Annonse
AKSJONERER: Bilde fra Natur og Ungdoms aksjonscamp i Repparfjorden, Kvalsund kommune. Foto: Mina Røed/Natur og Ungdom

Natur og Ungdom har besluttet at vi vil aksjonere sivilt ulydig

Mineralnæringens planer i Nord-Norge er først og fremst en trussel mot vår felles naturarv.

Det er slående og trist hvor lavt norske politikere setter våre felles og evige naturressurser

La fjorden leve!

I et leserinnlegg i Nordlys 11. juni, under tittelen «Mineralressursene i Nord – ukjent og uutnyttet», skriver fylkesråd Line Miriam Sandberg (FrP) om de uutnyttete mineralressursene i Nord, hvor viktig mineralnæringen vil bli for Nord-Norge, og at regjeringens ja til gruvevirksomhet i Repparfjorden i Finnmark er et viktig startskudd for utviklingen av næringen.

Heller enn et startsskudd bør regjeringen, ved kommunalminister Jan Tore Sanner, sitt klarsignal være et varselskudd for alle oss som bor i Nord-Norge. Gruveselskapet «Nussir» sine planer for gruvedrift er intet annet enn en katastrofe. Gruveselskapet vil dumpe 17 lastebillass med giftig kobberavgang hver time, hvert år, 20 år framover i tid, i Repparfjorden. 

Repparfjorden har status som nasjonal laksefjord, med tilhørende Repparfjordelva som nasjonal vassdrag. Repparfjordelva regnes som en av de viktigste lakseelvene i hele Norge, med et årlig laksefiske på mellom 6 til 10 tonn. Området har stor verdi som oppholds- og vandringsområde for anadrome laksefisk. Fjorden har gode bestander av sild og hyse, og er gytefelt for kysttorsk. Det er observert marine pattedyr som spekkhogger, vågehval og nise i fjorden.

Når man dumper tonnevis med giftig avgangsmasse på 30 meters dyp er det åpenbart at konsekvensene for kretsløpet ikke er særlig positive. Det er også derfor Havforskningsinstituttet, i en høringsuttalelse fra helt tilbake i tidlig 2012, skriver ”Konsekvensutredningen viser tydelig at et fjorddeponi vil representere en alvorlig fysisk og kjemisk forurensning av fjorden (…) Å tillate slik forurensning som søknaden innebærer vil være å gå mange tiår tilbake i utslippsregime”.

Rådene fra landets viktigste faginstanser på feltet; Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning, er enstemmige i sitt nei til sjødeponi i Repparfjorden. Likevel har både kommunestyret i Kvalsund kommune og regjeringa sammen med Sentepartiet og Arbeiderpartiet, gått inn for sjødeponiet. Det er slående og trist hvor lavt flertallet av norske politikere setter våre felles og evige naturressurser.

I det tidligere nevnte leserinnlegget skriver Sandberg at ” Dagens regjering bør ta på alvor “kampen om arealene” og ikke la marginale næringer få stanse mulighetene for arbeidsplasser og utvikling i Nord.” At ledende politikere i Nord-Norge kan få seg til å skrive sånt er for meg uforståelig. Fangsten av den nå utrydningstruede kysttorsken er ikke en ”marginal næring”. Dette er en næring som har vært, er, og vil fortsette å være i framtiden, en av de viktigste årsakene til at vi har levende kystsamfunn i Norge. Fiskeressursene kan vi leve av for alltid. Da kan vi ikke ofre de for noen år med gruvedrift.

Forrige helg var 50 norske ungdommer, undertegnede inkludert, samlet til aksjonscamp i Kvalsund kommune, kommunen hvor gruvedriften er planlagt. Her øvde vi på å lenke oss fast, i tilfelle miljødirektoratet gir Nussir utslippstillatelse og gruveplanene blir iverksatt.

Natur og Ungdom har besluttet at vi vil aksjonere sivilt ulydig. Det er ikke noe vi gjør ofte, men denne saken er så absolutt viktig nok.

Repparfjorden får de aldri!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse