Annonse
Nesten 10 % av jordbruksarealene har gått ut av drift i Troms de siste ti åra. Troms er med dette ett av to fylker i landet hvor bruksnedleggelsen har vært størst og hvor relativt sett mest jordbruksareal har gått tapt, sammenlignet med resten av landet. Bildet viser gårdbruker Olav Grundnes og Ulrike Naumann i potetåkeren i Målslev. Foto: Kristin Sørensen, Tromspotet AS

La bonden dyrke jorda!

Nesten 10 % av jordbruksarealene har gått ut av drift i de siste ti åra. Troms er med dette ett av to fylker i landet hvor bruksnedleggelsen har vært størst.

Landbruket i Troms har mye å by på. Blant annet er Troms landets største geitfylke og vi har flere svært dyktige sauebønder som hevder seg helt i norgestoppen. Dette er næringer som vet å utnytte de gode utmarksbeitene i landsdelen. Det er dokumentert at Troms har landets beste utmarksbeiter. Ved sende dyra på utmarksbeite bruker bøndene lokale fôrressurser – ikke importert kraftfôr – og bidrar derved til bærekraftig matproduksjon.  

Unik kvalitet på mat fra nord

Landbruket nord for polarsirkelen har sine utfordringer. Lave sommertemperaturer og kort vekstsesong begrenser avlinger og ikke minst hva vi kan dyrke her. Dette er imidlertid begrensninger bøndene har lært seg å leve med, og som faktisk også gir muligheter. Lave temperaturer kombinert med mye lys fører blant annet til at grønnsaker og bær fra nord utmerker seg med andre kvaliteter enn planter dyrket lenger sør:

  • De maker søtere og mindre bittert

  • De produsere mer helsebringende antioksidanter

  • De sprøytes sjeldnere med plantevernmidler

Varierte og levende kulturlandskap er miljøgoder for oss som bor her, og er viktige for reiselivet.

Bøndene blir stadig færre

Foruten klimatiske forhold, som det er vanskelig å gjøre noe med, er stor nedgang – både i antall gårdsbruk og i produksjon – en stor utfordring for Tromslandbruket. Nesten 10 % av jordbruksarealene har gått ut av drift i de siste ti åra. Troms er med dette ett av to fylker i landet hvor bruksnedleggelsen har vært størst og hvor relativt sett mest jordbruksareal har gått tapt, sammenlignet med resten av landet.

Mye jordleie på kortsiktige vilkår

Gårdene i Troms er generelt små. Når en bonde avvikler drifta, blir jorda ofte leid bort til andre bønder. Mer enn 60 % av jorda som drives i Troms i dag er leiejord. Det vanlige er at hver bonde leier jord av mange utleiere. For mange kan avstand mellom leiejord og eget tun være lang, slik at de sjelden kan drive på sammenhengende jordarealer. Utmarksbeitene er også delt av de små eiendommene, og mye teigblanding kan være utfordrende for god utnytting av beiteressursene.

Jordloven stiller krav om minst 10 års leietid ved jordleie. Praksis viser imidlertid at mange bønder har kortsiktige eller ingen leieavtaler. Dette skaper usikkerhet og fører ofte til dårlig vedlikehold av jorda. Det gir i sin tur mindre avlinger slik at bøndene må høste langt større arealer enn nødvendig for å sikre nok fôr til husdyra.  Lang transport av fôr og gjødsel gjør også drifta mer kostbar. Utstrakt bruk av leiejord på kortsiktige vilkår gir dermed hverken økonomisk eller miljømessig bærekraftig matproduksjon – og er nok en av forklaringene på den store bruksnedleggelsen i Tromslandbruket.

Jordleie innskrenker ikke eiendomsretten

Det er en viss frykt for at eiendomsretten tapes ved langsiktige leieavtaler. Det gjør den ikke! Eiendomsretten står sterkt i Norge. En leieavtale på 10 år eller mer har ingen betydning for eiendomsretten. En leieavtale medfører heller ingen forkjøpsrett eller lignende med mindre det er spesielt avtalt. Langsiktig leieavtale er ofte en forutsetning for at bonden som leier er interessert i å investere i leiejorda for eksempel ved å vedlikeholde grøfter, pløye eller kalke. Slike tiltak øker verdien på jorda. Langsiktige leieavtaler er for bonden en forutsetning for å få lån og tilskudd i forbindelse med større utbygginger. Gode leieavtaler vil dermed bidra til å opprettholde og utvikle verdiskapingen i lokalsamfunnet.

Lokale jordbanker

Frivillige leieavtaler er selvsagt å foretrekke og gir ofte gode løsninger. Samtidig ser vi mange urasjonelle leieforhold som medfører lange transporter og krysskjøring. Det betyr unødvendige kostnader i form av slitasje og driftskostnader på maskiner og redskaper, og tapt arbeidstid som kunne vært brukt på andre ting i en kort og hektisk vekstsesong. Her tenker vi at lokale jordbanker kunne vært en god ide. En jordbank kan fungere slik at de som har jord å leie ut melder det inn til banken og at de som ønsker å leie melder sine behov dit. Banken kan ledes av et styre med representanter fra for eksempel jordeierne, faglag og kommunen. Fylkesmannen har utrednings- og tilretteleggingsmidler som kommunene kan søke for å se nærmere på en slik ordning.

Leiejord på dagsorden

For å dyrke mat til folk og fôr til husdyr må bønder ha tilstrekkelig med jordbruksarealer. Dette er helt avgjørende for ei næring som bidrar til sysselsetting, bosetting, verdiskaping og et levende kulturlandskap over hele landet. Sikker matforsyning for en stadig økende befolkning er avhengig av at dyrkbare arealer i størst mulig grad beholdes og drives– også her i nord. Å sikre arealer slik at bønder kan drive aktivt landbruk er derfor ingen særinteresse, men en samfunnssak. Fylkesmannen i Troms og Troms fylkeskommune arrangerer Arktisk Landbrukskonferanse denne uka. Her vil vi blant annet sette søkelys på problemstillinger knyttet til eiendomsstruktur og leiejord i Troms – og forhåpentligvis bidra til å komme noen skritt nærmere en løsning på disse utfordringene.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse