Annonse
FORSVARSKUTT: Marinefartøy på øvelser i nord kan bli et sjeldent syn i framtida.

Kyst uten forsvar – Forsvar uten fornuft

Vi lever i ei usikker tid. Sikkerhetspolitisk og forsvarspolitisk. Økonomien bekymrer. Sikkerhetssituasjonen skapes av omkringliggende forhold. Forsvarsusikkerheten er selvpåført: Av en forsvarssjef som vil nedlegge kystforsvaret og en forsvarsminister som ikke har maktet å legge fram sin langtidsplan – eller svarer på når den kommer.

Vi som bor i Nord-Norge er naturlig nok opptatt av egen sikkerhet og trygghet, her i nord.

Anbefalingene til Forsvarssjefen kjenner vi. De ble presentert i oktober i fjor. Proposisjonen det jobbes med i Forsvarsdepartementet kjenner svært få til, annet gjennom lekkasjer i media. De er ikke i ett og alt pålitelige, men de gir en pekepinn. Og er egnet til å skape usikkerhet. De peker i samme retning som Forsvarssjefens fagmilitære råd fra i fjor høst, men kan bli enda verre:

Ikke bare svekkes forsvaret av kysten hvis Kystjegerkommandoen og Sjøheimevernet legges ned. Forsvaret som sådan, med Hæren i innlandet, svekkes hvis 2. bataljon på Skjold nedlegges og helikoptrene dedikert til Brigade Nord flyttes fra Bardufoss til Rygge. Og som det ikke var nok: Det er skapt berettiget usikkerhet om alliert støtte ved nedlegging av Alliert treningssenter på Åsegarden.

Vi trenger en folkebevegelse for Forsvaret, fastslo hovedtillitsvalgt Bjørn Tore Woll fra Norges Offisersforbund (NOF)  i Harstad Tidende for noen dager siden – etter de omfattende lekkasjene fra det pågående langtidsplanarbeidet i FD. Så sant, og vel så det: Folket trenger visst å forsvare Forsvaret – mot seg selv.

Det er ikke kun trange økonomiske rammer og begrenset handlefrihet som svekker forsvarsevnen. Ja, vi trenger økte rammer for å styrke Forsvaret. Jo, det må gjøres endringer – og det må spares. Men hvilke endringer? Og til hvilken pris? Hva er kostnadene ved stadig nye endringer? Og hva er den samlede prisen samfunnet må betale – og i form av svekket trygghet når avdelinger legges ned?

Vi som bor i Nord-Norge er naturlig nok opptatt av egen sikkerhet og trygghet, her i nord. Også fordi det er her den sikkerhetspolitiske usikkerheten er størst. Oppi alt dette skaper forsvarsledelsen økt usikkerhet om det framtidige forsvaret av landsdelen. Kan det virkelig være forsvarlig å svekke forsvaret av kysten ved å legge ned Kystjegerkommandoen og Sjøheimevernet? Kan det forsvares å svekke landforsvaret ved å avvikle en av Hærens tre manøverbataljoner, og dermed i realiteten avvikle vår eneste gjenværende brigade? Nei.

Er dette fornuftig? Nei. Er det klokt? Nei. Gjør det oss trygge? Nei. Gir det oss tillit til at Forsvarets øverste ledelse, den militære og politiske, evner å skape den nødvendige sikkerhet og trygghet for folket? Nei. Altså trengs en folkebevegelse for Forsvaret, og for å vekke den politiske eliten. Jeg skriver bevisst eliten: de som sitter langt unna områdene som er truet og avdelingene som skal slåss – men som foreslås nedlagt.

Folket har begynt å bevege seg. Ferske meningsmålinger viser at regjeringa er i utakt med folket, som støttet opp om Forsvaret. Landsmøtene i både Høyre og Fremskrittspartiet merket bevegelsen. I begge partiene var det grasrotopprør på fylkesnivå. Det ble mobilisert. Politikken presset i riktig retning, men mest på lang sikt. Mens det er nå vi trenger kloke politikere som tar ansvar; bevilger det som trengs og beholder det som virker.

Vi i Nord-Norge må stå sammen om å styrke Forsvaret i nord. Da styrkes forsvaret av hele landet. Og evner vi å forsvare kysten i nord kan allierte forsterke styrkene i innlandet. Faller kysten blir det vanskelig å unnsette landstyrkene. Men forsvarsledelsen vil svekke kystforsvaret!

Joda, vi hører de sier det, men lar vi oss overbevise? Kystjegerne er verdifulle, medgir man i den militære ledelsen, men de kan erstattes av satellitter og droner. Teknologi i lufta er altså bedre enn soldater på bakken og i båten. Hvis den virker, når den kommer – en gang i framtida. Og så lenge det er godt vær og god sikt. Vi kan spare noen kroner på å avvikle Kystjegerkommandoen allerede neste år. Det kan fort bli fryktelig dyrt.

Ja, vi trenger en folkebevegelse for hele Forsvaret. Og vi trenger et nærforsvar for kystjegerne. Det vil være uansvarlig å nedlegge den eneste fast tilstedeværende, reaksjonssterke, kampklare og høyst mobile avdelingen som er igjen på kysten av Nord-Norge. Etter at Marinejegerkommandoen er flyttet sørover. Kom tilbake ved neste langtidskorsvei, så kan vi se om dronene duger – og om trusselen anses som mindre. Nå er ikke tida til å kvitte seg med Kystjegerkommandoen!

En ordfører skal ikke applaudere lekkasje av graderte dokumenter. Derfor gjør jeg det da heller ikke. Men du verden så nyttig – nødvendig – det er at nettstedet aldrimer.no har fått ut, og gått ut med, interne vurderinger av Kystjegerkommandoen. Når makta holder tilbake informasjon må media bidra til demokratiet ved å avsløre og belyse.

Derfor har offentligheten nå innsyn i fagmilitære vurderinger som sterkt framholder betydningen av KJK – for sikkerheten i landsdelen, for mottaket av allierte. Det gjør meg enda mer sikker på at vi trenger både KJK og Åsegarden. I overskuelig framtid. Til vi kan føle oss trygge igjen.

Og i overskuelig framtid får vi tro forsvarsministeren omsider får lagt fram sin langtidsplan, så demokratiet får virke. Med beslutninger av Stortinget, påvirket av Folkebevegelsen for Forsvaret.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse