Annonse

Kvalitet, ressurser og skolepolitikk

Hvilke politikere avslører manglende forståelse av kvalitet i skolen, spør utdanningsforbundets Grete Theodorsen.

At det fokuseres på skole er bra, og ingen kan vel si seg uenig i at vi vil ha en best mulig skole.

I den politiske skoledebatten fremføres stadig påstanden at ressursbruk i skolen har lite å si for kvaliteten på opplæringa. Videre er alle skjønt enige om at læreren er skolens viktigste ressurs. Samfunnet har store forventninger til skolen og lærerne, og det med rette. Elevenes opplæring skal forberede til produktiv deltakelse i yrkeslivet, til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn og til den enkeltes personlige liv og tilværelse. Skolens mandat inneholder med andre ord både utdanning og dannelse.

Det brede samfunnsmandatet skal ivaretas på lik linje med opplæring i fag. Det er derfor viktig at politikerne ikke tyr til lettvintheter i iveren etter å fremme sin skolepolitikk. Skolen er for viktig og kompleks til det. At elevene må tilegne seg gode grunnleggende ferdigheter i for eksempel lesing, regning og engelsk, er en selvfølge. En god skole har også god kvalitet på undervisningen i praktiske og estetiske fag, et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene og evner å løfte hver enkelt elev uavhengig av sosial status og antall hyllemeter bøker i heimen.

Ofte hører vi politikere vise til resultatene fra nasjonale prøver og hevder at det er små kvalitetsforskjeller mellom den kommunen som brukte mest ressurser og den som brukte minst.  Dette brukes igjen som et argument på at ressursbruk ikke har en sammenheng med elevenes resultater.  Vi overser svært mye av skolens oppdrag ved å sette likhetstegn mellom kvalitet og resultater fra nasjonale prøver. Disse resultatene kan på ingen måte sammenlignes med karakterer. Prøvene måler heller ikke kvalitet i det omfattende arbeidet som gjøres i skolen.

De aller fleste politikere er enige i at en god skole må favne bredt. Problemet er at de ofte argumenterer som om det ikke er tilfelle. De knytter kvalitet i skolen til resultatet av en håndfull tester i noen av fagene. Dermed lar de seg rive med av en logikk som tilsier at ressurser har liten betydning for en god skole. Med utgangspunkt i politisk konsensus om at læreren er skolens og elevenes viktigste ressurs, er det underlig at den politiske argumentasjonen fra flere parti går ut på å hevde at antall lærere i klasserommet ikke betyr noe for elevenes resultater. Disse politikerne gir uttrykk for et snevert syn på kunnskap og mangelfull innsikt i elevenes hverdag. Et syn som ikke harmonerer med lærernes erfaring fra skolehverdagen.

Utdanningsforbundet sin medlemsundersøkelse om klassestørrelse og lærertetthet i Troms, utført av Respons, viser at basert på medlemmenes erfaringer har klassestørrelse betydning for elevenes læringsutbytte.  Videre er det verdt å merke seg at lærerne som har svart hevder at det særlig er de svake elevene som rammes av for store grupper i undervisningen.

På en skole i Tromsø består 7. klasse av 30 elever. På en annen skole er det 28 elever i 5. klasse. Store elevgrupper i undervisningen er helt vanlig. Elevene i disse klassene har kun en lærer i de aller fleste timene både i basisfag og i praktisk estetiske fag.  Når elevene skal ha hjelp til å forstå vinkelkonstruksjon, når de sliter med å få tre-punktsperspektivet riktig, eller har behov for å forstå hvordan de skal løse en oppgave i norsk, så har det stor betydning for elevene om det er en eller flere lærere i klasserommet. 

Elevene er ikke studenter på universitetet som skal lytte til foredrag og gjøre notater. Studentene har selv gjort et aktivt valg. Det har ikke elevene i grunnskolen. De møter skoledagen med ulik motivasjon og ulike forutsetninger. Elevene er nysgjerrige, konsentrerte, urolige, umotiverte, forskjellige, kunnskapsrike, trøtte, glade, og  triste – kort sagt: hele mennesker. Læreren skal ivareta alle elevers forskjellighet både i det sosiale samspillet i klassen og i den faglige utviklinga. I tillegg til at læreren skal forholde seg til elevgruppa, må man aldri glemme hvert enkelt unike individ. Tilstrekkelig tid til hver enkel elev er en forutsetning for å kunne gjøre en god jobb.

At det fokuseres på skole er bra, og ingen kan vel si seg uenig i at vi vil ha en best mulig skole. 14.september er det lokalvalg og skolepolitikk vil bli diskutert både lokalt og nasjonalt. Om du er opptatt av en god skole, bør du lytte nøye til debattantene. Lese kritisk til hva de skriver.  Hvilke politikere avslører manglende forståelse av kvalitet i skolen? Og hvilke politikere har forstått at kvalitet må defineres bredt, og at en ambisiøs skolepolitikk er avhengig av tilstrekkelige ressurser?

Godt valg!

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse