Annonse
Samerettsutvalgets andre utredning NOU 1997:4 «Naturgrunnlaget for samisk kultur» bringer politisk dynamikk (jeg holdt på å skrive dynamitt) inn i forståelsen av begrepet kultur, skriver Karl-Wilhelm Sirkka.

Kulturforståelse nærmest i glideflukt

Om jeg har forstått førsteamanuensis Ánde Somby og hans kollega ved UiT, professor Øyvind Ravna og nu også professor Gørill Nilsen rett, så anmoder de Nordlys om å skjerme dem for kritiske refleksjoner og også synspunkter bygget på ny kunnskap. Det er ille for UiT.

Kulturforståelse i samisk perspektiv som grunnlag for politikkutvikling, er hovedtemaet i mitt leserinnlegg «Feiloversettelse, feiltolkning eller begge deler» på Nord Norsk Debatt 31.10. Førsteamanuensis i rettsvitenskap ved UiT Ánde Somby forsøker i en kronikk 6. november å avlede oppmerksomheten fra det jeg tar opp i innlegget, nemlig forskjellsbehandlingen av norske statsborgere på etnisk grunnlag.  Det avfeier Somby med opphøyet bruk av floskler.

Samerettsutvalgets andre utredning NOU 1997:4 «Naturgrunnlaget for samisk kultur» bringer politisk dynamikk (jeg holdt på å skrive dynamitt) inn i forståelsen av begrepet kultur.  Og det har virkelig tullet på seg etter at Stortinget vedtok Grunnlovens § 110 (nu §108): «Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for at den samiske folkegruppa kan tryggje og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv». Med bl.a list som strategi brukes denne grunnlovsbestemmelsen av samelandsideologene i deres arbeidet med å få innført forskjellsbehandling på etnisk grunnlag.

I Tromsø er 1.551 norske statsborgere innmeldt i Sametingets valgmanntall; 2,59% av de stemmeberettigede i kommunen kan også avgi stemme ved valg til Sametinget. Kan første-amanuensis Somby forklare hva som skiller disse tromsøværinger kulturelt fra den øvrige befolkningen i kommunen?

Den politiske enighet som bunner i en felles kulturforståelse mellom landets myndigheter og samelandsideologene, forklarer innføringen av etnopolitikk med bruk av en rekke lover som skiller på etnisitet. Disse lover gir samene fordeler gjennom positiv forskjellsbehandling på bekostning av majoritetsbefolkningen og ikke-samiske minoriteter. Samene har «dobbeltstemme» ved at de kan føre sine saker også både gjennom fylkestingene og gjennom Sametinget.

Ikke med et ord berører Somby innføring av etnopolitiske ordninger som bl.a Nordisk samekonvensjon og Lovproposisjonen om konsultasjonsplikt for stat, fylker og kommuner som jeg tar opp i kronikken. Det er spesielt, - fordi dynamikken i Karasjoks og Oslos felles kulturforståelse fører til at det i lovproposisjonen legges opp til at konsultasjonsplikten nu skal gjelde hele landet!

Men det stopper ikke med dette. For den 21. juni får statsråd Monica Mæland godkjent denne stortingsmeldingen. Meldingen er blitt til gjennom et samarbeide mellom «Politisk avdeling for samer» (SAMI) i KMD og sametingsrådet. SAMI analyserer og legger frem utfordringene. Sametingsrådet overtar og leverer premissene for løsninger i form av merknader til saksområder skrevet inn i meldingen, kapittel for kapittel. Monica Mæland velger langt på vei bort demo-kratiet for å komme til en forståelse med NSR/NRL. Krise hvis dette får passere.

Som ekspert i akademia på begrepet urfolk bør Somby lett kunne besvare spørsmålet: Hva er urfolk? Jeg håper at han kan bidra med en nødvendig begrepsavklaring. Regjeringens definisjon, kan leses på KMDs hjemmeside, er ikke-historisk og rommer selvmotsigelser.

Det var ikke bare samene som bebodde landet før siste grensedragning 1751/1826. En uttalelse fra Kvenlandsforbundets landsmøte i 2019 klargjør: «… Finner/kvener har bebodd og drevet næringsvirksomhet, jordbruk, handel, jakt, fangst og fiske i havet så langt tilbake som vi kan rekonstruere historien. Den kvensk/finske befolkningen er en del av Norges opprinnelige befolkning og må karakteriseres som urfolk».

Jeg ville ikke ha brukt noe energi og tid på begrepet urfolk hvis det ikke var fordi begrepet på 1980-tallet ble konstruert for at ILO-konvensjon C169 skulle gjelde for den samiske folkegruppe. I den norske teksten oversettes det engelske adjektiv indigenous med det norske substantiv urbefolkning. Danmark oversetter ordet med innfødte. Det samme gjør Tyskland; eingeborene og Holland inheemse. Disse land har ratifisert konvensjonen. Finland, Russland og Sverige med samisk befolkning har som kjent, ikke ratifisert ILO-169.

Det er et spørsmål om tid før myndighetene beslutter å få utredet om ILO-konvensjon C169 fortsatt gjelder for den samiske folkegruppe. Professor emeritus, UiO, Ole Jørgen Benedictow avsluttet sin replikk i VG om urfolk slik: « .. det er tatt inn i ILO-konvensjonen at samene er urfolk i Norge, det er politisk korrekt og smart, men det er faglig uriktig». Språkviter Sylfest Lomheim, professor i norsk og oversettelse, besvarte slik spørsmålet om hans syn på den offisielle norske oversettelsen av ILO-169 til «urfolk og stammefolk»: «Omsetjinga er svært tvilsam».

Om jeg har forstått førsteamanuensis Ánde Somby og hans kollega ved UiT, professor Øyvind Ravna og nu også professor Gørill Nilsen rett, så anmoder de Nordlys om å skjerme dem for kritiske refleksjoner og også synspunkter bygget på ny kunnskap. Det er ille for UiT.

Senioruniversitet i Tromsø ble i skrift og tale møtt med kritikk av Tromsø Sameforening /NSR for å gi meg en talestol 4. januar 2018 i forbindelse med utgivelsen av min bok «Fra ide til faktura – fra sampolitikk til politikk for Samtinget».

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse