Annonse
Vegvesenets løsning for den nye Kvaløyforbindelsen.

Til Kvaløya via Håkøya- eller Selnes-bru?

Ny Kvaløyforbindelse: Hvis kommunestyrets flertall velger Selnes, så blir vedtaket omgjort etter neste valg, spår Terje Walnum.

Kvaløya-prosjektet har dessverre ikke fått en trafikkutredning som er brukbar til en vurdering.

Noe av grunnlaget for trasevalg er mulighet for en bymiljøavtale, hvor Tromsø får noen millioner i støtte ved å begrense personbiltrafikk. Tilhengerne av Selnes hevder at risikoen for å gå glipp av en avtale blir større ved å velge Håkøya. Flertallet er tilsynelatende enige om at Håkøya gir ”best byutvikling”.

Vil Håkøya medføre mer personbiltrafikk enn Selnes? I så fall er det kanskje beste løsning for trafikantene? Eller at bedre byutvikling gir større trafikkvekst?

Bymiljøavtalen kan veies mot at Tromsø kommune uansett ikke skal betale noe av Kvaløyforbindelsens byggekostnader. Staten og fylket betaler veianlegget, uansett hvor traseen velges.

Avstander Selnes og Håkøya

Kvaløya-prosjektet har dessverre ikke fått en trafikkutredning som er brukbar til en vurdering. Spørsmålet er hvilket valg som passer best sammen med nåværende bru. For en trafikant fra Håkøybotn til Midt-Tromsøya kan spares ca 3,5 km hver vei ved å kjøre Selnesbrua. Via Håkøya kan samme trafikant spare ca 6 km hver vei og 12 km tur-retur. Fra Eidkjosen, Kvaløysletta eller Straumsbukta blir innsparingen annerledes. Utredningen oppgir ikke trafikkfordeling og avstander. Den er ikke egnet til beslutninger.

I det enkle utgangspunktet med Håkøybotn til Midt-øya blir forskjellen tur-retur ca 5 km mellom Selnes og Håkøya. På årsbasis tilsvarer det ca 1825 km forbedring pr bil via Håkøya. Dvs redusert kjørelengde og reduserte miljøutslipp med redusert vegslitasje for hver bil. Hvordan kan dette fremstilles som vekst i personbiltrafikken?

Vi må skille mellom antall bilturer og antall bilkm som kjøres. Det er bilkm som teller for miljøet, kostnadene og samfunnsøkonomien. Antall bilturer betyr mest for de som ønsker å avlive all personbilbruk.

Antall bilturer

Antall bilturer kan øke både med Selnes og Håkøya. Begge gir vegforbedring, men bussene får også forbedring. Det ene medfører ikke flere bilturer enn det andre.

Alle bilturer sør for Eidkjosen får større veginnkorting via Håkøya enn via Selnes, med opptil 1825 km forskjell pr år. Hvor hen på Kvaløya kan vi i dag vente størst trafikkvekst og best fremtidsutsikter? Her kan nevnes:

  • Boligbygging sør og vest for Eidkjosen
  • Arctic Center i Håkøybotn
  • Ryaforbindelsen, Malangshalvøya og forbindelse mot E6
  • Boligbygging på Håkøya
  • Forbedret kystriksvei mot Finnsnes, Senja og Harstad

Alle disse må for hver bil kjøre ca 1825 km lengre pr år via Selnes enn via Håkøya.

Trafikkfordeling

Trafikkmengdene kan vise interessante forskjeller. Vei via Håkøya vil stort sett bli brukt av de som sogner til Søndre Kvaløya, Rya, Eidkjosen og litt nordover. Dagens bru vil brukes fra Nord-Kvaløya, Karlsøy, Kvaløysletta og sørover henimot Eidkjosen. Selnesbrua kommer mellom disse og tar alle trafikantene som kan bruke Håkøya, pluss noen til nordover. Kjørested på Tromsøya kan endre litt på dette. Trafikkanalysen mangler fra/til-mønster for trafikkfordelingen, og man får ikke fram antall bilturer og innsparinger i bilkm.

Virkning av bompenger i ulike alternativ er heller ikke vurdert. Da mangler man høyaktuell viten om trafikkfordelingen.

Vegvesenet henviser da politikerne til synsing og gjetting om et alvorlig valg. Ved dårlige begrunnelser for valg kan vi rammes av Ramfjord-syken: Enhver beslutning blir omgjort av et nytt politisk flertall etter neste valg.

Trafikktall fra 2013 har ÅDT på brua ca 15.600, Håkøybotn 1.550, Eidkjosen nord 6.900, Kvaløysletta 12.900 og Kv.sletta sør 9.500. Etter 2013 er Håkøybotn og Eidkjosen høyere pga ny Ryaforbindelse. Skillelinjen mellom trafikk til Selnesbru og Håkøya kan bli mellom Eidkjosen og Kvaløysletta, grovt sett, fordi sted på Tromsøya teller med i veivalget. Med dagens trafikkfordeling kan Håkøya ”konkurrere” om oppimot 50% av totaltrafikken på dagens bru, mens ei Selnesbru kan ta oppimot 65%.

Så kommer de nevnte vekstmulighetene som går ensidig i favør av Håkøya. Veksten har et større trafikkpotensiale enn det som ligger i dagens trafikk. Dvs at besparelsene ved alternativ Håkøya bare blir større ettersom årene går. Dette utgjør ikke vekst i distanser med personbiltrafikk, men en faktisk reduksjon i kjøring, bilkm, veislitasje og miljøutslipp, sett i forhold til ei Selnesbru.

Prognosene

Trafikkprognosene har dårlig pålitelighet. Et godt eksempel er påstanden om at Håkøya vil få en trafikk på ÅDT 4900 i 2040 og dagens bru en ÅDT på 17600. Altså større trafikk på brua enn i dag med alle køproblemene, mens ny vei via Håkøya får masse ledig kapasitet, i 2040. Slikt dårlig gangsyn i prognosene fører til at utredningen blir uten tillit.

Hvis totaltrafikken blir ca 22.000 i 2040, slik man hevder, så tilsier dagens køproblemer og ny trafikkvekst at minst 8.000 og opptil 12.000 kan velge kjøring via Håkøya. På årsbasis blir innsparte distanser på mellom 17 og 26 millioner bilkm. Samfunnsøkonomien indikeres best ved innsparte kjøredistanser.

I en bymiljøavtale bør Håkøya være en sterkere kandidat enn Selnesbrua, fordi trafikkreduksjonen for privatbiler er så mye større.

Hvor mye skal man justere resultatet foran pga annen kjøring utenom endepunkter Håkøybotn og Midtøya? Man kan kjøre til sør eller nord på Tromsøya, eller kjøre til Eidkjosen, Sommarøy, Kvaløysletta sør osv istedenfor Håkøybotn. Uten brukbar trafikkutredning finnes intet svar. Man kan gjøre en tilnærming som sier at forholdet mellom Håkøya og Selnes blir omtrent det samme.

Giæverbukta

Dette er fremdeles Tromsøs største trafikkproblem og tidsdreper for næringsliv og personer. Hvis det offentlige skulle ha betalt for all køkjøring og ventetid som man påfører bilbrukerne, så hadde denne flaskehalsen vært ordnet for lengst.

Selnesbrua forsterker problemene i området, mens Håkøya fjerner en del trafikk fra Giæverbukta. Er dette kanskje utslagsgivende? Ekstra køkjøring er ikke med i vurderingene vedr Selnes.

Kommunalt planvedtak?

Et kommunalt planvedtak om trasevalg har alltid med et grunnleggende vedtak først: At utredningsplikten iht plan- og bygningsloven er oppfylt. I dette tilfellet er det ekstra klart at utredningsplikten IKKE er oppfylt:

  1. Alternativ Håkøya i vedtatt planprogram er ikke utredet.
  2. Brukbar trafikkanalyse foreligger ikke.
  3. Konsekvenser for skipsfarten av 2 bruer m/kursendringer er ikke utredet.

Samlet sett blir det en noenlunde klar konklusjon: Hvis kommunestyrets flertall med forannevnte fakta velger Selnes, så blir vedtaket omgjort etter neste valg, og det blir kommunalt politisk maktskifte.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse