Annonse
SVEAGRUVA: Kulldriften på Svalbard synger på siste verset. I stedet for en planlagt slutt, kan det nå bli en brutal slutt. Foto: Ole Åsheim

Kulldriften på Svalbard

Kulldriften på Svalbard handler ikke om bedriftsøkonomiske realiteter. Den handler om politikk. Om utenriks- og sikkerhetspolitikk, om vitale og strategiske, nasjonale interesser og suverenitetshevdelse.

Norske regjeringer har forsømt seg. Det burde for lengst vært iverksatt en plan for en planmessig nedtrapping av kulldriften på Svalbard.

Store Norske kan få et forventet underskudd på 400 millioner kroner i inneværende år og planlegger derfor å måtte nedbemanne kraftig. Rundt 100 av de 320 ansatte må settes på porten.

Ingen bør være overrasket over denne utviklingen. Kullselskapet på Svalbard har levert dårlige resultater over tid, og utsiktene fremover er dystre. Kullprisen har falt og kullet blir ikke akkurat sett på som fremtidens energiløsning.

Kulldriften på Svalbard handler imidlertid ikke om bedriftsøkonomiske realiteter. Den handler om politikk. Om utenriks- og sikkerhetspolitikk, om vitale og strategiske, nasjonale interesser og suverenitetshevdelse.

Det var den norske næringsvirksomheten gjennom utvinning av kull som var grunnpilaren i den norske tilstedeværelsen på øygruppa. Gruvedriften var i størstedelen av det tjuende århundret det som opprettholdt et stort norsk fotavtrykk på Svalbard og legitimerte vår overhøyhet over de ettertraktede øyene i Polhavet.

I dag er Svalbard-samfunnet noe langt mer enn driften av kullgruvene. Et raskt voksende reiseliv, nedlasting av satellittdata, forskning og høyere utdanning er i dag noen av virksomhetene som preger samfunnene på Svalbard mer og mer, og som har et åpenbart vekstpotensial.

Samtidig er det et av norsk politikks store paradokser at Norge opprettholder sine store ambisjoner om å være pådriver i klimapolitikken internasjonalt, samtidig som vi på Svalbard driver med utvinning og salg av CO2-verstingen kull.

Norske regjeringer har forsømt seg. Det burde for lengst vært iverksatt en plan for en planmessig nedtrapping av kulldriften på Svalbard. I stedet har man lukket øynene og klamret seg til argumentene om gruvedriften som akutt nødvendig for norsk tilstedeværelse.

Våre politiske myndigheter skulle sørget for en helt nødvendig omstilling av både Store Norske og samfunnet i Longyearbyen. Når man har unnlatt å gjøre det som lenge har vært tvingende nødvendig, blir man i stedet tvunget til å håndtere en akutt krise man måtte se ville komme. Den kan bli langt dyrere for Svalbard og Norge, både politisk og økonomisk, enn noen ønsker seg.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse