Annonse
Enten betyr det at Torbjørn Røe Isaksen ikke er tilstrekkelig informert om saken, eller så snakker han rett og slett mot bedre vitende, skriver Tove Karoline Knutsen.

Kunnskapsminsterens pinlige bortforklaringer

Det er intet mindre enn helbom av Røe Isaksen.

Enten betyr det at han ikke er tilstrekkelig informert om saken, eller så snakker han rett og slett mot bedre vitende.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er ute i media og hevder at det er “frekt” av nordnorske stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet og SV å fremme forslag om opprettelse av et professorat om 2. verdenskrig ved UIT Norges arktiske universitet.

Det er oppsiktsvekkende at statsråden går ut på denne måten. Enten betyr det at han ikke er tilstrekkelig informert om saken, eller så snakker han rett og slett mot bedre vitende. Uansett utgangspunkt; statsrådens utlegning av saken er direkte feil.

70-årsmarkeringen for de dramatiske hendelsene i Finnmark og Nord-Troms under 2. verdenskrig kom til uttrykk på ulikt vis utover høsten i fjor. Det ble fra flere hold understreket at vi ikke vet nok om krigen i nord, hverken når det gjelder omstendighetene rundt slaget ved Narvik, krigsårene generelt eller den dramatikken som utspant seg aller lengst nord i landet med brenning, evakuering og frigjøring høsten 1944.

Markeringen sist høst bidro til en bredere forståelse av at den nordlige dimensjonen i stor grad mangler i fortellingen om 2. verdenskrig. Stortinget holdt derfor i begynnelsen av januar en interpellasjonsdebatt om temaet. Under debatten erkjente forsvarsminister Ine Eriksen Søreide at vi har mangelfull kunnskap om krigshandlingene i nord.

Forsvarsministeren la til at vi må være særlig oppmerksomme på at det kan være grupper i befolkningen som ikke har opplevd seg sett eller hørt når historien om krigsårene er blitt fortalt. Etter denne debatten gikk Arbeiderpartiets og SVs stortingsrepresentanter i de tre nordnorske fylkene sammen om å fremme et representantforslag om å opprette et professorat om 2. verdenskrig ved UIT Norges arktiske universitet, nettopp for å bøte på de manglene ved krigshistorien som ble tydeliggjort under markeringen sist høst.

I Forsvarsdepartementets budsjett for 2015 lå allerede et forslag om å opprette et professorat om 2. verdenskrig, basert på en mottatt gave tiltenkt dette formål. I komitebehandlingen av forsvarsbudsjettet i fjor høst ble det lagt inn en setning i komiteens merknad om at professoratet “bør legges til Oslo”.

Statsråden mener tydeligvis at forsvarskomiteens merknad i statsbudsjettet om det omtalte gaveprofessoratet, gjør at han ikke kan ta vårt representantforslag seriøst. Han kaller til og med initiativet for «frekt». Det er intet mindre enn helbom av Røe Isaksen. 

Forslaget fra Arbeiderpartiet og SV om å opprette et professorat om 2. verdenskrig ved UIT er faktisk ikke knyttet til det omtalte gaveprofessoratet, men formulert som et selvstendig initiativ. Underveis i komitebehandlingen ble forslaget formulert enda mer generelt og åpent, nettopp for å komme regjeringspartiene i møte. I forslag til vedtak heter det: «Stortinget ber regjeringen prioritere en styrket innsats for forskning og formidling om 2. verdenskrig i nord, herunder vurdere om opprettelse av et professorat kan være et ledd i en slik satsing».

Det er direkte trist og skuffende at ikke regjeringspartiene og deres støttespillere kunne være med på dette. Spesielt kritikkverdig er uttalelsen fra de samme partiene om at det ikke spiller noen rolle hvilken institusjon som forsker på krigshendelsene i nord. I klartekst betyr det at Høyre og FrPs stortingsrepresentanter nordfra synes det er helt greit at en større innsats på forskning om 2. verdenskrig i Nord-Norge like gjerne kan legges utenfor landsdelen. Årelang erfaring tyder på at de tar feil.

Kunnskapsministeren på sin side insisterer på at det må være faglige kriterier og ikke «politikk» som skal ligge til grunn for å avgjøre hvilket universitet som skal ha det planlagte krigsprofessoratet. Da bør statsråden definere tydeligere hvilke kvaliteter han er ute etter.

Vi vil hevde at det er et selvstendig kvalitetskriterium å ha sterke forskningsressurser tett på det geografiske, sosiale og etniske landskapet hvor de mest dramatiske og underkommuniserte begivenheter fant sted under krigen. Økt kunnskap om de nordlige krigserfaringene vil kunne komplettere og utfylle den store nasjonale fortellingen om 2. verdenskrig i Norge. Jubileumsåret 2015 kan være tiden for å realisere dette. Men det ønsker tydeligvis ikke regjeringen.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse