Annonse
Den britiske fregatten HMS Kent sammen med amerikanske fartøy under seiling nord for polarsirkelen under flåteøvelsen i mai. (Foto: U.S. 6th Fleet)

Kysten – Forsvarets myke buk?

Hva sier du, Frank Bakke-Jensen? Er du komfortabel med at havnasjonen Norge har en kystsone som nå omtales som Forsvarets myke buk?

I begynnelsen av mai seilte en marinegruppe med krigsskip fra USA og Storbritannia nordover langs norskekysten og inn i Barentshavet. Det er mye som tyder på at våre store allierte ikke er fornøyd med Norges innsats som «NATO i nord». At USA fyller tomrommene som Norge etterlater seg på havet i Nord, er ikke overraskende. Det er jo det som allerede har skjedd når det gjelder vår maritime overvåkningsevne i havområdene i nord. Men det er langt fra en ønskelig utvikling at amerikanske marinefartøyer avholder øvelser stadig nærmere Russland, og at Norge ikke engang deltar i disse øvelsene. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har uttalt til NRK at «denne gangen ble det ikke prioritert».

Som forventet ble øvelsen disse NATO-fartøyene utførte ikke godt mottatt i Kreml. Ifølge det russiske nyhetsbyrået Tass har en representant for den russiske generalstaben erklært at NATO-øvelsen i Barentshavet var en «bevisst provokasjon». Svaret fra Kreml er at Russland skal gjennomføre en stor øvelse i Barentshavet. Slik øker spenningen i havområdene i nord. Med Norge som passiv tilskuer.

Med en slik eskalerende utvikling er det bemerkelsesverdig at nettopp Sjøforsvaret ble taperen i regjeringens forslag til ny Langtidsplan for Forsvarssektoren (LTP). Hæren fikk litt, Luftforsvaret fikk litt og Sjøforsvaret fikk niks og null. Dette rammer ikke bare Norges evne til å være aktivt tilstede i de store havområdene i nord. Det påvirker i høy grad også situasjonen i den norske kystsonen.

Statsviter Åse Gilje Østensen forsker på skjæringspunktet mellom det sivile og det militære, og på ulike sivile aktører som trusler og ressurser for Forsvaret. I en meget interessant artikkel fra Gilje Østensens hånd som er publisert på nettstedet stratagem.no, konstaterer hun følgende: «Marinen forblir liten i overskuelig framtid og Norge vil fortsatt være dårlig rustet til å møte fiendtlige aktører i vår kystsone». Hun skriver at artikkelen «belyser hvordan denne sårbarheten kan utnyttes av Russland gjennom maritime private militære selskap, gjerne i samband med russiske sjøfolk som allerede befinner seg i Norge. Siden 2013 har russerne i økende grad eksperimentert med bruken av såkalte private militære selskap (PMS).

Hvor har vi hørt om russernes bruk av private militære selskap før? Selvsagt da Putin annekterte Krim-halvøya og løsrev en viktig del av Ukraina. Det var nettopp ved hjelp av de berømmelige «små grønne menn» som ikke lot seg identifisere, verken som russere eller soldater med noen annen statstilhørighet. Disse var soldatene som gjennomførte annekteringen, mens Putin bedyret at han ikke hadde sendt russiske militære til Krim. I denne uklare situasjonen var omverdenen lenge i tvil om hvem det var som egentlig opererte på Krim. Og Putin hadde ved hjelp av private militære kjøpt seg nok tid til at annekteringen ble gjennomført uten noen betydelig motstand. 

Gilje Østensen skriver: «Norskekysten gir russisk mulighetsrom. Det finnes selvsagt mange måter russiske PMS-er kan gjøre nytte for seg dersom målet er å skade Norge, men vår langstrakte kyst utmerker seg ved sitt mulighetsrom. (-) Ikke bare huser kysten størstedelen av Norges befolkning, infrastruktur og naturressurser, men den er samtidig lett å infiltrere. Dette fordi den er lang og uoversiktlig, samtidig som det norske militære fotavtrykket på kysten er lite (Ulriksen 2019)».

Artikkelforfatteren påpeker at russerne har drevet utstrakt kartlegging av kysten vår i mange tiår. Uten at våre myndigheter ser ut til å ha reagert nevneverdig. Tvert imot har flere norske rederier en stor andel russere i sitt mannskap. Gilje Østensen nevner Bergens-rederiet Wilson. «80 prosent av mannskapet på Wilsons skip, eller om lag 1160 mann, er russere. Slike sjøfolk utgjør en risiko for Norge. Ikke bare er de lommekjente i norske farvann, men de seiler også norskflaggede skip. De har dermed fordelen av å være en del av «normalbildet».

Ikke nok med det: «Russiske myndigheter oppfordrer for eksempel egne sjøfolk til å gjøre seg kjente på norskekysten ved å skaffe seg farledsbevis, sertifikater som tillater at man seiler uten los. Her kan Kystverket opplyse om at mens det i 2011 var 68 russere som hadde farledsbevis, doblet tallet seg til 118 i 2016. I mars i år hadde tallet igjen doblet seg til 243».

Man må undres over hvorvidt forsvarsministeren kjenner til disse oppsiktsvekkende fakta. Hva sier du, Frank Bakke-Jensen? Er du komfortabel med at havnasjonen Norge har en kystsone som nå omtales som Forsvarets myke buk?

  • NB: NRK publiserte lørdag en kommentarartikkel med samme tema. Oddvar Nygård skrev denne kommentaren før NRKs publisering.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse