Annonse
Riksrevisjon påpeker gammel moro som henger igjen i kvotemeldingen - men endringene som kommer med tydelig KrF-preg får bred støtte av fiskere og interesseorganisasjoner, skriver Truls Olufsen Mehus. (Foto: Privat)

Kvotemelding med tydelig KrF preg - får bred og velfortjent støtte!

Det kan virke som det er langt mellom hvert hode på politisk venstreside med næringslivsbakgrunn, fordi det er ikke et ran når en fisker betaler millioner av kroner for å kjøpe kvote av en annen fisker. Det kalles en handel. Et ran blir det derimot dersom Rødt og SV vil ta kvotene fra de som har betalt store summer for fiskerettigheter. KrF har en bedre løsning - derfor går vi for kvotemeldingen.

Det kan virke som det er langt mellom hvert hode på politisk venstreside med næringsbakgrunn, fordi det er ikke et ran når en fisker betaler millioner av kroner for å kjøpe kvote av en annen fisker. Det kalles en handel.

Riksrevisjon peker på gammel moro, en slags arvesynd som er gått i glemmeboken for mange. KrF mener at det ikke er grunn til å trekke kvotemeldingen eller utsette behandlingen med en velbegrunnet konklusjon. Komiteinnstillingen viser nemlig at KrF har levert på alle de punktene som etterspørres, også på venstresiden. Vi i KrF står for en ansvarlig, sentrumsbasert fiskeripolitikk, i motsetning til den klassekamp-terminologien som Rødt og SV prøver å introdusere i prosessen rundt kvotemeldingen. Vi får bred støtte i næringslivet, fra fiskere og organisasjoner. Bli kjent med hvorfor kvotemeldingen er et langt og godt steg i riktig retning:
 

[ Historien hører med – det nytter ikke lukke øynene ]

Statusbildet på fiskeripolitikken er at den er et resultat av hovedlinjer som det har vært bred tverrpolitisk enighet om siden begynnelsen av 2000-tallet. Regjeringen Stoltenberg II innførte ordninger med strukturkvoter med tidsbegrensning i 2005. Hensikten med dette har vært å tilpasse ressursgrunnlaget til antall fartøyer og aktive fiskere for å bevare lønnsomheten i i fiskerinæringen. Denne politikken har vært videreført av Solberg-regjeringen under ulike fiskeriministre, og resultatet er at det i dag er meget god lønnsomhet i alle flåtegrupper sammenlignet med de fleste andre næringer. KrF mener det er positivt med lønnsomhet, men selvsagt ikke for enhver pris. Medaljen har fått en bakside som de fleste med fiskeriforståelse har vært klar over ville oppstå. Nemlig at utviklingen har gått mot større og færre fartøyer, men dette er som sagt et forutsigbart og forventet resultat av en strukturpolitikk. Historisk en politikk som det har vært bred tverrpolitisk enighet om, som nå har nådd en grense, derfor gjør vi noe med det.
 

Den klassekamp-retorikken som Rødt og delvis SV forsøker seg på er kanskje verdt et fakkeltog for de som vil ha lik borgerlønn til alle. Det kan virke som fløypartiene vil tilbake til slik det var før allmenningen ble lukket og fiskerinæringen måtte subsidieres tungt av staten. Vi har andre næringer med subsidiebehov i dag – mens fiskeriet står på egne bein. Er det dette Senterpartiet og øvrig opposisjon ønsker å gå tilbake til? Det er ikke rart vi spør hva de vil, for i tiden partiene har hatt på å komme med egne løsninger spriker disse i alle himmelretninger – med hovedparole om å avvikle trålerne og «ranet av befolkningen». Det kan virke som det er langt mellom hvert hode på politisk venstreside med næringsbakgrunn, fordi det er ikke et ran når en fisker betaler millioner av kroner for å kjøpe kvote av en annen fisker. Det kalles en handel. Et ran blir det derimot dersom Rødt og SV vil ta kvotene fra de som har betalt store summer for fiskerettigheter. KrF har en bedre løsning - derfor går vi for kvotemeldingen.
 

I komiteinnstillingen til kvotemeldingen går det klart fram at regjeringspartiene har besluttet at det ikke vil bli åpnet for en forlengelse av strukturkvotene på 15 år. Det betyr ganske enkelt at strukturkvoter vil bli tilbakeført til alle fartøyer i de respektive flåtegruppene i stor skala fra 2027 og utover. De høylytte påstandene fra Senterpartiet og Rødt om sentralisering og konsentrasjon av kvotegrunnlag på færre fartøyer, er grunnløs. Kanskje de satset på at folk flest ikke leser kvotemeldingen selv?
 

[ For mye kvoter på for få hender ]

KrF er et balansert sentrumsparti som også mener at vi ikke er tjent med for få eierinteresser på fiskekvotene. Et viktig tiltak for å redusere at for mange kvoter havner på større fartøyer i kystflåten er å gå bort fra ordningen med hjemmelslengde. Ved å innføre faktisk lengde som eneste målestokk for lengdegruppene i Finnmarksmodellen, settes det en effektiv stopp for denne utviklingen. Det synes vi i KrF at er et veldig positivt tiltak i kvotemeldingen, det også.
 

[ KrF lytter til anbefalinger i fiskeridirektoratet ]

Arbeiderpartiets fiskeriminister i 2011 tok ikke hensyn til gode råd fra Fiskeridirektoratet som var bekymret for negative konsekvenser fra samfiskeordningen. Riksrevisjonen påpeker nå at den samme ordningen er en direkte konsekvens til prisøkning på fiskekvoter i lukket gruppe under 11 meter i kystfåten. Fordi den fungerer som en slags strukturordning uten noen form for avkorting – og Fiskeridirektoratet argumenterte i 2011 at det var vanskelig å kontrollere om fiskere som drev samfiske virkelig befant seg på samme fartøy. Dermed ville det samtidig bety at mange fiskefartøy ble liggende passive – noe som også er prisdrivende for kjøp av fiskefartøy. Som et mottiltak mot denne utviklingen, initiert av de rødgrønne partiene, foreslår regjeringen og KrF i kvotemeldingen å avvikle samfiskeordningen gjennom en næringsfinansiert kondemneringsordning.

Kort fortalt, kvotemeldingen som KrF har hatt en nøkkelrolle i løser nå problemer som Arbeiderpartiets egen Fiskeriminister i 2011 ikke klarte. Det er enda en positiv del av kvotemeldingen som må fram.
 

[ KrF lytter til fiskerinæringen og vårt eget Stortingsprogram ]

Etter gode råd fra fiskerinæringen støtter ikke KrF statlig kvotebeholdning. Det vil heller ikke bli åpnet for en forlengelse av tidsbegrensningen for strukturkvoter på 15 år. Begge disse beslutningene er tatt etter entydige råd fra næringen. Når det gjelder kvotepriser i de øvrige flåtegruppene, så fikk KrF under regjeringsforhandlingene gjennomslag for at det ikke skal gjennomføres flere hevinger av kvotetakene i inneværende stortingsperiode. Dette er nedfelt i et eget punkt i Granavolden-plattformen. Det å heve kvotetakene er kanskje det som i sterkest grad driver prisene i været, fordi fullstrukturerte rederier / fartøyer har mest kapital og kan by høyest hvis det byr seg en mulighet for ytterligere strukturering.
 

Disse er noen av flere gode grunner for oss i KrF til å konkludere med at behandlingen av kvotemeldingen ikke bør utsettes, selv om noe arvesynd henger igjen.  På vegne av KrF er jeg svært glad for enigheten som er oppnådd om disse viktige punktene, som er helt og fullt i samsvar med vårt eget program for inneværende stortingsperiode.
 

Vi i KrF vil fra nå av jobbe med neste steg, som er å sørge for at mer ressurser landes lokalt. Det er først når fisken kommer på land at ringvirkningene vil blomstre i balansert takt med den øvrige verdiskapningen i fiskeriet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse