Annonse

Kutt-kampanjen og den kommunale virkelighet

Rent bortsett fra at de ansatte bidrar vesentlig til at nettopp du får oppgaven med å være politiker i vår fantastiske kommune, må du ikke fort glemme hvem du har fått din autoritet fra.

Kommunen har grovt talt ca. 7000 ansatte. Ikke alle av disse har full stilling, og jeg har p.t. ingen oversikt over den statistiske fordelingen av stillingsbrøker. Ikke desto mindre snakker vi om 7000 voksne mennesker som ikke begynte å arbeide i kommunen for å bli rik, men fordi man jevnt over hadde et ønske om å bidra til å sikre innbyggerne gode og meningsfylte liv, og samtidig selv få en meningsfull arbeidsdag i å løse dette samfunnsoppdraget sammen med kollegaer, innbyggere og politikere.

Så er det slik at disse 7000 voksne menneskene også har stemmerett, og det er gode grunner til å anta at bare en liten del av denne yrkesgruppen sitter hjemme i sofaen på valgdagen. Man er pr definisjon i overveiende grad motiverte og samfunnsbevisste mennesker, og de vil selvsagt gjøre sin borgerplikt ved å legge den stemmeseddelen som gir beste mening ned i stemmeurnen De fleste av disse vet at de gjennom en slik handling delegerer sin personlige myndighet i å styre samfunnet til noen av de politikerne som stiller til valg. Dette er også mennesker som følger med på hva som skjer i lokalsamfunnet, og hva vårt styre (les: politikerne) ytrer i media og for øvrig i det offentlige rom. Her snakker vi om en mengde voksne individ som kjenner kommunens behov og systemer så godt som noen.

I dette ligger ikke en kritikk mot noen som helst, heller ikke våre politiske fanebærere, men erkjennelser basert på den faktiske situasjonen. Dette er bakteppet foran kommunevalget for perioden 2020 – 2024.

I det følgende kommer noen relevante tips til hvordan kommunen kan spare penger på lønn til ansatte i kommunen. Dette er i relasjon til en kuttliste i media som på de aller fleste ansatte i kommunen fremstår i drøyeste laget, og som oppfattes å være til dels tilfeldig rettet. (Fremdeles ingen kritikk mot noen selv om det er en underliggende motvilje mot vinklingen). Så er det et visst antall ansatte som kjenner seg igjen i kuttlistene selv om ingen navn er nevnt. Man ansees altså å være overflødig. Man trengs ikke. Man er ei belastning for kommunen. Man antas å ha en negativ verdi. En slik utvikling utløser noen aktuelle spørsmål slik jeg ser det:

  • Hva gjør dette med de ansattes motivasjon?
  • Hva gjør dette med organisasjonskulturen?
  • Hva gjør dette med relasjonen mellom administrasjon og politikk?

Motivasjon er den sterkeste drivkraften for om en person finner glede i å komme på jobb hver dag hele året igjennom. En situasjon hvor grupper og individer blant ansatte stadig lever under trusselen om å bli fratatt livsgrunnlaget sitt kan bidra til å skape en kultur i organisasjonen preget av frykt, mistenksomhet og fiendtlighet. Hvor lite operativ og effektiv man blir i en slik organisasjon, er det ikke vanskelig å forstå. Sykefraværet øker og ansatte vil nok helst føle på en nedsatt evne og lyst til å yte 100 %. Dette er selvsagt fullt forståelig. Så hva kan man gjøre? Nøkkelen ligger i sykefraværet.

Vi vet at i økonomisk sammenheng betyr en reduksjon av sykefraværet med så lite som 1 % i Tromsø kommune en besparelse på 10 mill. kr pr år! Vi har sett og lest om bedrifter som har redusert sitt sykefravær fra en tosifret prosentandel ned til henimot null gjennom positive virkemidler. Uten at dette må tas som en direkte sammenlikning med en offentlig organisasjon som kommunen, representerer dette uansett betydelige besparelser både for kommunen og for samfunnet for øvrig. I kommunen er et sykefravær blant ansatte på rundt 10 % - pluss / minus – ikke unormalt. La oss for eksempel sette oss et såkalt «hårete mål».

Hvis vi nå greier å redusere disse prosentandelene med 5, betyr dette en besparelse pr år for Tromsø kommune på 50 mill. kr. La oss bli enige om at vi ønsker å få sykefraværet ned til 3 %. Dette er sannsynligvis tilstrekkelig «hårete». Da sparer kommunen 70 mill. kr pr år!! I en valgperiode representerer dette altså 280 mill. kr!! Hvilket resultat dette hadde vært for kommunen!! Dette ville dessuten ha gitt politiske CV-er i mesterklassen.

Det finnes noen gode eksempler på hvordan man kan gjøre dette også innenfor kommunen. Eksempelvis greide Fagrent under ledelse av Merethe Forfang å redusere sykefraværet fra 16 % til dagens tall på i underkant av 10%. Dette gjorde hun sammen med de ansatte, men hvordan gikk dette til? Det er det ikke plass til å beskrive i denne sammenhengen, men jeg er sikker på at hun vil belyse dette konkret den nærmeste tiden.

Fagrent foreslås for øvrig privatisert i kuttlistene. Hva dette kan gjøre med de ansatte har jeg nettopp beskrevet. Vi får håpe at dette ikke betyr at enheten må tilbake til start igjen. Heldigvis tror jeg ikke det ettersom enheten har motiverte ansatte og en fremragende leder som drifter Fagrent på en særdeles forbilledlig måte.

Nå er det ikke slik at jeg mener at alt er perfekt i kommunen, og i denne sammenhengen i administrasjonen. Det er klart at det finnes mange forbedringsområder, og det er helt klart mulig å få opp effektiviteten og samtidig ha en tålbar kvalitet. Dette gjelder i de fleste bedrifter og organisasjoner. Jeg er imidlertid overbevist om at sykefraværet og årsakene til disse representerer kommunens største personellutfordringer, og krever at man tar i bruk en utvidet verktøykiste i tiden fremover. Da må man sette inn ressurser (les: midler) for å sikre at man oppnår ønskede resultater.

Administrasjonssjefen jobber hver dag intenst sammen med sin ledergruppe og videre sammen med de øvrige ansatte for å ivareta organisasjonen under de forutsetningene man har fått. Fremfor alt trenger ledelsen motivasjon og innsatsvilje hos lønnsmottakere som presumtivt holder seg i arbeid, og ikke preger sykefraværet.

Mitt neste resonnement er knyttet til relasjonen mellom politikk og administrasjon. Kjære politiker, her kommer et viktig poeng: foran hver valgperiode står det 7 000 voksne og samfunnsbevisste mennesker klare for å gjennomføre din politikk! Vil det ikke være en god ide å sørge for at de aller fleste av disse syvtusen menneskene er på din side? Tenk for en kraft kommunen får når de ansatte ivrer etter å oppfylle politikernes program sammen med politikere som vil det beste for disse! Dette er etter min oppfatning vinnerkonseptet for elitekommunene i Norge i dag.

Rent bortsett fra at de ansatte bidrar vesentlig til at nettopp du får oppgaven med å være politiker i vår fantastiske kommune, må du ikke fort glemme hvem du har fått din autoritet i fra! 7 000 er mange mennesker, men ikke mennesker du ønsker å bli kvitt! Dette er mennesker som i sterkest mulig grad bidrar til å realisere din politikk. Kommunen er i vekst, og vi trenger gode mennesker for å sikre at dette skjer på en god måte, og som sammen med å anvende ny teknologi og samhandle best mulig kan bringe kommunen videre fremover i riktig retning. Har vi i det hele tatt noen å miste?

Så til de ansatte i Tromsø kommune og befolkningen for øvrig: GODT VALG!! Og til de som stiller til valg: LYKKE TIL!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse