Annonse
STORT BREDDEUNIVERSITET: Fra en semesteråpning i Tromsø i 2018.

Hvis man skal redde Nord ved å tappe UiT, blir Nord-Norge den store taperen

Hvis konsekvensen av å redde Nord Universitet blir å svekke den store muskelen for høgere utdanning og forskning i nord, er landsdelen på ville veier.

I kampen for mer penger til Nord Universitet, ser det ut til å bli skapt et kunstig motsetningsforhold mellom Nord og UiT Norges arktiske universitet. Senest ute er sjefredaktør Jan Eirik Hanssen i Avisa Nordland, han gjør i en kommenartikkel et poeng av at UiT mottar to milliarder kroner mer enn Nord Universitet i årlige tilskudd fra Staten.

Det AN-redaktøren ikke sier noe om, er at disse forskjellene faktisk reflekterer helt ulike oppdrag. Det finnes ingen grunnleggende forskjell i finansiering, for samme type oppgaver, ved de to universitetene.

Norge har i dag fire breddeuniversiteter som har ansvar for spesielt tunge og dyre utdanninger, hvorav UiT er et av disse. UiT har i motsetning til Nord  både museumsansvar, forskningsskip, forskningstasjoner på Svalbard, realfag, medisinerutdanning og teknologiske fag. Alt dette er dyrt. Infrastruktur og personell koster, både på utdannings- og forskningssiden.  UiT er historisk sett også et grunnforskningsuniversitet, med forskning innen alle fagområder, også på internasjonalt nivå.

Kunnskapsdepartementet foretok i 2015 en bred gjennomgang av finansieringen ved universitetene og høgskolene. Rapporten konkluderte entydig med at det ikke var systematiske skjevheter.

Utvalget anbefalte i stedet økt fokus på fremragende forskning, og at veksten i finansering i all hovedsak bør skje i konkurranseutsatte arenaer, kanskje spesielt gjennom økninger i bevilgningen til Norges Forskningsråd.

I takt med at Norge de neste årene står overfor store krav til omstilling, med økende utgifter og synkende inntekter, er de politiske signalene at tiden for vekst både i statsbudsjettet som helhet, og for forskning spesielt, er over.

Selv om Senterpartiet later som det finnes penger til alt, må man fremover fokusere på omfordeling. Det betyr at oppgaver må prioriteres ned, for at nye tiltak kan igangsettes. En vekst for de nye universitetene vil dermed fort kunne bety en svekkelse av breddeuniversitetene. Det kan få svært uheldige utslag for Nord-Norge, dersom finansieringen av UiTs landsdelsoppdrag skulle bli svekket gjennom en slik omprioritering.

Dersom Nord, som et av de minste og svakeste universitetene, skal få en egen finansiering, må dette selvsagt gjøres gjeldende for alle de fem «nye» universitetene i Norge. Dette vil koste flere milliarder kroner, og kunne føre til betydelig svekkelse av alle de gamle breddeuniversitetene, inkludert UiT.

Til alle som forklarer Nords problemer med underfinansiering, er det verdt å vite at statistikk peker i en annen retning. Den viser at de nye universitetene, inklusive Nord, har vært budsjettvinnere i de senere årene, uten å klare å omsette dette i økt kvalitet.

Stortingsrepresentant Eirik Sivertsen fra Nordland (Ap) sa nylig til VG at et løft for Nord Universitet er den viktigste saken for å bremse fraflyttingen fra Nord-Norge.

Det kan selvfølgelig være et poeng. Men det kan samtidig være verdt å minne om at det også blir et ganske stort løft for Trøndelag. Der holder nemlig halvparten av Nord Universitets studenter og virksomhet til. Til sammenlikning har absolutt hele UiTs portefølje adresse i Nord-Norge eller Svalbard. 

Hvis konsekvensene av den politiske aksjonen for å redde Nord fra havari, skulle innebære en svekkelse av UiT og de andre breddeuniversitetene, er det all grunn til å slå alarm.  

Nord-Norge er nå i en alvorlig situasjon der vi ikke har råd til slike eksperimenter. Istedet for å skape ytterligere skiller mellom Bodø og Tromsø, kan det være lurt å tenke nytt . Istedet for innbyrdes rivalisering, er kanskje tiden inne for at Nord og UiT snakker hverandre sammen i et felles opplegg, til beste for landsdelen.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse