Annonse
KONFLIKT: Are Evang i øvre Workinnmarka er blant de som ber om at ny bebyggelse tilpasses den gamle. Foto Torgrim Rath Olsen

Kunsten å stjele utsikt

Overtramp. Maktesløshet. David mot Goliat. Ja vel, men gråter de ikke bare for sin egen syke mor?

Når noen mister utsikt og verdi på sin bolig, er det jo noen andre (utbygger) som får tilgang til den samme utsikten og verdien. Mer mystisk er det jo ikke.

En kvinne, eller en mann, står på balkongen sin med et dystert ansiktsuttrykk. Beboeren forklarer at her kommer det ei ny blokk på fem-seks etasjer. Langt høyere enn øvrig bebyggelse. Protester har ikke ført fram.

 Slike reportasjer er standard i Tromsø om dagen. Konfliktene mellom beboere i etablerte boligområder og utbyggere er tallrike. I Kroken Sør har beboere startet en underskriftsaksjon mot Eiendomsgruppen Nord-Norge AS som vil bygge 6-etasjers høyblokker i et område som er regulert til lavblokker. Ved Grønnåsen reagerer beboerne på to blokker som vil fjerne utsikt og gi økt innsyn. Beboere i øvre del av Workinnmarka kan miste utsikt og lys bak blokker på opptil seks etasjer. Naboene i området ved Rektor Steens gate nord i sentrum kjemper mot en større utbygging som forutsetter dispensasjon fra reguleringsplan. Prosjektet splittet byrådet.

De som protesterer bruker sterke ord. Overtramp. Maktesløshet. David mot Goliat. Ja vel, men gråter de ikke bare for sin egen syke mor? Jo, selvsagt gjør de det. Og det er rimelig og helt legitimt at beboere i et område prøver å påvirke byggeplaner nær dem. Men når ordbruken og frustrasjonen blir så sterk i mange slike saker, skyldes det at mange beboere har en snikende følelse av at det ikke er likhet for loven.

 
En beboer forklarte i et leserinnlegg på Nordnorsk debatt nylig hvorfor han hadde en sterk følelse av urettferdighet. Da han bygde i området for 14 år siden måtte familien pent forholde seg til gjeldende reguleringsplan. Men når en stor utbygger i dag vil bygge, gjelder plutselig ikke reglene lenger. Dispensasjon er gitt for nærmere en dobling av utnyttelsesgraden og bygging tett inntil naboenes tomtegrense.

Boligpolitikk har vært et hett politisk tema i Tromsø så å si helt siden krigen. I de første årene etter okkupasjonen var Tromsø enestående trangbodd. Bolignøden var så stor at den svekket Tromsøs muligheter for å gripe rollen som landelssenter, blant annet i skarp kamp med rike og selvbevisste Narvik.

 
Lokalpolikerne i Tromsø tok utfordringen og satset tungt på privat og kommunal boligbygging. I Skarpsnoblokka sør for Kongsbakken videregående skole, og i blokkene nedenfor Idrettsveien, kom de første kommunale leilighetene. Høydepunktet i denne tidlige boligsatsingen kom da Myrengblokkene reiste seg i 1955, for øvrig i rekordfart med den nye byggeteknikken glideforskaling. Det var et eventyr. 

Med etableringen av universitetet kom en ny bølge boligmangel. Svaret ble en storstilt bygging i regi av boligbyggelag, blant annet ble et svært steinbrudd omskapt til Utsikten borettslag. Mangel på boliger har fulgt Tromsø helt fram til de siste årene. Kanskje er behovet i ferd med å mettes nå. Et tegn i tiden er at enkelte investorer nå selger seg ut av boliger og går over til næringseiendom, slik Nord24 meldte nylig. På den annen side rapporterer boligmeglere om fortsatt sterk interesse for hus og leiligheter.

Hvordan er dagens politikk? Det forrige byrådet framsto som alle utbyggeres venn og godkjente det meste. «Utsikt følger ikke med automatisk når man bor i en by», uttalte daværende byråd for byutvikling, Britt Hege Alvarstein fra Fremskrittspartiet. Setningen er blitt noe av et mantra for alle som vil øke utnyttelsesgrad og fortjeneste ved større prosjekter.

 
Det nye byrådet startet friskt og kuttet byggehøyde og utnyttelsesgrad på et par omstridte prosjekter i strandkanten på Tromsøya. Men hva har skjedd siden? Mens naboer skjærer tenner av raseri, har byråd for byutvikling, Ragni Løkholm Ramberg, uttalt seg entusiastisk om flere av de omstridte prosjektene. Ord som berikelse av miljøet er brukt. Berikelsen kan neppe omfatte naboene.

Kommunen må ta ansvaret for å avveie utbyggernes forretningsambisjoner mot ulemper for folk. Når noen mister utsikt og verdi på sin bolig, er det jo noen andre (utbygger) som får tilgang til den samme utsikten og verdien. Mer mystisk er det jo ikke. De som holdt seg til reguleringsplanen i sin tid, har god grunn til å føle seg lurt når store utbyggere får dispensasjoner. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse