Annonse
For Pikene på broen og Samovarteateret (bildet) har brobygging over grensen vært viktig fra første dag, også i praksis. Begge institusjoner har både norske og russiske ansatte og knapt noen andre kulturinstitusjoner i Norge har hatt et så tett og varig samarbeid med russiske partnere. Bildet er fra en teaterforestilling i 2018. (Foto: Samovarteateret / Pavel Olushkin

Kultur som utenrikspolitisk kapital

Kulturlivets rolle er med andre ord noe å ta med seg når nye nordområdestrategier skal utformes.

Kulturlivet i nord spiller, som grenseoverskridende aktør, en rolle i forholdet mellom Norge og Russland. Dette blir tydeligere jo lenger øst man kommer. Lengst øst, i Kirkenes, har kultur og utenrikspolitikk smeltet sammen på en fascinerende måte.

Til å være en by med bare 7000 mennesker har Kirkenes de siste årene hatt en usedvanlig livlig og innovativ kunstscene. Grensebyen huser i dag to profesjonelle kulturinstitusjoner; Samovarteateret og Pikene på broen.

Samovarteateret feirer 30-årsjubileum i år. Teateret produserer to-tre forestillinger hvert år, som regel nyskrevet dramatikk. Forestillingene settes opp lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Teateret driver også Samovarungan, en teaterskole for barn og unge. 

Kurator- og produsentgruppen Pikene på Broen drifter prosjekt- og visningsrommet Terminal B i Kirkenes sentrum. Siden 1996 har gruppen stått bak en rekke større og mindre produksjoner, de fleste av dem innenfor feltet samtidskunst. Pikene er særlig kjent for å arrangere festivalen Barents Spektakel som går av stabelen hvert år midtvinters. I likhet med Samovarteateret er Pikene lokalt basert, men også aktiv på den internasjonale kunstscenen.   

Kulturinstitusjoner kan godt virke uten å forholde seg så mye til hvor de hører hjemme. For Pikene og Samovarteateret har imidlertid den stedlige tilhørigheten vært viktig, både med tanke på identitet og kunstnerisk produksjon. Begge har valgt å ta utgangspunkt i sin beliggenhet på grensen. Begge har identifisert seg med Barentsregionen og gjort denne regionen til sitt hjem og virkefelt. Publikum har man funnet på begge sider av grensen. Turneer har like gjerne blitt lagt til Murmansk og Arkhangelsk som til Tromsø og Oslo. 

Interessen for Barentsregionen og det transnasjonale har også gått igjen i mye av det Pikene og Samovarteateret har laget. Grensen og grenselandet har på kreative måter stadig blitt gjort til motiv og materiale for kunstproduksjon. En rik blanding av språk, kunstformer og genre har preget Samovarteaterets «grensedramatikk». Pikene har produsert en rekke grenserelaterte performances og utstillinger. Barents Spektakel omtales gjerne som «Norges mest grensesprengende festival». 

For Pikene og Samovarteateret har brobygging over grensen vært viktig fra første dag, også i praksis. Begge institusjoner har både norske og russiske ansatte og knapt noen andre kulturinstitusjoner i Norge har hatt et så tett og varig samarbeid med russiske partnere. 

Norske myndigheter har aktivt støttet opp om kulturlivet i Kirkenes. Kirkenesscenens fokus på det grenseoverskridende har passet godt med norske intensjoner om å normalisere relasjonen med Russland i nord. Særlig under Jens Stoltenbergs andre regjering oppstod det tette bånd mellom toneangivende utenrikspolitiske strateger i Oslo og kulturaktørene i Kirkenes. Utenriksminister Jonas Gahr Støre var selv svært opptatt av kulturens betydning som «døråpner», både i og utenfor Barentsregionen. De siste tjue årene har kulturlivet i Kirkenes fått mye god drahjelp fra Utenriksdepartementet, også av økonomisk art. 

På russisk side har Pikene og Samovarteateret blitt møtt med velvilje. For Russland er det ønskelig med arenaer hvor det på mange måter problematiske forholdet til Vesten nedtones, og hvor man i stedet kan feire samarbeid og godt naboskap. Kulturlivet er en slik arena. 

Symbiosen mellom lokalt kulturliv og utenrikspolitikk kommer klarest til syne under Barents Spektakel. Pikene beskriver festivalen som en «kulturpolitisk cocktail». Barents Spektakel er like mye en politisk happening som en kunstfestival i tradisjonell forstand. Her opptrer norske og russiske kunstnere og ministre om hverandre. Norsk-russiske relasjoner gis et entydig positivt innhold og norsk-russisk vennskap iscenesettes i storstilte forestillinger for et mangfoldig publikum. 

Kulturlivets utenrikspolitiske engasjement er ikke uproblematisk. Politiske myndigheter på begge sider kan nok tenkes å legge visse føringer på hvilke temaer som bør tas opp og hvilke man bør la ligge. Verdien av å bli betraktet som «utenrikspolitisk kapital», for å bruke Støres begrep, er imidlertid stor og den gir åpenbart muligheter som man ellers ikke ville hatt langs Norges ytterkant. Disse mulighetene har man grepet. 

Hvilken verdi har kulturlivets sterke utenrikspolitiske orientering hatt? For det første har kulturinstitusjonene gjennom sin virksomhet bidratt positivt til folk-til-folk-samarbeidet over grensen. De har også opparbeidet seg mye god know-how som med fordel kan formidles til andre som ønsker å arbeide tettere sammen med russiske partnere. For det andre har Pikene og Samovarteateret spilt en viktig rolle som iscenesettere av utenrikspolitikk. I sine produksjoner har de popularisert den norske Barents- og nordområdepolitikken og formidlet politiske fortellinger på nye og spennende måter. Fortellerkunsten deres har blitt verdsatt på begge sider av grensen. Endelig har de, ved å operere grenseoverskridende og i grenselandet mellom politikk og kunst, lyktes med å etablere et livskraftig lokalt kulturliv som kommer hele regionen til gode. Kulturlivets rolle er med andre ord noe å ta med seg når nye nordområdestrategier skal utformes. Dette gjelder kanskje særlig i dag når forholdet mellom øst og vest er på frysepunktet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse