Annonse
I neste uke arrangerer vi i Innovasjon Norge Arktis for første gang Arctic Innovation Week. Det er en invitasjon til alle nordnorske aktører som ønsker å være med i å gjøre umulige samarbeid mulige. Fremtidenes vinnere vil nemlig være dem som klarer å ta ut verdiene i løsninger på tvers av bransjer, næringer og fylkesgrenser, skriver Linda Beate Randal.

Kunsten å gjøre det umulige mulig

Visste du at teknologien for å avdekke forsikringssvindel kan brukes til å avdekke føflekkreft? Fellesnevneren er maskinlæring. Ved UiT Norges Arktiske Universitet har vi landets fremste miljø for nettopp maskinlæring. Nord-Norge har utmerkede muligheter til å bli ledende på mange flere områder, men vi får det ikke helt til. Vi mener nøkkelen til suksess ligger i hva som kalles umulige samarbeid.

Hvor geniale blir vi egentlig når vi går på de samme konferansene, sitter i hverandres styrer og treffer de samme folkene om og om igjen?

I de fleste styrerom og konferansesaler, blant samfunnstopper og beslutningstakere, er det bred enighet: Nord-Norge er mulighetenes landsdel. For eksempel slår Agenda Nord-Norges rapport, Nord-Norge i verdensklasse, fast at nasjonens inntekter og grunnlaget for vår felles velferd i økende grad vil være avhengig av høyere verdiskaping i nord. Rapporten peker på at mye positivt skjer, men at landsdelen i stor grad mangler høyt lønnede arbeidsplasser og lønnsomme bedrifter.

Tre faktorer som er hindringer i nord

Så vidt vi kan se ligger forholdene til rette for at regionen vår skal bli en mer attraktiv jobbskaper og større økonomisk motor i norsk økonomi i tiden fremover. Men vi er ikke der ennå. Vi har spurt bedriftene hvor skoen trykker og vi ser at det er særlig tre forhold som hindrer utvikling og vekst.

Nummer en: Bedriftene i nord oppgir at de har utfordringer med å få tak i arbeidstakere med riktig kompetanse. Dette gjelder både fagarbeidere og arbeidstakere med høyere utdanning. I en rapport utført av Menon Economics på oppdrag for Innovasjon Norge i år oppga norske vekstbedrifter at tilgang på kvalifisert arbeidskraft var den største begrensningen for videre ekspansjon.

Nummer to: I samme undersøkelse oppgir bedriftene at de mangler tilgang på risikokapital og et miljø for å vokse. Blant Nord-Norges rikeste har de fleste formue fra fiskeri, oppdrett eller eiendom. Dette er en utfordring når vi vet at investorer ofte investerer i bedrifter og næringer som de er kjente med.

Nummer tre: Vi må bli flinkere til å åpne opp de lukkede firkanter vi ofte jobber i, der det ofte er de samme miljøene og de samme folkene. Hvor geniale blir vi egentlig når vi går på de samme konferansene, sitter i hverandres styrer og treffer de samme folkene om og om igjen?

Så hva skal til?

Jeg leste nylig en spennende artikkel i Teknisk ukeblad som handlet om viktigheten av å utveksle ideer for å utvikle samfunnet. Som Eirik Tunstad sier; - «Nye geniale løsninger oppstår sjelden i vakuum. Enkeltindividet kan ha en genial hjerne – men den kollektive hjernen er større». Jeg tror at dersom vi skal få utløst potensialet i næringslivet i nord så må vi tenke annerledes og inngå umulige samarbeid. Med umulige samarbeid mener jeg samarbeid med aktører som ikke nødvendigvis snakker samme språk, har samme interesser eller mål som deg selv. Like barn leker ikke alltid best.

Hardt og mykt

I dagens samfunn er det mange eksempler på at IT-teknologi løser utfordringer i de fleste næringer. Vi får også flere og flere eksempler på at designprosesser løser utfordringer i samfunnet. Designere har løst utfordringer med helsekø og blant annet redusert ventetiden for brystkreftrammede med 90%. Det finnes eksempler på designdrevne innovasjonsprosesser som har økt gjenbruk av stål i stålbransjen og kvaliteten på kveite gjennom forbedret slakteprosess.

Nordic Comfort Products på Helgeland gjenbruker plast og stål fra lokal industri for å produsere kvalitetsmøbler i samme område. Med slitte tau og rør fra lokale oppdrettsselskaper som Kvarøy Fiskeoppdrett og Nova Sea, gir de brukte materialer en ny hensikt. De løser et avfallsproblem og skaper arbeidsplasser, men de skaper også helt andre produkter og brukeropplevelser enn det som var utgangspunktet.

Fremtidens vinnere vil være dem som klarer å hente ut slike verdier i krysningspunktet mellom ulike bransjer og kompetansefelt.

Stort og smått

Et annet eksempel på umulige samarbeid er å koble de største aktørene med de minste. På et område der man har fått dette til er olje – og gassnæringen gjennom det nasjonale leverandørutviklingsprogrammet i samarbeid med Equinor. Equinor har fungert som krevende kunde og leverandørene har utviklet sin kompetanse og evne til å levere til en global aktør. Kunne vi gjort det samme rundt Kongsberg Satellite Services, Telenor, Avinor for ikke å snakke om kraftselskapene og helsevesenet? De store nasjonale selskapene må ta mer ansvar for å være mer tilgjengelig for næringslivet for å dele av sin kompetanse. Dette gjelder både offentlige og private. Tall fra Forskningsrådet viser at vi har lav grad av innovasjon i næringslivet i vår region og at de store lokomotivene kan være med å endre på dette gjennom å være krevende kunde. På denne måten kan vi bruke de statlige selskapene med sin kompetanse og sitt nettverk til utvikling, skalering og vekst av lokalt næringsliv.

Umulige, utrulige og uvanlige samarbeid er løsningen

I neste uke arrangerer vi i Innovasjon Norge Arktis for første gang Arctic Innovation Week. Det er en invitasjon til alle nordnorske aktører som ønsker å være med i å gjøre umulige samarbeid mulige. Fremtidenes vinnere vil nemlig være dem som klarer å ta ut verdiene i løsninger på tvers av bransjer, næringer og fylkesgrenser.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse