Å kunne være stolt

De siste dagene har jeg merket en ubehagelig vind som sprer seg utover byen med opphav i listetoppen Bodil Ridderseth Larsen. Med kraftig retorikk sammen med en god dose splitt og hersk har hun egenhendig revet opp i sår fra et ubehagelig ordskifte som ble brukt i Tromsø i 2011. Kan jo egentlig være litt feil å bruke ordet egenhendig, da Tromsø Høyre etter alt å dømme har gått under jorden etter utspillet og bare lar henne «lire av seg» som man sier på godt norsk.

Selv om det begynner å bli lenge siden de steile frontene i valgkampen i 2011, husker jeg det enda til tross for at jeg på det tidspunktet var 13 år gammel, og bodde hele tre timer fra storbyen Tromsø. Jeg kommer nemlig fra Lavangen i Sør-Troms som siden 2009 har vært innlemmet i samisk forvaltningsområde; og jeg kan ikke se at det har kommet noe negativt fra dette. Tvert imot mener jeg at en politisk ledelse som forsøker å bringe samisk politikk og utfordringer på dagsorden i stor grad har motvirket den misnøyen og usikkerheten dette tidligere brakte med seg. 

Mange vil nok mene det er unødvendig med noe så lite som å sette samiske navn på steder i byen, men for noen betyr det mye. Det handler om identitet, om å høre til, og ikke minst om å kunne være stolt av hvem du er. Lavangen kommune hvor jeg kommer fra satte for noen år tilbake opp samiske skilt på steder i kommunen. For min del har det lite å si om jeg kommer hjem til Lavangen kommune eller Loabága suohkan, men for noen er dette stort. Å kunne føle at sitt morsmål, bestemorsmål eller tipp-tipp-oldermorsmål blir anerkjent er noe vi nordmenn føler på hver dag. Det gjør ikke de fleste samer. 

Her i Norge har vi flere anerkjente minoritetsspråk, samisk er ett av dem. Det at kommunen ønsker å oppsøke samiske grupper og utrede samiske navn på både små og store steder i kommunen ser jeg som utelukkende positivt. Jeg merket meg også at godeste Bodil Ridderseth Larsen har slått opp i vårt Kongerike Norges lovverk i «Lov om stadsnamn» for å kritisere kommunens saksbehandlere. I den anledning vil jeg gripe sjansen og minne henne på at vårt kjære Kongerike også har en Grunnlov; hvor det i § 108 står som følger: «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»

Kall det hva du vil, men jeg vil si at en kommune som aktivt forsøker å finne tradisjonelle samiske stedsnavn ikke bare gjør et flott stykke arbeid, men også sin plikt etter Grunnloven.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse