Annonse
Festspillene 1999: Daværende festspilldirektør Tove Karoline Knutsen ønsker Dronning Sonja velkommen. Året før, i sin debut som direktør, skriver Knutsen at hun ble "æreskjelt, kjølhalt og rullet i tjære og fjær" av Nordlys utsendte. Men debatt ble det, for kulturjournalistikken vekker debatt, mener Knutsen. Foto: NTB Scanpix

Kulturjournalistikken - en gjøkunge?

Det er fullt mulig å tenke at stipendordninger også i framtiden kan bidra til å styrke kulturjournalistikkens plass i mediebildet. Men da må Nordlys definere kulturjournalistikken som viktig, ellers har det lite for seg å argumentere for alskens støtteordninger til det gode formål, skriver Tove Karoline Knutsen.

Et hovedpoeng hos Helge Nitteberg er at Nordlys sine lesere vil skygge banen, dersom avisen driver med kulturjournalistikk. Det er vanskelig å se at det er dekning for en slik påstand.

Hvem skal betale for kulturjournalistikken, spør Nordlys sin nye sjefredaktør Helge Nitteberg i en kommentarartikkel. Bakgrunnen for spørsmålet er kritikken som har kommet mot landsdelens største avis fordi man i år for første gang ikke var til stede da Festspillene i Nord-Norge ble arrangert.

Det er ikke vanskelig å være enig med sjefredaktøren i at avisbransjen er under press. Publikums medievaner er radikalt endret de siste årene, takket være et stort mangfold av nye plattformer for meningsdannelse. Trangere finansielle rammer krever nytenking og omstilling. Men jeg er dypt uenig med Nitteberg når han hevder at kulturjournalistikken per definisjon har en svak stilling hos det lesende publikum.

 

Offentlig finansiert 

Helge Nitteberg peker på i sin artikkel at Festspillene i Nord-Norge er offentlig finansiert og at billettinntektene kun utgjør en liten brøkdel av det totale budsjettet. Det henger som en usagt påstand fra Nitteberg at dette innebærer at hans avis ikke kan ha et spesielt ansvar for dekke Festspillenes program. Jeg er i så fall sterkt uenig og vil snarere hevde det motsatte. Når fellesskapet bevilger betydelige beløp til en stor festival eller til andre kulturinstitusjoner, bør media bruke flere og ikke færre ressurser på å vise hvordan de ansvarlige skjøtter sin oppgave. Festspillene i Nord-Norge er en av veldig få festivaler som ser ut til å beholde sin knutepunktstatus; en ordning som nåværende regjering stort sett har avviklet. Knutepunktstatusen forplikter, og både Nordlys og andre medieaktører burde følge mye tettere både Festspillene og andre store kulturinstitusjoner i landsdelen. 

                                                                                                                       

Ingen interesse?

Et hovedpoeng hos Helge Nitteberg er at Nordlys sine lesere vil skygge banen, dersom avisen driver med kulturjournalistikk. Det er vanskelig å se at det er dekning for en slik påstand. Det dukker for eksempel stadig opp nye festivaler, som samler et stort og interessert publikum. Spørsmålet er vel heller hvordan avisene innretter sin kulturdekning. Tør avisene gi rom for journalister som både har kunnskap om og evne til å vurdere den kunstneriske kvaliteten i det som framføres og som samtidig makter å gi mer grundige analyser av den enkelte festival eller kulturinstitusjon? Min mening er at kritisk og kunnskapsbasert kulturjournalistikk både gjør kulturfeltet bedre og publikum mer interessert. Jeg har til og med erfart det selv.

 

Blåveis i juni                                                                                                            

Sommeren 1998 kunne jeg som nysalta direktør for Festspillene i Nord-Norge presentere mitt første egenprogrammerte festspill. Jeg var uendelig stolt over å ha fått landsdelens egen Kari Bremnes som festspillkunstner og den fine, svenske akvarellmaleren Lars Lerin som festspillutstiller, i tillegg til mange andre spennende satsinger. Men på Festspillenes første dag steg Nordlys sin utsendte i land på hurtigbåtkaia i Harstad, med nyslipte kniver i håndveska og et skarpt innstilt argusøye midt i pannebrasken. Før Festspillene var kommet til veis ende var nydirektøren æreskjelt, kjølhalt og rullet i tjære og fjær. Det ble ikke bedre da den utskjelte midt under festspilluka gikk ut i samme avis og proklamerte at hun var «kraftig førrbainna» over kritikken. For å gjøre en turbulent historie kort; det ble livlig debatt om festspillprogrammet det året. Til og med Dagbladets Hans Rossiné heiv seg inn i ordskiftet med noen syrlige betraktninger.

 

I ettertid har jeg tenkt at Nordlys-journalist Ellen Pollestad nok var i overkant hard i klypa den sommeren for 18 år siden. Jeg var rystet over de verbale blåveisene jeg ble tildelt på mitt første festspill – men utslått var jeg ikke. Og rett skal være rett; Pollestad var en engasjert kulturjournalist, med bred og grundig kunnskap om feltet. Hun forventet mye av den nytilsatte direktørens program, men ble skuffet. Nordlys- journalisten var faktisk i sin fulle rett til å svinge svøpen over et festspill hun var misfornøyd med. Det hører med til historien at alt bråket antagelig ga økt interesse for Festspillene i Nord-Norge i årene som fulgte, med flere besøkende, positiv interesse fra bevilgende myndigheter og sponsorer  - og gode kritikker.  

 

Penger, penger…

Svaret på Helge Nittebergs spørsmål om hvem som skal betale for kulturjournalistikken er at det må komme fra samme pott som journalistisk arbeid for øvrig. Jeg tviler på om Nitteberg har noe å hente hos kulturministeren med tanke på å kunne få øremerkede penger over statsbudsjettet til dette. Derimot har det alltid vært ulike stipendordninger for kulturjournalister. Det er fullt mulig å tenke at dette også i framtiden kan bidra til å styrke kulturjournalistikkens plass i mediebildet. Men da må Nordlys definere kulturjournalistikken som viktig, ellers har det lite for seg å argumentere for alskens støtteordninger til det gode formål. 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse