Hjerteinfarktsymptomene hos menn er gjerne tydeligere med brystsmerter. Kvinners symptomer er oftere diffuse og forveksles med at de er slitne, er blitt eldre eller har influensa. Kvinner tror oftere enn menn at plagene skyldes revmatisme, fordøyelsesplager, astma, influensa eller tretthet og depresjon. Illustrasjon: Colourbox

Kvinnehjerter

Kvinners og menns hjerteinfarkt er ulike når det gjelder forekomst, risikofaktorer og symptomer.

Hjertesykdom er den største kvinnedreperen i Norge, selv om både forekomst og dødelighet synker.

Har Britt hjerteinfarkt?

Britt er 64 år, sykepleier, og bor alene ved fjorden. Hun er kommet hjem fra et koselig julebord sammen med kollegene vaktmesteren, fysioterapeuten, ergoterapeuten, helsesekretæren og renholderen. Humøret er topp, og hun er stappmett etter å ha inntatt rikelige mengder julemat som v ribbe, pinnekjøtt, medisterpølser, rødkål, surkål, lutefisk, et par juleøl og akevitt. Og så multekrem med likør.

Britt sovner raskt, men våkner brått og føler seg uggen. Har hun fått influensa? Rart sånn halsbrann hun har fått, det svir, presser og bobler nesten i brystet, det må være julematen. Det hjelper å reise seg, puste inn frisk luft og rape litt. Brystbrannen gir seg, men hun har vondt i halsen opp mot kjeven og er nummen fra albuen og ned. Hun har sikkert forløftet seg. Hun hadde en sånn episode da mannen hennes plutselig forlot henne i høst. Da var hun matt i flere dager og hadde nesten bestemt seg for å kontakte fastlegen. Psykisk?

Britt tenker over samtalen om hjerterisikofaktorer som hun hadde med legen. Moren fikk hjerteinfarkt da hun var 55 år. Britt har høyt blodtrykk, diabetes 2, er overvektig og har fått beskjed om å begynne å trene. Heldigvis har hun nesten sluttet å røyke, nå er det bare festrøyking.

Nå bestiller Britt time hos fastlegen neste dag, hun er slapp og tungpusten. Bronkitt, kanskje? Legen tar et EKG og blodprøven Troponin T som er økt som ved akutt hjerteinfarkt. Britt flys til sykehuset og undersøkes med ultralyd (ekkokardiografi) og røntgenkontrast i kranspulsårene (angiografi). Ultralyd viser at hjertet har redusert pumpefunksjon (hjertesvikt) etter et stort hjerteinfarkt. En kranspulsåre er tett, det må ha skjedd tidligere, kanskje i høst da hun hadde første anfall med halsbrann? En annen pulsåre har en fersk blodpropp og en tredje sidegrein har en kraftig forsnevring. Pulsårene blokkes opp (PCI) og det settes inn stenter. Det går bra med Britt. Hun får plass på hjerteskolen der hun lærer mer om behandling og forebygging. Hun planlegger å mosjonere daglig, spise hjertevennlig kost, gå ned i vekt, stresse mindre og nyte livet.

Kjønnsforskjeller

Kvinners og menns hjerteinfarkt er ulike når det gjelder forekomst, risikofaktorer og symptomer. Blant begge kjønn som deltok i Tromsøundersøkelsen fra 1994 til 2008 var det jevn nedgang i førstegangs hjerteinfarkt. Hele 66 % av nedgangen i hjerteinfarkt ble forklart av fire risikofaktorer: lavere kolesterol, lavere blodtrykk, mindre røyking og mer mosjon. Nye tall fra Folkehelseinstituttet viser at nedgangen i akutt hjerteinfarkt fra 2012 til 2016 har vært størst hos eldre kvinner mellom 70 og 89 år og middelaldrende menn mellom 50 og 69 år. Vi vet ikke hvorfor de yngre kvinnene ikke har like mye nedgang som mennene. Er det festrøyken, overvekta, stresset og lite mosjon?

Hjerteinfarktsymptomene hos menn er gjerne tydeligere med brystsmerter. Kvinners symptomer er oftere diffuse og forveksles med at de er slitne, er blitt eldre eller har influensa. Kvinner tror oftere enn menn at plagene skyldes revmatisme, fordøyelsesplager, astma, influensa eller tretthet og depresjon. Risikofaktorene for hjerteinfarkt er også litt ulike da røyking og diabetes 2 er sterkere risikofaktorer hos kvinner, og det er også høyt blodtrykk ved økende alder.

Hysteriske kvinnehjerter?

Når det gjelder diagnose og behandling vet vi mindre om kvinners hjerteinfarkt. Flere kvinner enn menn har ikke den typiske blodproppen ved hjerteinfarkt som tetter igjen en kranspulsåre slik at den lett kan avbildes på angiografi. Kvinner har oftere sykdom i blodåreveggen eller i de bitte små forgreiningene av kranspulsårene som ikke kan avbildes på angiografi, men som krever my mer kompliserte undersøkelsesmetoder. Mang en kvinne med akutte brystsmerter og typiske EKG- og blodprøvefunn har fått vite at alt er i orden, fordi angiografien var normal. Så viser det seg med dagens kunnskap at situasjonen er alvorlig, at også disse kvinnene skulle hatt forebyggende behandling for å hindre ny hjertesykdom og for tidlig død. Før trodde man disse kvinnene var hysteriske. En kjent form for hjerteinfarkt der kranspulsårene ikke er blokkert er såkalt knust hjerte (takotsubo), eller stressutløst hjerteinfarkt som rammer kvinner i mye større utstrekning enn menn. Vi for lite om hvordan psykisk helse og stress påvirker hjertesykdom, og for lite om hvilke forhold i oppvekst og familie som spiller inn. Slik kunnskap vil være viktig for forebygging i grupper med særlig høy risiko. Vi har også for liten kunnskap om hvordan medikamentene vi bruker virker hos kvinner når det gjelder effekt og bivirkninger, fordi det har vært flest menn i slike studier.

Tromsøundersøkelsen

Takket være befolkningen i Tromsø har vi samlet mye hjertekunnskap. Vi studerer kjønnsforskjeller og hvordan disse manifesterer seg ved hjerteinfarkt, atrieflimmer og hjertesvikt. Vårt fokus er risikofaktorer, forekomst, symptomer, livskvalitet, behandling og komplikasjoner. Målet er å bidra til økt kunnskap for å forebygge og behandle best mulig.

Kilde:

Maja-Lisa Løchen og Eva Gerdts. Kvinnehjerter. En medisinsk fagbok om vanlige hjertesykdommer. Gyldendal Akademisk 2015. http://www.gyldendal.no/Faglitteratur/Medisin/Profesjon/Kvinnehjerter

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse