SKUFFENDE: Det vi trenger er en kulturpolitikk som bidrar til inkludering og kommunikasjon på tvers av ulike grupper. Dessverre er det ikke dette Skei Grande har levert, skriver Maria Varteressian. Foto: Venstre

Kultur til besvær

Kulturkamp sår splid, men kultur er også nøkkelen for et mindre polarisert samfunn. Synd den nye kulturmeldingen ikke utnytter det bedre.

Forståelse for ulikheter kommer ikke av seg selv. Det må satses på, og jobbes aktivt frem.

“Du skal ikke tro at du er noe…”

Janteloven har gjort et sterkt comeback gjennom sosiale medier de siste årene. Terskelen for å fornærme hverandre synes å bli stadig lavere.

Hva får mennesker i verdens lykkeligste land til å ville hverandre vondt?

Det handler om kultur. Eller rettere sagt: om en ukultur, der vi lar standarden for hva det er greit å si til hverandre synke stadig lavere.

En del av noe større

En god kulturpolitikk skal fremme ytringsfrihet og toleranse i et samfunn. Et fungerende fellesskap må være tuftet på et sett med felles verdier og normer. Uavhengig av bakgrunn og forutsetninger skal vi kunne føle at vi hører til i noe større og samlende.

God kulturpolitikk fremmer også ytringsfrihet som et viktig gode, men kulturpolitikken er for passiv når enkelte hevder at deres ytringsfrihet handler om retten til å kunne fornærme andre. Da blir kulturen splittende, snarere enn samlende.

Kulturpolitikk for mangfold

Kulturmeldingen som nylig ble lagt frem av Trine Skei Grande slår fast at kulturens rolle blir viktigere i årene som kommer.

Meldingen understreker at et større etnisk og kulturelt mangfold innebærer møter mellom flere religioner, verdier, livssyn og språk. En vellykket kulturpolitikk kan legge til rette for et levende demokrati der ulikheter bidrar til skaperkraft, kreativitet og verdiskaping. Problemet er at vi ser ut til å feile.

“Kronisk” norsk nok?

Vi lever i en tid der det stadig oftere stilles spørsmål om hva som er ekte norske verdier og om hvem som er “kronisk” norsk nok. Samtidig er vi i dag vitne til en trend der flere små fellesskap vokser frem på bekostning av ett stort og samlet samfunn.

Økende voldsproblemer ved enkelte Oslo-skoler skaper for eksempel debatt der kultur og etnisitet trekkes frem som sentrale elementer. Noen peker på den høye prosentandelen av elever med innvandrerbakgrunn – og et annerledes sett med verdier – når problemene skal forklares. Andre hevder at både voldsproblemet og det sosiale utenforskapet mer generelt var like framtredende trekk ved samfunnet vårt før innvandringen økte. Noen mener at voldskulturen bestandig har vært der.

Alternativet til sivilisasjonskonflikt

Et polarisenrende debattklima med ulike former for “oss mot dem”-retorikk er med på å nøre opp under hat og konflikt langs kulturelle skillelinjer. Nettopp dette gjørr kulturpolitikken viktigere i dag enn den har vært på lenge.

Den amerikanske statsviteren Samuel Huntington ga i 1996 ut boken, the clash of civilizations and the making of world order. Huntington påstod at fremtidens konflikter ikke lenger ville oppstå mellom nasjonalstater, men mellom kulturer, religioner og sivilisasjoner.

Det finnes heldigvis et alternativ til å gi ham rett i de dystre spådomenne. Et sunt demokrati forutsetter at mennesker har kunnskap om samfunnet de er en del av. Og dersom vi skal unngå skarpere skillelinjer mellom grupper, spiller kultur en nøkkelrolle.

Viktigheten kan ikke overdrives

Tanker, kommunikasjon og adferd. Trosformer, kunnskap, kunst, moral og verdenssyn. Dette er noen av byggesteinene som danner grunnmuren i enhver kultur. Ulik sammensetting av disse byggesteinene danner grunnlag for fellestrekk, tillit og samhold innad i en gruppe.

Fravær av aksept og forståelse for at andres liv består av byggesteiner som er annerledes enn våre egne, gjør derimot kultur til noe avgrensende. Det skaper skiller mellom oss.

Viktigheten av kultur kan med andre ord ikke overdrives.

Kunst og kultur kan virke samlende, og forebygge polarisering og konflikt, men dersom politikken på dette området slår feil, kan kultur medvirke til å forsterke avstanden mellom mennesker og skape klinsj mellom ulike grupperinger i et samfunn.

Mangel på perspektiv

Hat styres ikke av fornuften, sies det. Det er også lett å mislike noen som er annerledes og som man ikke selv forstår. Dette handler imidlertid om perspektiv – eller om mangel på sådan. Forståelse for ulikheter kommer ikke av seg selv. Det må satses på, og jobbes aktivt frem.

Den nye kulturmeldingen reiser innledningsvis spørmålet om hva norsk kulturliv skal være om 20 år. Hvilke muligheter og hvilke utfordringer finnes? Dessverre feiler meldingen å gi tydelige svar på nettopp disse viktige spørsmålene.

Kulturmeldingen svikter

Etter å ha lest den nye kulturmeldingen sitter jeg igjen med inntrykket av at kultur fremdeles er sterkt undervurdert. Både som en forebyggende kraft, men også som en kilde til hat. Så lenge dette er tilfellet vil Janteloven fortsette å regjere i kommentarfeltene til nettaviser og i sosiale medier.

Selv om kultur kan skape konflikt, trenger det nemlig ikke være slik. Kultur er kanskje det sterkeste virkemiddelet mot polarisering. Det vi trenger er en kulturpolitikk som bidrar til inkludering og kommunikasjon på tvers av ulike grupper. Dessverre er det ikke dette Skei Grande har levert.

Kronikken ble først publisert i Agenda Magasin 16. desember 2018. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse