Annonse
Kvensk institutt i Børselev har som mål å bevare og utvikle kvensk språk og kultur.

Vi ønsker at barn og unge igjen skal føle stolthet over sitt opphav, sin kultur, og kanskje få lyst til å lære seg sine forfedres språk

Brødtekstbilder: 
Fornorskningspolitikken har tatt bort mange generasjoner med språkbrukere.  Mange har i dag et negativt forhold til språket, som deres foreldre – besteforeldre – oldeforeldre engang snakket, deres holdninger om at det ikke var bra nok sitter igjen.

26. april 2005 ble kvensk språk anerkjent som et eget språk under Europarådets språkpakt, og derfor en nettopp denne dagen, 26. april, valgt til den kvenske språkdagen.

Kvensk er et opprinnelig språk på Nordkalotten og er et gammelt østersjøfinsk språk som er nært beslektet med meänkieli i Sverige og med nordfinske dialekter. Kvensk språk har felles opphav med finsk og samiske språk.

En gang var språket svært utbredt på nordkalotten, og mange steder i Nord-Norge var kvensk førstespråket for de aller fleste innbyggerne.

Etter en lang og til tider hard fornorskingspolitikk, ble antall kvenske språkbrukere kraftig redusert.

I dag er det fleste kvenske språkbrukerne her i landet godt voksne, og mange steder er språket forsvunnet helt fra daglig bruk. Situasjonen for kvensk språk er meget kritisk og kvensk er et av Europas mest truede språk. Det europeiske forskningsprosjektet ELDIA målte ulike språks levedyktighet i 2013 hvor kvensk språk på de fleste områder havnet på et nivå der «umiddelbare og effektive revitaliseringstiltak er nødvendige for å forhindre total utryddelse.».

Mye er gjort

Siden kvensk ble offentlig anerkjent av norske myndigheter i 2005 har det vært en voksende interesse for å lære seg kvensk.  Regjeringene har tatt et visst ansvar, og mange positive tiltak er satt i verk med kvensk pågangsmot som hoveddrivkraft, ja staatti anttaa rahhaa joihinki kväänin kielen prosjekthiin. Staten gir midler til noen prosjekter for kvensk språk:

UiT - Norges arktiske universitet tilbyr studier i kvensk, bl.a. mastergrad i kvensk og kvenskfag i lærerutdanningen.  UiT har lenge vært en pådriver for det kvenske språket, og har mye av æren for at man har fått bevart og utviklet språket.

Meilä oon muutampi kielisentteri. Vi har fått fire kvenske språksenter lokalisert i Storfjord, Kvænangen, Porsanger og Vadsø.  Tre av disse er nyetablerte, og vi ser allerede positive resultater i lokalmiljøene. 

De siste årene er det kommet mange bøker på kvensk språk, og også viktige fagbøker som kvensk grammatikk for både universiteter og grunnskolens laveste trinn.  Lærebøker er laget for de laveste trinnene i grunnskolen, slik at vi begynner å få på plass noen av de nødvendige hjelpemidlene for å kunne lære seg språket i skolen.

Det er også kommet ut et kvensk spill, både som brettspill og digitalt.  Dette er noe vi setter stor pris på, og viser at også personer utenfor fagmiljøene arbeider for det kvenske språket.

I tillegg kommer det stadig nye ting om og på kvensk språk på ulike digitale arenaer.  Alt fra Universiteter til språksentre har laget mye godt materiale, og dette er tilgjengelig for alle som ønsker å lære seg språket eller oppfriske sine språkkunnskaper.

Meilä oon kans kväänin kieltä parissa lastentarhaassa. En av de mest gledelige tingene som har skjedd de senere årene er etablering av en kvensk barnehage i Porsanger, og kvenske språktiltak i flere andre barnehager.

Men er det nok?

Ser man samlet på de positive tingene som er nevnt over, skulle man tro at kvensk språk har en lysende fremtid foran seg. Men når et av hovedpunktene vi jubler for er et brettspill (uansett hvor fantastisk og positivt det er), så sier det mye.

Mutta projektit elläävä käestä suuhun. Ja kvääninkielinen meedia tuskin näkkyy eli tahi kuuluu – ja kuitenki kväänit oon pyytänheet raatio- ja tv-programmia omala kielelä viiskymmentä vuotta.

Språktiltakene, til og med kvensk barnehage, lever på prosjektmidler fra hånd til munn. Man vet ikke om man kan fortsette fra år til år. Samtidig ligger det en langdryg kamp bak enhver fremgang. For eksempel er det slik at kvenskspråklig media knapt sees og høres - selv om kvener i over 40 år har bedt om kvensk TV og radio. Europarådet har bedt om det samme i 20 år, helt siden kvener og kvensk språk fikk en helt egen status i Norge gjennom ratifiserte konvensjoner.

I den offentlige debatten har formuleringen «mangfoldsmodent samfunn» blitt brukt i forbindelse med at myndighetene ikke fikk ut informasjon om koronautbruddet til språklige minoriteter i Norge. I et mangfoldsmodent samfunn er ivaretakelsen av behovene til språklige minoriteter helt naturlig, og glir sømløst inn i det daglige virket til alle etater.

Fire minoritetsspråk er opprinnelige språk i Norge: kvensk, samisk, romani og romanes. Norge er forpliktet til å spesielt tilrettelegge for, ivareta og fremme disse fire språkene. I et mangfoldsmodent samfunn klarer man å ivareta og fremme de opprinnelige språkene i Norge i alt offentlig arbeid, samtidig som man klarer å ta hensyn til andre nyere språklige minoriteter i Norge. Hadde vi hatt et mangfoldsmodent samfunn hadde det ikke vært greit å ignorere kvenenes behov om kvensk språk i TV og radio i 40 år og kunne ignorere Europarådets anbefalinger.

Og kvensk språk i kringkastingen er bare ett av mange eksempler. Nylig lanserte Telemarkforsking sin rapport «Kulturell berikelse – politisk besvær» om politikken overfor kvener, jøder, tater/romani, rom og skogfinner, laget på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Denne er skarpt kritisk til politikken som har vært ført. Rapporten beskriver bl.a. at innspill fra folkene om ikke-fungerende dialogarenaer har vært ignorert i årtier - det samme har anbefalinger fra Europarådet om konsultasjonsmekanismer bl.a. knyttet til fordeling av tilskudd «noe som vurderes som uheldig og i strid med internasjonale konvensjoners betoning av medbestemmelse.»

Dette handler om å ta ansvar, både for å gjøre opp for fornorskingen og slik å rette opp tidligere tiders synder og overgrep. Men det handler også om å ta stilling til egne holdninger til minoritetssspråk i Norge. Lover, forskrifter og retningslinjer er viktige, og i dag er det en endeløse seige prosesser å få den minste endring til fordel for de opprinnelige språkene.

Derfor, først og fremst handler det om holdningsskapende arbeid. I Norge er det staten selv som er skyldig i diskriminering historisk sett og Telemarksforskning påpeker at kvener og nasjonale minoriteter i dag «som individer er utsatt for uvitenhet og fordommer i møte med medborgere og offentligheten.».

Det å ivareta minoritetsspråk handler om innstilling, holdning og om å gjøre det som er rett fordi det er det som er rett å gjøre og fordi man er stolt over mangfoldet og fordi man vil dekke behovene til alle innbyggerne i landet, om det er helsestell eller juridisk bistand, informasjon i mediene eller opplæring i og på språket.

Det handler om å la være å behandle minoritetsspråk som problemer, men som muligheter, ressurser og verdier. Det handler om å være stolt over folkene og de opprinnelige språkene som utgjør oss her i nord. Språkene i Norge er ikke problemer. De er hjertespråk til nordmenn som vil at deres barn og barnebarn også skal få gleden av disse språkene. De opprinnelige språkene kvensk, samisk, romani og romanes er i tillegg unike og dyrebare både i Norge og i verden.

Fra ord til handlekraft

For, det er ikke alt som lar seg løse med de tiltakene som er satt i verk. Europarådets ekspertkomite har oppsummer situasjonen slik (2017);

«Selv om noen tiltak knyttet til opplæring i kvensk språk er på plass, samt flerspråklig topografisk skilting og, i mindre grad, tilstedeværelsen av kvensk i media – mangler fortsatt en omfattende og tilstrekkelig finansiert plan for revitalisering av det kvenske språket.

Vi merker oss en gradvis endring i holdningen på politisk nivå i forhold til kvensk språk, men det må en sterk og handlekraftig plan på plass før vi kan si oss fornøyd.  Det er ikke lett å ta tilbake et språk uten at man har et miljø rund seg som snakker språket.  Fornorskningspolitikken har tatt bort mange generasjoner med språkbrukere.  Mange har i dag et negativt forhold til språket, som deres foreldre – besteforeldre – oldeforeldre engang snakket, deres holdninger om at det ikke var bra nok sitter igjen.

De lærte fra norske myndigheter at språket ikke hadde noen verdi, og ga videre denne holdningen til nye generasjoner.

Emeritaprofessori Tove Bull sannoo ette jos halluuma säilyttää pieniä minoriteettikieliä, se ei riitä ette heilä oon samat kielioikkeuet ko majoriteetilla. Minoriteetit tarvitteeva erioikkeuksia. Tästä oon paljon ja hyvin vahvaa tutkimustietoa.

Professor emerita Tove Bull sier «Det finst mangfaldige og sterkt overtydande forskingsbelegg på at om ein ønskjer å bevare små minoritetsspråk, må det heilt andre tiltak til enn å gje minoritetane dei same rettane til eige språk og eigen kultur som majoriteten.»

Utgangspunktet er satsing på barn og unge og språksentrene vil bli meget viktige, med språkdusj, språkreir, bidra i kvenske avdelinger i barnehagene osv. Da trenger man flere kvenske språksenter og de eksisterende trenger forutsigbarhet når det gjelder økonomi, i dag er det umulig å planlegge fra år til år. Utgivelse av litteratur på kvensk til barn og voksne har ingen støtteordninger, slik som f eks utgivelse av litteratur på norsk eller samisk har, og faller mellom alle stoler. Skal kvensk språk overleve, trenger man stimuli.

Vi ønsker oss en situasjon der kvenske barn og unge igjen skal kunne føle stolthet over sitt opphav, sin kvenske kultur, og kanskje få lyst til å lære seg sine forfedres språk.  Når denne muligheten finnes, vil vi få svar på om kvensk språk kan overleve som et levende språk for fremtiden.

  • Hilja Huru, johtaaja – leder Ruijan Kveeniliitto – Norske Kveners Forbund
  • Jan Daleng, toinen johtaaja – nestleder Ruijan Kveeniliitto – Norske Kveners Forbund
  • Ivar Johnsen, pääsekretääri - generalsekretær Ruijan Kveeniliitto – Norske Kveners Forbund

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse