I mange år ble UiT kritisert for å være for opptatt av fjord og kyst. Det er få norske fjorder som er så mye analysert som for eksempel Balsfjord og Lyngen (bildet), skriver artikkelforfatterne. Foto: Ole Åsheim

Kysten og UiT

I kjølvannet av Tromsø kommune sitt vedtak om bruk av lukkede anlegg i oppdrettsnæringen, har det blitt stilt spørsmål om forskningsmiljøene ved UiT Norges arktiske universitet (UiT) sitt fokus på kysten. Spørsmålet er om vi svikter kysten ved å fokusere for mye på hav og Arktis, og om UiT bidrar i tilstrekkelig grad til kunnskapsgrunnlaget knyttet til havbruk, fiskeri og forvaltning av fjord og kyst.

Kysten er sentral for oss som bor her, og for UiT. Hav og kyst henger uløselig sammen, og kunnskap om det ene fordrer kunnskap om det andre. Dette er også grunnen til at UiT har en forskningsflåte med fartøy av forskjellig størrelse. Vi har en sjark som heter Hyas, et større kystgående fartøy som heter FF Johan Ruud, og den ombyggede reketråleren FF Helmer Hanssen, som kan gå i områder med drivis. Båtene er svært viktig for alt fra innsamling av levende organismer til systematisk leting etter nye bioaktive molekyler fra våre farvann. Grunnlaget for utvikling av ny teknologi for ressursvennlig fangst er også lagt ved bruk av båtene.

Vi har over tid flagget behov både for et isgående fartøy og fornying av våre kystfartøyer. Nå har vi fått verdens mest avanserte isgående fartøy i FF Kronprins Haakon, som vil utgjøre en viktig infrastruktur i prosjekter ved Norsk Polarinstitutt, Havforskningsinstituttet, UiT og andre samarbeidspartnere. Det er vi veldig glade for. FF Johan Ruud og sjarken Hyas skal fases ut, ikke fordi vi er mer opptatt av Arktis, men fordi båtene er gamle, ressurskrevende å drifte og modne for utskifting.

I mange år ble UiT kritisert for å være for opptatt av fjord og kyst. Det er få norske fjorder som er så mye analysert som for eksempel Balsfjord og Lyngen. Vi har store data og tidsserier som vi ønsker å videreføre. I takt med endringer av klima, skjer det forskyvninger av bestander i alle deler av næringskjeden, de forskyves nord og øst, da også ut fra kysten. Kunnskap om sammenhengene mellom kyst og hav er derfor viktigere enn noensinne. De mindre båtene er mest hensiktsmessig i kystnær forskning og til undervisning. Et nytt kystfartøy i nord er enda ikke på statsbudsjettet. Behovet spilles fortsatt inn, og vi jobber også med alternative løsninger for å ivareta behovene vi har for kystnære tokt.

Ved UiT arbeider vi med muligheter og utfordringer i store deler av den marine verdikjeden.

Dette inkluderer teknologi og kunnskap for høsting og produksjon av mat og kvalitetsprodukter som er trygge og sunne. Vi har stor aktivitet knyttet til ingredienser fra marine råstoffer, herunder også bærekraftig bruk av biprodukter. Vår forskning og satsing på massedyrking av mikroalger i samarbeid med Finnfjord smelteverk er kjent for mange. Biomassen som produseres vil kunne brukes som fôr til fisk. Arbeidet med å kartlegge ulike anvendelser av makroalger, altså ulike tang- og tarearter er mindre kjent. Også slike arter kan representere bærekraftige kilder til protein i fôr til ulike typer oppdrett. Oppdrett av andre arter fra lavere trofiske nivå kan også bidra til mer diversifisert næringsvirksomhet, noe som gjør oss mer robust i møte med klima- og miljøendringer.

Havbruk er en kunnskapstung næring, der tett samarbeid mellom forskning, forvaltning og næringsliv blant annet har resultert i avanserte teknologiske løsninger og vaksiner. At det fortsatt er utfordringer som må løses, er vi enige om. Det arbeides derfor, både i forskningsmiljøene og i næringen, med å løse utfordringer knyttet til rømming, fôr, parasitter og sykdom.  

Sammen med øvrige forskningsmiljøer i Tromsø har vi forsøkt å få i gang en bredere og mer helhetlig dokumentasjon på hvordan oppdrett med ulike teknologer på nye lokaliteter her i nord påvirker miljøet over tid. Dette er kostnadskrevende og fordrer et tettere samarbeid mellom næringsaktører, forskere og forvaltning. Mye av ekspansjonen i havbruk forventes i nord. Dette krever intensivert kunnskapsproduksjon. Havbruksstasjonen venter på ferdigstillelse av behandlingen av nye forskningskonsesjoner. Gjennom slike konsesjoner vil vi i samarbeid med andre aktører kunne høste kunnskap som vi mangler. Troms fylkeskommune har også finansiert et vannresirkuleringsanlegg (RAS) på Havbruksstasjonen som kan bidra til kunnskap for lettere å drive større deler av oppdrett i landbaserte anlegg.

UiT har sterke miljøer innen fiskehelse, immunologi og vaksineutvikling. Vi jobber også med utvikling av nye metoder for å beskrive og dokumentere biodiversiteten gjennom analyser av miljøDNA i havet. Ved hjelp av denne metoden vil vi kunne vise økning eller reduksjon av lakselus, sykdom som er i ferd med å bryte ut eller annen påvirkning ved hjelp av analyse av vannprøver. Metodene vil være mer kostnadseffektive enn dagens metoder, og vil være nyttige for å dokumentere og bidra til å løse utfordringene i oppdrettsnæringen.

Kysten er sentral i UiT sine prioriteringer. Kunnskap og kompetanse som trengs for å legge til rette for en levende kyst utvikles stadig. UiTs viktigste bidrag er utdanning av kandidater, som fiskehelsebiologer, fiskerikandidater, biologer, økonomer, teknologer, jurister og andre som i dag arbeider i næring og forvaltning. Disse tar del i nødvendig utvikling av de marine næringene. Forskning er i tillegg avgjørende for å løse nåværende og fremtidige utfordringer i fiskerinæringa.

Havbruk er omdiskutert, til tross for at det er matproduksjon med lite miljøfotavtrykk. Havbruk har modnet som næring samtidig som samfunnet har blitt mer bevisst på havets helse. Det er kanskje noe av grunnen til at det stilles flere kritiske spørsmål til havbruksnæringa. Konfliktene har blitt flere, knyttet til blant annet dumping av avlusningsvæske i rekefelt og arealkonflikter mellom villfisk og oppdrettsanlegg. Selv om miljøfotavtrykket er forholdsvis lite, vil enhver næringsvirksomhet kunne ha uhensiktsmessige effekter for enkeltindivider og lokalsamfunn. Det stilles også spørsmål til om havbruksnæringa bidrar tilstrekkelig til utviklingen av kystsamfunnene. Slike problemstillinger handler ikke bare om kunnskap og kompetanse. Det er nødvendig å utvide samfunnsdebatten med utgangspunkt i målet om helhetlig bærekraft, som inkluderer de sosiale, økonomiske og miljømessig dimensjonene. En verdidebatt med utgangspunkt i vårt forhold til natur, om hvilke fotavtrykk fra havbruk som er akseptable og hvordan næringen bidrar i kystsamfunnene. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse