord-Noreg har ein framskoten posisjon i nordområda og representerer Noregs grense mot Arktis og Russland”. Regjeringen understreker at i det internasjonale perspektivet betyr regionstørrelse og kapasitet mye for delagelse i europeiske programmer og for hvor attraktive man er for internasjonale partnere.

Så hva sier regjeringens “Nordområdestrategi - mellom geopolitikk og samfunnsutvikling”som ble lansert 21. april 2017? Siden statsminister Jens Stoltenberg la fram den aller første nordområdestrategi 1. desember 2006 i Tromsø, har regjeringene etter det med jevne mellomrom samlet trådene om det som er gjort og det de vil gjøre i nordområdene. Jeg er glad for at der blitt slik av tre grunner: hovedtrekkene i strategien ligger noenlunde fast tverrpolitisk, det legges arbeid i strategien og i presentasjoner av dem (alle i Nord-Norge) og det arbeides koordinert med de fleste av regjeringens departementer. Tydeligst ble dette  demonstrert med Stoltenberg II “Nye byggesteiner i nord ” på vegne av 14 departementer i 2009.

Regjeringen Solbergs dokument fra forrige uke argumenterer implisitt  for en nordnorsk region slik jeg leser den med briller tilpasset et overordnet utenrikspolitisk /innenrikspolitisk perspektiv. Så sett utenfra, enten det er resten av Norge eller utlandet, er det gode grunner til å se på oss nord for Trøndelag som en region. Men slik fylkestingsvedtak og tunge politiske prosesser nå tegner seg, ser det ut til at dette  ikke blir Stortingets vedtak i juni 2017.

Hva bør gjøres i en situasjon der langsiktig overordnet landsdels- og nasjonal politikk strander på lokale skjær? Kortsiktig er det å håpe at det kan legges opp til overordnende strukturer over evt. tre fylkeskommuner som gjør at vi kan hevde oss i nasjonal konkurranse om ressurser. Langsiktig må det arbeides med infrastruktur og urbanisering/ demografi  for hele landsdelen sett under ett som et virkemiddel til etablering av fremtidsrettede strukturer. Som Nord-Norges største kommune er det vår målsetting at Tromsø skal  bidra til en posititiv utvikling for hele Nord-Norge og ha en viktig nasjonal og internasjonal rolle.

Utnyttelse av naturressurser og menneskelige ressurser i en landsdel som er i utstrekning halvparten av Norge ,  setter store krav til utvikling av infrastruktur for transport. Transporten må være  bærekraftig og i pakt med Parisavtalen om klima. Vårens presentasjon av Nasjonal transportplan viser utfordringene vi har her nord stilt overfor den politiske kjøttvekt i sør. Helhetlig argumentasjon fra nord vil være en kjærkommen motvekt i kommende politiske dragkamper.

Siden 1972 da Universitetet i Tromsø startet,  har den nordnorske befolkning økt med 20 000, samtidig som Norge har fått 1 million flere innbyggere , slik at vår andel har falt fra 12 til 9,3 % i denne perioden. Veksten har vært i samme tidsrom i Tromsø 83% og Bodø 61% . Vi ser som i verden for øvrig at byene med høyere utdanningsinstitusjoner står for veksten og for det næringsliv som vi skal leve av de neste tiår. Ferske tall viser også at innvandring er det som gir vekst til de største byene og det som gjør at nedgangeni folketall  pga fraflytting ellers i landsdelen motvirkes. Norge vil være tjent med en helhetlig politikk for Nord-Norge for å få til en god utvikling.

Regjeringen har satt i gang et godt arbeid med å beskrive og gi innhold til verdiskaping i  større kommuneoverskridende byområder. Bruker vi Troms som eksempel er det ikke vanskelig å  se for seg  tre bo- og arbeidsregioner rundt Tromsø, Finnsnes og Harstad. Dersom vi får som mange av oss ønsker overføring av oppgaver fra dagens fylker til slike byområder,  må  det følge med  personal - og økonomiske ressurser. Det overordnete regionale nivå må innrettes på store satsinger i disse regionene som vil utfordre statlige myndigheter  i konkurranse med de betraktelig mer folkerike sørnorske regioner. 

Utvikling av byene og omlandet må være koordinert. De største byene vil også være motoren for bærekraftig kunnskapsbasert nærings-og samfunnsliv  distriktene.  Regjeringen satser i Nordområdestrategien, og Arbeiderpartiets leder sier til Nordlys samme dag 21 april 2017, at “Stoltenbergregjeringen styrket  Tromsø som arktisk hovedstad og vi vil satse mer på nordområdene når vi kommer i regjering”. Dette er god nasjonal politikk og spiller opp til Tromsø som en viktig aktør. Felles for regjeringen og Arbeiderpartiet er at de satser på havet og det arktiske . Begge hovedaktører i norsk politikk satser på Tromsø som et viktig urbant virkemiddel for nasjonal og internasjonal utvikling av Arktis. Den posisjonen vil vi i Tromsø ta. Som eksempel  vil jeg trekke frem at Nordområdestrategien og Arbeiderpartiets landsmøte hadde likelydende utsagn siste uke om  at de vurderer å opprette et kompetansesenter for hav og arktiske spørsmål i Tromsø. Vi i Tromsø sier at dere må erstatte ordet vurdere med vi vil etablere. Og så ønsker vi Havsenteret velkommen til Tromsø.

Les også: Tromsø kan bidra i kampen mot piratene

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse