Annonse
NYE PESPEKTIVER: Artful Dementia Research Lab utforsker nye perspektiver på og forståelser av demens. Foto: Dragana Lukić

Kunst som mulighetsrom i livet med demens

La oss slå det fast med en gang: det er ingen som ønsker å få en demenssykdom, men like fullt er det mange som har fått det, mange andre som vil få det og de fleste av oss som må forholde seg til det fordi vi har noen i familien eller i nabolaget som lever med demens. Spørsmålet er derfor: Hvordan kan vi ha et godt liv med demens?

Vi mennesker trenger å være kreative på samme måte som vi trenger å spise og sove. Det er et menneskelig behov å skape og bidra til noe som oppleves som nyttig. Det gir mening for både oss og menneskene rundt oss. Og følelsen av å inngå i meningsfulle fellesskap trenger vi mer enn noen gang i et samfunn der ensomhet og usikkerhet øker. 

Mennesker som lever med en demenssykdom forteller hvordan de føler at de mister sitt handlingsrom. Mange ser seg verken selv eller blir sett av andre som aktive deltakere i og bidragsytere til samfunnet. Dette er urovekkende når vi vet at andelen eldre i befolkningen øker. Stadig flere lever med en demenssykdom. Hvordan kan vi tenke oss at alle kan være aktive deltakere?

Det gjelder å finne nye måter å være sammen på

Det gjelder å finne nye måter å være sammen på og vi ser at kreative aktiviteter kan være en vei å gå her. Koblingen mellom kunst og demens har fått betydelig oppmerksomhet så vel i helsesektoren og kunstfeltet. Om det så er musikk, billedkunst, drama eller litteratur: kunstaktiviteter åpner opp for deltakelse uavhengig av hva slags helse folk har.  “Det er ikke viktig hvem vi var, men hvem vi kan bli.” sier Martha Nussbaum. Det er i kunsten at vi kan tøye grensen av hvem vi er og hvordan vi blir sett på.

Det handler om å skape sammen

I Artful Dementia Research Lab ved UiT Norges arktiske universitet utforsker vi nye perspektiver på og forståelser av aldring og demens. Vi inviterer forskere, helsepersonell, mennesker som lever med en demenssykdom, deres familie og venner, og kunstnere til kreative samlinger der alle bidrar til samskapende øyeblikk.  Det er i møtet med material og mennesker at det blir synlig hvem vi er og hvordan vi føler oss.

Samlingene gir oss innsikt i hva det kan bety å leve med en demenssykdom, og hva som må til for å kunne samhandle på like vilkår til tross for forskjellighetene mellom oss. I forskningslaben utvikler vi nye måter å tenke samvær, felleskap og kreativitet på. Gjennom kunstneriske aktiviteter utforsker vi det vi kaller for mulighetsrommet. Når vi går inn i dette rommet er vi ikke forsker, terapeut, sykehjemsbeboer, familiemedlem eller kunstner, men samskapere som eksperimenterer i felleskap og utforsker hva vi kan få til i lag.

Det handler om å være sammen på like vilkår i det kreative arbeidet og skape noe i lag til tross for ulikhetene mellom oss. Det er ikke «vi» som underholder og «de» som ser eller hører på, eller «vi» som gjennom kunstaktiviteter forsøker å forandre «dem» og gjøre «dem» mer lik «oss». Nei, alle deltar på samme vilkår og gjennom prosesser vi setter i gang oppstår det noe ganger noe helt uventet.

Vi bruker ikke ord som «pasient» eller «sykdom» i vårt arbeid. Det er et bevisst valg. Fordi måten vi snakker om eldre generelt og demens spesielt påvirker hvordan vi opplever og forstår både alderdom og et liv med en demenssykdom.  I forskningsfeltet ser vi også en endring i språkbruk. «De demente» erstattes med «mennesker som lever med en demenssykdom», nettopp for å framheve at det er snakk om mennesker med mange flere kvaliteter enn en sykdomsdiagnose.

Ingen er en diagnose. Vi kan ha en diagnose, men det betyr ikke at alle sidene ved livet hele tiden preges av sykdommen. Utgangspunktet vårt er derfor ikke sykdommen, men hele spekteret av kvaliteter ved de menneskene vi er sammen med. Slik håper vi å fremme en måte å snakke om og forstå demens på som beskriver det å ha en demenssykdom som en av flere måter å være i verden på. Sykdommen kan være begrensende i noen sammenhenger, men samtidig kan den åpne nye mulighetsrom. Det har vi sett mange ganger i vårt forskningsarbeid.

Alle skal med – alle kan bidra

Kunst er «et middel til forening av mennesker, et middel som knytter menneskene sammen i de samme følelsene» sier Lev Tolstoj. Kunst bidrar til utvikling av den «vi-følelsen» som trengs for å leve og være sammen på like vilkår til tross for forskjelligheten mellom oss.

Siden alderdom er en helt naturlig fase i livet som de fleste av oss når, trenger vi nye ideer av hvordan et godt liv kan leves i alderdommen. Samfunnet trenger perspektiver som kan bidra til å pløye ny mark og skape grobunn for den kreativiteten vi alle har behov for i livet. Her kan alle bidra og vi i Artful Dementia Research Lab ved UiT inviterer deg som vil være med å utforske og eksperimentere.

uit.no/adlab

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse