Annonse
Regionen rundt Lofoten og Vesterålen spiller en betydelig rolle for produktiviteten i hele Barentshavet og vest og nord for Svalbard, Norges fremtidige fiskefelt. Dette gjelder særlig for næringsgrunnlag til mange fiskeslag, raudåte (bildet). Foto: Calanus AS / Scanpix

Konsekvensutredning må handle om mer enn fisk - denne arten er helt avgjørende

Som samfunnsborger spør jeg meg om olje og gassvirksomhet i Lofoten og Vesterålen tilhører de gamle dagers eller fremtidens økonomi?

Norge nyter betydelig internasjonal anerkjennelse for sin eksellente kunnskapsbasert ressursforvaltning.  Til tross for intens havbruk, betydelig olje og gassvirksomhet og utstrakt skipstransport er den økologiske tilstand i norske marine farvann meget god.  Dette skyldes først og fremst Norges sterke tradisjon i kunnskapsbasert ekosystem- og ressurs-forvaltning som har til formål å holde virksomhetene innenfor en ramme som sikrer en bærekraftig økosysteme-utvikling av de marine.  For å oppnå dette i nord har Norge siden 80-tallet gjennomført betydelig forskning og overvåkning i den isfrie delen av Barentshavet.  For de islagte deler av det nordlige Barentshavet og Svalbard er det for første gang utviklet et landslag som i årene fremover legger til rette for kunnskapsbasert ressursforvaltning i det Høye Nord (Arven etter Nansen; https://site.uit.no/nansenlegacy/). 

Konsekvens-utreding av fremtidig olje og gass-virksomhet i havområdene rundt Lofoten og Vesterålen diskuteres på nytt. Er kunnskapen for en økosystem-basert ressursforvaltning tilstrekkelig?  Når det gjelder fysisk oseanografi, primærproduksjon, bunndyr og viktige fiskeslag som torsk (egg, larver, yngel) er det gjennomført undersøkelser i en årrekke.  Det er særlig Havforskningsinstituttet som har stått for arbeidet.  Men fisk står bare for en brøkdel av den høstbare produksjon i havet og økosystem-basert ressursforvaltning må vektlegge hele næringsnettet og fødepyramiden som sluttendelig resulterer i høstbare resurser slik som fisk. Kunnskapsnivået av næringsnettet rundt Lofoten og Vesterålen er overraskende beskjeden. UiT Norges Arktisk Universitet og Universitet Nord har gjort noen undersøkelser, men de krefter som argumenterer for en konsekvensutredning av Lofoten-Vesterålen regionen burde for lengst ha argumentert for en omfattende systemøkologisk undersøkelse av regionen. Bare den ville kunne skaffe til veie det unnværlige kunnskapsgrunnlag får en virkelig økosystem-basert  konsekvensutredning.

Regionen rundt Lofoten og Vesterålen er ikke en isolert enhet, men spiller en betydelig rolle for produktiviteten i Barentshavet og vest og nord for Svalbard, Norges fremtidige fiskefelt.  Dette gjelder særlig for næringsgrunnlag til mange fiskeslag, raudåte. I mindre enn 9 måneder forflytter raudåten seg fra hovedproduksjons-området utenfor Lofoten og Vesterålen til det nordlige Svalbard. Det nordlige Svalbard starter faktisk utenfor Lofoten og Vesterålen. Dersom man gjennomfører en konsekvensanalyse for Lofoten-Vesterålen regionen vil man da også ta hensyn til konsekvenser for Barentshavet og Svalbard?  Økologiske konsekvenser forholder seg ikke til geografiske grenser sett av myndigheter og selv om de økologiske konsekvensene kan være ubetydelig i én region betyr det ikke at man ikke finner konsekvenser i influensområder.  I tilfelle Lofoten-Vesterålen vil en forverring av produksjonsforhold for raudåte medføre negative konsekvenser for all fisk oppstrøms. Barentshavet alene leverer daglig 15 millioner fiskemåltider.

Som ekspert i marin systemøkologi og modellør har jeg vært involvert i økosystem-undersøkelser av Barentshavet, farvann rundt Svalbard og nord-norske fiskebanker. Jeg mener at en konsekvensanalyse av Lofoten-Vesterålen ikke er balansert nå fordi det system-økologiske kunnskapsgrunnlag er utilstrekkelig. Som samfunnsborger spør jeg meg om olje og gassvirksomhet i Lofoten og Vesterålen tilhører de gamle dagers eller fremtidens økonomi?  Da oljeeventyret startet for 50 år siden utgjorde olje og gassnæringen Norges økonomisk avantgarde.  Og hvilken fremragende økonomi og rikdom førte den ikke til!  I en tid der mer og mer energi må komme fra fornybare kilder og en nedgang i olje og gass virksomhet bare er et tidsspørsmål, må en moderne og fremtidsrettede økonomi spørre hvilken næring vil være bærekraftig for mer enn et par tiår til?  Da faller øyne på de biologiske ressurser i havet som skapte kongeriket og holdt det i drift. Også i fremtiden vil disse ressursene være et viktig levebrød for Norge.  Fremtiden har allerede startet.  Olje og gassnæring – uansett hvor betydningsfull den har vært for Norges – tilhører allerede fortiden. De marine bioresurser har vært, er fremdeles og vil i fremtiden danne en del av ryggraden i norsk økonomi. Kunne det være en tanke å være tilbakeholdende med å satse sterkt på gårsdagens økonomi, olje og gass, men ta sjansen på fremtiden allerede nå? I hvor mange tiår har denne næringen fremtiden med seg? Fremtidige generasjoner burde ikke bare arve et forhåpentlig urørt oljefond og spektakulære industriparker med kulturminner i form av plattformer (vernet av riksantikvaren).  De burde også få i arv den teknologien som må til for å gå fra dagens oljealder inn i en bærekraftig, bioressurs-basert fremtid.  Jeg argumenterer for Norges langsiktige fremtid, og den er ikke basert på olje og gass.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse