Annonse
MARKANT KUNST-LEDER: Fylkespolitikerne har kastet seg over Nordnorsk Kunstmuseum etter at direktør Jeremie McGowan på kort varsel måtte forlate stillingen som leder ved museet. Foto: Marte Hotvedt/Nordlys

Kunst eller kanapeer?

​​​​​​​Ingen vil snakke om kunst, alle vil snakke om geografi. Politikerne sloss om Nordnorsk kunstmuseum som om det er et trofé de kan henge på galleriveggen.

Thrilleren om Nordnorsk Kunstmuseum (NNKM) ruller videre. Etter at direktør Jeremie McGowan ble sparket på hodet ut for tre måneder siden, står landsdelens viktigste institusjon for billedkunst fortsatt uten kaptein. Og i kapteinens fravær står mytteristene i kø.

Hva som var grunnen til at direktør McGowan måtte gå før påske, er fortsatt en gåte. Oddmund Enoksen, som senere har dukket opp som NNKMs nye advokat, fyrte allerede få dager etter avskjedigelsen av en tirade i Bladet Vesterålen. Enoksen mener McGowan «nekter å forholde seg til styret», «hever seg over normale spilleregler under dekke av kunstnerisk frihet», «gir blaffen i krav styret har stilt», «ikke ser økonomisk styring som en prioritert oppgave», «ikke behandler ansatte på en forsvarlig måte», «skaper fryktkultur» og «er uansvarlig i møte med Korona-situasjonen». Hvordan Enoksen skulle kunne vite alt dette lenge før han framstod som museets advokat, er ikke noen stor gåte; han er styreleder Grete Ellingsens tidligere arbeidsgiver på Sortland.

McGowan har varslet rettsak, og den kan bli en interessant affære: Enten må styret innrømme at de sparket direktøren uten noen grunn, eller de må følge opp påstandene fra sin egen advokat og dokumentere at McGowan virkelig er skyld i denne smørbrødlisten av alvorlige overtramp.

Og mens vi venter på troverdige forklaringer på styrets mageplask, har flere spekulert i om sparkinga var del av en større strategi for å sette hele NNKM-institusjonen i spill. At styreleder fra Sortland i samarbeid med krefter i Bodø skulle ha skumle hensikter om å flytte hele virksomheten til Nordland, virket jo unektelig som en drøy konspirasjonsteori fra de mørkeste korkene av nordnorsk lokaliseringsdebatt, men i juni kom altså meldinga: Nordland fylkeskommune vil ha NNKM til Bodø. Eller i alle fall deler av NNKM.

Bodøs utspill ble framført av fersk fylkesråd for kultur i Nordland, Kirsti Saxi, gift med rådmann i Bodø, Rolf Kåre Jensen. Hva Bodø i så fall skal med et kunstmuseum er uklart, bortsett fra at «dette er noe som passer perfekt inn i planene for Bodø 2024», som Saxi formulerte det.

Som et forutsigbart motsvar har både Troms og Tromsø kastet seg inn i ringen; da Nordland inviterte kunstmuseet til Bodø for å kurtisere de ansatte, ville ordfører i Tromsø, Gunnar Wilhelmsen, være med for å høre hva fienden hadde å tilby. Fylkesråd i Troms og Finnmark, Anne Toril Eriksen Balto, har på sin side i lang tid gjort prisverdige forsøk på å få Kulturdepartementet i tale for å protestere på behandlingen av McGowan, men når møtet endelig fant sted, var lokaliseringdebatten i ferd med å skygge for kritikken av styrets gangsyn.

Fylkesråd Saxi i Bodø mener at «det er ingen tvil om at museet har sviktet i sitt oppdrag når det gjelder å spre kunst til hele landsdelen», og siden McGowan ikke er blant oss som direktør lenger, er det ingen som forsvarer museet. Men jeg vil tro McGowan for eksempel ville ha pekt på storsatsingen Sámi Dáiddamusea der NNKM transformerte seg selv til et rent samisk kunstmuseum, et spektakulært prosjekt som synliggjorde underrepresentasjon og manglende oppmerksomhet rundt samisk kunst både i nord og i sør. Eller Betzy-prosjektet, som brukte billedkunst i det offentlige rom for å diskutere makt, kjønn og historisk representasjon i nord. Kunst og tilstedeværelse kan selvfølgelig ikke alltid måles i antall bilder på vegg.

Som det står i vedtektene: «NNKMs formål er å skape interesse for, øke kjennskapen til og kunnskapen om billedkunst og kunsthåndverk i Nord-Norge.» Det er vanskelig å si noe annet enn at kunstmuseet har scoret høyt på måloppnåelse under McGowans ledelse.

At et museum i Tromsø alltid vil ha for lite tilstedeværelse utenfor tettbygde strøk, er opplagt riktig, men skal man bøte på det problemet, er det neppe Bodø som kommer høyest opp på prioriteringslista.

Det er den samme, gamle historien: Ingen vil diskuterer kunst, alle vil diskuterer geografi. Politikerne sloss om NNKM som om det er et trofé de kan henge på galleriveggen. Mer interessant hadde det vært om de la cash på bordet for å skape mer kunst.

Det er selvfølgelig ikke helt utelukket at Bodø-fraksjonen har eksepsjonelt gode kontakter inn i statskassa og er i stand til å hente ut 20-30 ferske millioner til en filial i Bodø - styreleder i NNKM, Grete Ellingsen, er tross alt tidligere statssekretær for Høyre - men veldig sannsynlig virker det ikke. Dessuten: Hvorfor skal vi bruke 30 millioner av fellesskapets penger på enda et galleri?

Hva er det egentlig Bodø ønsker seg; Vil de ha en handlekraftig kunstinstitusjon med en direktør som er klar for å gå i krigen for kunsten? Eller er det kanapeer for et dannet borgerskap som frister? Virkelig interessant ville det vært om Kirsti Saxi i Nordland ropte ut «Vi vil kjempe for den frie kunsten, vi ville aldri ha sparket McGowan - flytt NNKM til Bodø nå!» Da hadde vi lempet flyttekassene på Hurtigruta med det samme.

Både Finnmark, Troms og Nordland trenger kunst som problematiserer, forklarer, utfordrer, gleder og forarger. Vi trenger kunst som evner å diskutere og manifestere hva det vil si å være menneske i Nord i dag. Det vi ikke trenger, er å brenne av en haug millioner på flere arkitekttegnede bygninger med hvite vegger og en hang til prosecco og dannet konversasjon.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse