De drøyt fire hundre kvinnene og to menn (!) som tok småskolelærerutdanninga i Tromsø, utgjorde et svært verdifullt bidrag til nordnorsk skole. Rektor K.J. Barlindhaug skriver i boka til lærerskolens hundreårsjubileum i 1926: “Det er en rekke lærerinner som har fått sin utdannelse ved småskolelærerkurset og som med heder har fylt sin plass i vår folkeskole.".Foto: Knut Dyvik / Perspektivet Museum

De underkjente småskolelærerne

Småskolelærerkurset trakk til seg de meste begavede elevene. Dette førte til en nedgang av søkere til den treårige lærerutdanninga.

På starten av 1900-tallet tilbød Tromsø seminar ei ettårig lærerutdanning spesielt med tanke på å dekke behovet for småskolelærere. Stikk i strid med vanlig oppfatning av at ettårsstudentene, hovedsakelig kvinner, ikke deltok i samfunnsdebatten, utgjorde småskolelærer Hanna Nordheim fra Balsfjord et klart unntak. Det kommer klart fram av en avisartikkel hun skrev I en debatt med sin politiske motstander Jørgen Vollan. Hun avslutt slik:

At hr. Vollan blev ergerlig av at hans ord skulde bli kritisert av ei “kjerring”, det er bare rimelig, for det er jo så med oss kjerringer at vi forstår ingen ting, og da bør vi ti stille. Mannen har sagt det, og da er det naturligvis sandt. Men å bære hjemmenes og samfundets byrder i uophørlig arbeide, mange ganger uten forskjell på søndag og hverdag, det skal vi kjerringer riktignok få lov til. Bare ikke tenke selvstendig, bare ikke begynne å innbille seg at man forstår noe, bare ikke tvile på mennenes ufeilbarlighet i ord og gjerninger, bare ikke mukke, bare “henge i “og ti still”.

Utdanninga av småskolelærere ved Tromsø lærerskole skulle bli et effektivt middel for å dekke lærernøden i Nord-Norge. For å dekke behovet for lærere i småskolen, tilbød nemlig lærerskolene i Elverum, Stord og Tromsø fra 1902 egne, selvstendige ettårige småskolelærerkurs.

Dette kurset fikk særlig stor søkning til Tromsø. Det hadde nok sammenheng med at denne utdanninga i større grad enn ordinær treårig lærerutdanning var økonomisk overkommelig. Ja, i Tromsø var faktisk søkningen til småskolekurset langt større enn til lærerskolens ordinære tilbud. I 1917 konkurrerte 48 søkere om de 30 plassene til småskolekurset, mens bare 28 møtte fram til den vanlige opptaksprøven.

Elevene som søkte på småskolekurset oppnådde langt bedre karakterer enn de som begynte på den ordinære til lærerutdanninga. Ja, det var ikke uvanlig at søkere som ikke kom inn på småskolelærerkurset, i stedet begynte på ordinær lærerutdanning. Småskolelærerkurset trakk til seg de meste begavede elevene. Dette førte til en nedgang av søkere til den treårige lærerutdanninga. I 1918 søkte for eksempel 103 kvinner på småskolelærerutdanninga, mens bare 9 søkte den ordinære lærerutdanninga.  

Ser vi alle småskolekursene i landet under ett, ble det i årene fra 1903 til 1921, da kurset ble avviklet, utdannet til sammen 559 lærere.  Av dem hadde 400 gått kurset i Tromsø. Omtrent like mange, 405, tok i samme tidsrom den høgre lærerprøven i Tromsø.

Den mest nærliggende forklaringa på at dette populære studiet ble avviklet var bekymring for at det virket negativt på søkninga til den høgre lærerprøven.  

Uansett utgjorde de drøyt fire hundre kvinnene og de to menn (!) som tok denne utdanninga, et svært verdifullt bidrag til nordnorsk skole. Rektor K.J. Barlindhaug på lærerskolen skriver i boka til lærerskolens hundreårsjubileum i 1926: “Kurset hadde i disse årene et stort og et godt elevmateriell. Det er en rekke lærerinner som har fått sin utdannelse ved småskolelærerkurset og som med heder har fylt sin plass i vår folkeskole. I de 18 kull som gikk ut fra kurs, forsynte Nord-Norge med dyktige lærere i småskolen. Og etter at tilbudet var avviklet i 1921, kom den nordnorske skolen til å gå glipp av en rekke begavede kvinner.”

Sett under ett har dette tilbudet vært lite påaktet og kom nok i skyggen av den ordinære treårige lærerutdanninga. En medvirkende årsak til dette kan være at deres mannlige kolleger spilte en mer sentral rolle i livet utenfor skolen. De bekledde gjerne ulike verv innen lokalpolitikken, dirigerte sangkor, stiftet og ledet ungdoms- og avholdslag. De var mer synlige enn småskolelærerne som kunne konsentrere seg sterkere om sin primærvirksomhet, lærerarbeid, ikke minst etablerte de større nærhet til elevene og deres foresatte.

I beskrivelser av lærerutdanninga i Tromsø på tidlig 1900-tall er småskolelærerkurset stemoderlig behandlet. Til tross for at elevene ifølge avgangsprotokollene var kvinnene minst like skoleflinke og begavede som de som tok fullstendig treårige lærerutdanning. Men likevel ble nok ikke Småskolelærerkurset sett på som ei fullverdig utdanning. Det var nok delte meninger om denne form for lærerutdanning. For i 1918 gikk skoledirektørmøtet inn for å legge ned småskolelærerkurset burde legges ned fra sommeren 1921. Men på grunn av lærernøden gikk både eksamenskommisjonen og departementet imot nedlegging. I 1921 var det likevel ubønnhørlig slutt. Det skyldtes nok hovedsakelig at det var bruk for lokalene til nye lærerskoleklasser.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse